Bildet viser stortinget Foto: Wikimedia Commons/CC BY 2.0

SPLITTET: En undersøkelse NUPI har fått gjennomført om norske velgeres holdninger til utenrikspolitikk, avdekker til dels store forskjeller mellom de ulike partienes velgere når det gjelder hvilke saker de legger vekt på, hvordan de opplever trusselnivået mot Norge, og hva de er bekymret for.

Hva mener velgerne om norsk utenrikspolitikk?

Publisert: 30. aug. 2017

Heller ikke ved dette Stortingsvalget er utenrikspolitikk blant de viktigste valgkampsakene. NUPI har utført en undersøkelse om utenrikspolitikkens betydning for partivalg.

Denne undersøkelsen viser:

  • at utenrikspolitiske saker er ganske viktige for mange velgere og spiller en viktig rolle for partivalget til om lag 850.000 av dem.
  • at ulike partier har ulik troverdighet i utenrikspolitikken. Det betyr at utenrikspolitikk kan være en vinnersak for noen partier, men en tapersak for andre.

Det er heller ikke slik at det er enighet om alle sider ved norsk utenrikspolitikk. Tvert imot avdekker undersøkelsen til dels store forskjeller mellom de ulike partienes velgere når det gjelder hvilke saker de legger vekt på, hvordan de opplever trusselnivået mot Norge, og hva de er bekymret for.

Undersøkelsen peker også i retning av økt polarisering mellom de ulike partienes velgere – flere bedømmer for eks andre partier som lite troverdige, enn det vi fant i en tilsvarende undersøkelse i forkant av il forrige Stortingsvalg.

Om undersøkelsen:

Spørsmål utarbeidet av NUPI. Utført av SENTIO, representativt utvalg 1000 personer over 18 år fra Norge. Format: Webpanel utført i juni 2017. Feilmargin: varierer fra 1,9 prosentpoeng ved en 10/90-fordeling til 3,1 prosentpoeng ved en 50/50-fordeling.

Spiller utenrikspolitikk noen rolle for velgerne?

Nordmenn er mest opptatt av rikspolitikk. Men ganske mange er også mest opptatt av lokal politikk og internasjonal politikk:

  • 15 prosent av velgerne oppgir at de er mest opptatt av internasjonal politikk.
  • 1 av 3 velgere ønsker at utenrikspolitikken skal spille en sterkere rolle i valgkampen.
  • For 2 av 3 velgere spiller utenrikspolitikk en rolle for partivalg. Og for 1 av 4 spiller utenrikspolitikk en viktig rolle.

Les også: Utenriks høyt på dagsorden

Det er noe variasjon i dataene:

  • Unge er mer opptatt av internasjonal politikk enn eldre.
  • Fremskrittspartiet og Senterpartiets velgere er minst opptatt av internasjonal politikk, mens interessen er størst i Rødt, MDG og Venstre.
  • Utenrikspolitikk spiller en særlig viktig rolle for velgere med høy utdanning.
  • Utenrikspolitikk er lite viktig for partivalg for velgere i Frp.

Hvilke partier er troverdige i utenrikspolitikken?

Utenrikspolitikk handler også om tillit og troverdighet. I undersøkelsen har vi bedt velgerne vurdere troverdigheten til ulike norske partier i utenrikspolitiske saker.

  • Høyre og Arbeiderpartiet fremstår med høyest troverdighet i utenrikspolitikken. Deretter følger Frp, Sp, Krf. Partiene med minst troverdighet er Mdg og Sv.
  • Velgerne er ganske tilfredse med egne parti og anser at eget parti har en troverdig utenrikspolitikk.
  • Generelt vurderer partiene på høyresiden i politikken de andre partiene som lite troverdige, og omvendt. Dette har endret seg siden en tilsvarende undersøkelse i 2013, da Arbeiderpartiet og Høyre hadde ganske stor troverdighet i utenrikspolitikken også blant sine politiske motstandere.
  • I 2017 er det særlig ytterpunktene i høyre-/venstreskalaen som anser hverandre som lite troverdige. Frps velgere mener at Ap, SV, Rødt samt V er svært lite troverdige, mens SVs velgere mener at Frp, H og Krf er svært lite troverdige.
  • I tillegg ser vi i år at Ap sine velgere mener at både Frp og H er lite troverdige, og at H sine velgere mener at Ap og Sv er lite troverdige.

Det er også tendenser til spenninger innad i de politiske blokkene:

  • Det er for eksempel få av Aps velgere som mener at Sp har høy troverdighet i utenrikspolitikken, men enda færre av Sp sine velgere som mener at Ap har høy troverdighet.
  • Krfs velgere mener Frp har svært lav troverdighet i utenrikspolitikken. Det samme mener Frp sine velgere om Krf, og i enda større grad om V.

Hvilke regioner tror velgerne blir viktige for Norge i tiden som kommer?

Velgerne mener at de nære områder og tradisjonelle allierte vil bli viktig i tiden som kommer. Nesten alle tror at Europa og EU vil være viktig, deretter følger USA, Kina og asiatiske land og Russland. Mens Midtøsten, Afrika og Sør-Amerika vurderes som minst viktig.

Vurderingene har ikke endret seg siden 2013, og det er ikke stor forskjell mellom ulike velgergrupper i vurderingene. Unntakene er:

  • En stor andel av av Høyres og Arbeiderpartiets velgere tror at Europa og EU og Kina og asiatiske land blir viktig.
  • En stor andel av av Frps velgere tror at Afrika blir mindre viktig.
  • De som mener at Russland blir viktig bor særlig i Nord-Norge.

Hvilke områder innenfor utenrikspolitikken bør Norge prioritere?

Utenrikspolitikk dekker mange områder. Det er ofte ikke lett å fange opp skillelinjene, men de finnes.

For de fleste velgerne er forsvars- og sikkerhetspolitikk det høyest prioriterte utenrikspolitiske saksområdet. Deretter kommer styrking av menneskerettigheter, og freds- og forsoningspolitikken som mange mener bør prioriteres høyt i norsk utenrikspolitikk. Unntaket her er Frps velgere, som ønsker å gi lavere prioritet til de to sistnevnte områdene.

Bistandspolitikk er en nokså omstridt sak i utenrikspolitikken. Mens Mdg, SV og Krf ønsker å gi dette høy prioritet, ønsker velgerne i Frp å gi bistand en lavere prioritet.

Kvinner ønsker å gi høyere prioritet til klima- og miljøspørsmål, bistand, fred- og forsoning og FN enn menn.

Det er liten variasjon i svarene mellom ulike alders- og inntektsgrupper, og mellom ulike landsdeler.

Den sikkerhetspolitiske trusselen mot Norge

Stortingsvalget vil denne gang skje i en periode med et ganske høyt internasjonalt spenningsnivå. Undersøkelsen viser at én av fire nordmenn oppfatter at den sikkerhetspolitiske trusselen mot Norge er høy.

Den viser også at opplevelsen av trusselnivået er et politisk omstridt tema.

  • Det er særlig velgere med lav inntekt som mener trusselen mot Norge er høy
  • Frps velgere mener trusselen mot Norge er høy, mens særlig SVs velgere, i noen grad Krf og Venstres velgere, mener den er lav.

Å måle trusler er krevende metodisk, og våre spørsmål gir rom for tolkning. Vi må derfor være aktsom i hvordan vi håndterer metodiske utfordringer. Vi ba velgerne vurdere et sett med ulike mulige trusler, og vår observasjon er at velgerne vurderer truslene ulikt.

I den internasjonale undersøkelsen «Europeans Face the World Divided», gjennomført av Pew Research Center, har vi sett at velgere på høyresiden ofte vurderer hjemlige trusler som viktigere og mer presserende enn velgerne på venstresiden. Vi finner det samme i Norge.

  • Mange av Fremskrittspartiets velgere mener at terrororganisasjoner som IS utgjør en høy trussel mot Norge, mens SV, Venstre og Mdg mener det motsatte.
  • Velgerne til Mdg, Venstre, SV og Krf anser globale klimaendringer som en alvorlig trussel. Dette er Frps velgere uenige i.
  • Mange av Frp sine velgere trekker frem flyktninger og migranter som en trussel mot Norge, mens velgerne fra Rødt og SV fremhever at dette ikke utgjør en trussel. Disse velgerne mener derimot nasjonalisme og populisme i Europa og USA er en alvorlig trussel mot Norge.

Også i spørsmålet om hvordan sikkerhetspolitiske trusler skal håndteres er det forskjeller. I arbeidet med sikkerhetspolitiske trusler mener flest velgere at Norge bør samarbeide tettere med europeiske land og EU, deretter med USA og NATO. Svært få mener Norge bør løse de sikkerhetspolitiske oppgavene sine selv.

Det er også ulikheter mellom partiene. Mens velgerne til Sp og Rødt fi større grad fremhever samarbeid med de nordiske landene, legger velgerne til Ap og V større vekt på Europa og EU, mens Frp sine velgere særlig trekker frem USA og NATO.

Velferd eller sikkerhet?

Vi kan velge å bruke mer penger på sikkerhet eller velferd i Norge.

Her er det partipolitiske skillelinjer:

  • En ganske stor andel av Høyres og Frps velgere mener vi bør bruke mer på sikkerhet.
  • En ganske stor andel av Rødt, SV og Ap sine velgere mener vi bør bruke mer på velferd.

Norges rolle i verden

De fleste velgerne mener at Norges rolle stort sett er uforandret de siste ti-årene, men noen variasjoner finnes:

  • Det er en lav andel av Sps velgere som mener Norge spiller en viktigere nå enn før.
  • Krfs og Aps velgere er de som i størst grad synes Norges rolle i verden har blitt viktigere

I en sammenlignbar undersøkelse i regi av Pew Research Center ble det samme spørsmålet også undersøkt i en rekke land i Europa. Der fant man at en rekke europeiske land har en synkende tro på eget lands rolle sammenlignet med et tiår siden. Unntaket er tyskere og polakker, der en stor andel mener deres land er blitt mer viktig. Sammenlignet med de andre europeiske landene er det få nordmenn som mener at Norges rolle er svekket.