Photo: Eleanor Church/CAFOD/Creative Commons/CC BY-NC-ND 2.0

VED FRONTEN: Sabita Niswas leier ei kvinnegruppe i Mongla - ein landsby i Bangladesh som er svært utsett for effektane av klimaendringane. Avlingane hennar står konstant i fare for å bli rive bort av flaum, og sjøvatn har gjort jorda salt og ufruktbar. Klimaendringar kan kome til å tvinge millionar i Asia til å forlate heimane sine.

Korleis kan Sørøst-Asia møte klimaendringane?

Publisert: 6. nov. 2017

Forskarar har studert konsekvensane klimaendringar har for internasjonale forhold.

Klimaendringar og forsøk på å redusere dei medfører både store risikoar og moglegheiter for internasjonale forhold.

Sørøst-Asias sin geografi er kompleks, med fleirfaldige øygrupper, langstrakte kystlinjer, innfløkte grenser og mektige naboar. Dermed er det spesielt stor sannsyn for at klimaendringar påverkar forholdet mellom statar i regionen.

- Alvorlege problem

I ein ny og omfattande rapport har 23 forskarar frå 10 ASAN-land og NUPI frå Noreg studert kvifor og korleis klimaendringar kan få store konsekvensar for internasjonale forhold i Sørøst-Asia, og kanskje viktigast: Korleis den regionale organisasjonen ASEAN (Association of Southeast Asian Nations) og dei 10 medlemslanda bør møte desse utfordringane. Rapporten har fått tittelen Impact Climate Change on ASEAN International Affairs: Risk and Opportunity Multiplier, og du kan lese den her.

  • Sjå faktaboks for forskarane sine viktigaste tilrådingar til ASEAN

Global Climate Risk Index viser at fire fire av dei ti landa i verda som er hardast ramma av klimaendringar i Sørøst-Asia, nærmare bestemt Myanmar, Filippinane, Thailand og Vietnam.

- Fleire byer med over ein million innbyggjarar ligg i område der elvemunningar møter havet sitt tidevatn. Kraftig nedbør, stigande havnivå og stormflo kan derfor føre til alvorlege problem i Sørøst-Asia, seier fyrsteforfattar og Forsker I ved NUPI, Indra Øverland.

Fleire klimaflyktningar

Eitt eksempel Øverland trekkjer fram for å forklare korleis klimaendringar kan påverke internasjonale forhold i Sørøst-Asia, er migrasjon frå område som ligg lavt i regionen og land omkring.

I 2015 flykta tusenvis av rohingyaer i båtar, til ulike land i Asia. Sjølv om migrasjonskrisa ikkje var grunna klimaendringar, illustrerer den korleis mellomstatlege forhold kan utvikle seg til å bli spente når klimaendringane tvingar tusenar - kanskje millionar - av menneske i regionen til å forlate heimane sine.

- Mange land var nølande til å hjelpe dei muslimske båtflyktningane ved å ta dei inn, og dialogen mellom landa i regionen - særleg mellom dei med muslimsk majoritetsbefolkning og dei med ikkje-muslimsk majoritetsbefolkning - var ikkje enkle, forklarer Øverland, og fortset:

- Bangladesh er ei av den rikaste og tettast befolka i verda land, og ligg i tillegg lavt. Landet kan bli ei kjelde til auka migrasjon til Myanmar og andre medlemsstatar i ASEAN Dette kan også gi meir merksemd til skiljet mellom statar med muslimsk majoritetsbefolkning og ikkje-muslimsk majoritetsbefolkning i ASEAN, meir enn kva migrasjonskrisa i 2015  gjorde.

Tilrådingar for framtida

Ei viktig utfordring forfattarane av rapporten understrekar, er at trass i dei positive haldningane til klimaendringsarbeid, har dei fleste ASEAN-medlemsstatane enno ikkje påteken seg framståande rollar i arbeidet med internasjonal klima-policy.

«Eit resultat av dette er at dei blir mottakarar heller enn skaparar av internasjonal klimapolitikk. ASEAN kan både tape og vinne, gitt kvarvidt dei følgjer opp eller ikkje følgjer opp medlemsstatane på klimasaker, og gitt om medlemsstatane lukkast eller ikkje i å møte sine eigne nasjonalt fastsette klimabidrag (NDCs/national determined contributions). ASEAN sitt sekretariat kan oppfylle ein viktig funksjon ved å skape lagkjensle rundt framdrifta for desse. ASEAN kan også formulere regionalt fastsette bidrag (RDC) ved å samle dei ulike statanes bidrag,» foreslår forfattarene i eit utvida sammendrag av rapporten.

Vidare foreslår forskarane å satse på menneske med kunnskap innan klimafeltet:

«ASEAN opplever kanskje problem knytte til kollektiv handling når det kjem til internasjonal klima-policy: Medlemsstatane ser til ASEAN for at organisasjonen skal ta ei sterkare rolle, mens sekretariatet i ASEAN ser til medlemsstatane for at dei skal ta leiarrolla og gi klare signal. Eit fyrste steig mot å løyse dette, kan vere at ASEAN sitt sekretariat utvidar og styrkjer staben sin på området klima-policy - noko som vil føresetje finansiering og kapasitetsbygging.