Russlands grenser

Helge Blakkisrud er forsker og leder for NUPIs forskergruppe for Russland, Eurasia og Arktis. Han jobber blant annet med prosjektet «Neoruss» som er støttet av Norges Forskningsråd.

Prosjektet tar for seg nasjonsbygging og nasjonalisme i dagens Russland. En internasjonal forskergruppe har gjennomført to store spørreundersøkelser om russernes forståelse av egen identitet og oppfatning av hvor den russiske statens «naturlige» grenser bør gå. Den første av disse ble gjennomført i 2013. I lys av Russlands annektering av Krim ble det gjort en oppfølgingsundersøkelse i 2014.

Internasjonalt samarbeid

En av bidragsyterne til prosjektet er Mikhail Alexseev, professor i statsvitenskap ved San Diego State University i California. Han har jobbet mye med immigrasjon og politiske konflikter knyttet til etnisitet etter Sovjetunionens fall. I tilknytning til Neoruss-prosjektet har han sett på hvordan ulike etniske grupper i Russland forholder seg til dagens grenser. Et flertall av de spurte støttet både før og etter annekteringen av Krim status quo, altså et Russland som skulle bestå innenfor de nåværende grensene.

De mest overraskende funnene til Alexseev er, i følge Blakkisrud, at minoritetene i Russland er overrepresentert blant dem som ønsker å utvide landets grenser, mens russerne selv er overrepresentert igruppen som vil krympe statens størrelse.

En slavisk union?     

Ukrainere og hviterussere i Russland er overrepresentert blant dem som ønsker å skape en ny, slavisk union, det vil si en utvidelse av Russland som omfatter hele eller deler av Hviterussland og Ukraina.

Tatarer, kasakher, kirgisere og andre ikke-slaviske minoriteter er overrepresentert blant dem som ønsker at grensene skal sammenfalle med de gamle sovjetiske, det Alexseev i undersøkelsen omtaler som «Sovjet 2.0».

Etniske russere er derimot tilbøyelige til å ville kvitte seg med de muslimsk-befolkede republikkene i Nord-Kaukasus for å få et mer etnisk homogent russisk Russland.  

Endret etter Krimkrisen

Hvordan endret situasjonen i Ukraina den befolkningens syn på egne landegrenser? Alexseev finner bred støtte blant både russere og de etniske minoritetene for Putins politikk vedrørende Ukraina. Men det er ikke nødvendigvis noen støtte for videre territoriell ekspansjon. Tvert imot indikerer funn fra undersøkelsen gjennomført i 2014 at antall russere som støtter dette  har gått ned etter annekteringen av Krim. 

Høsten 2014 var det nærmere ti prosent flere som ville beholde de russiske grensene som de var, enn før annekteringen av Krim i mars samme år.

- Krim representerer et unntak, argumenterer Alexseev. Selv om de ulike etniske gruppene i Russland har ulike ønsker, fikk alle grupper som ønsker en endring av statsgrensene delvis tilfredsstilt sine ønsker gjennom annekteringen av Krim.

Gitt at folkeflertallet på Krim er etniske russere, fikk russerne en sterkere posisjon etter annekteringen. For den delen av den ukrainske minoriteten i Russland som ønsker en slavisk union, bidro annekteringen delvis til å realisere dette. For gruppen som ønsker å opprette et Sovjet 2.0 kan dette sees som et første steg på veien.

- Selv om støtten til Putin rundt annekteringen av Krim nærmest var unison, tyder tallene fra 2014 på at det er et flertall i den russiske befolkningen som er imot en videre utvidelse av den russiske staten, sier Blakkisrud.