Ulf Sverdrup
Contactinfo and files
Summary
Ulf Sverdrup was the Director of the Norwegian Institute of International Affairs (NUPI) from 2011 to 2023.
Sverdrup led a government appointed commission on the long-term perspectives for the Norwegian Government Pension Fund Global, and he was the Head of the Secretariat for the Official Norwegian Europe Review (NOU 2012:2.)
Sverdrup published extensively on various topics in international politics, with a particular emphasis on European affairs and Norwegian foreign policy.
Expertise
Education
2000 Dr. polit, Arena/Department of political science, University of Oslo
1993 Cand. polit, University of Bergen
Work Experience
2011-2023 Director, NUPI
2010-2011 Head of the Secretariat for the Official Norwegian Europe Review (NOU 2012:2)
2000-2011 Research professor at ARENA, Centre for European Studies, at the University of Oslo
2008-2010 Professor at BI
Aktivitet
Filter
Clear all filters
CANCELLED: 30 years of diplomatic relations between the Republic of Croatia and the Kingdom of Norway
The Croatian and Norwegian Foreign Ministers will meet at NUPI to take a closer look at the importance of the diplomatic relations between the two countries.
Law of the Sea in the Eastern Mediterranean
We are very happy to welcome The Foreign Minister of Greece, Mr Nikolaos Dendias on 16 February, where he will talk about the Law of the Sea in the Aegean Sea and the Eastern Mediterranean.
EUs grønne giv – implikasjoner for norsk europapolitikk
EU lanserte mot slutten av 2019 European Green Deal. Dette er en klimastrategi for å nå målene i Parisavtalen, men også en økonomisk vekststrategi, og forventes å definere EUs sentrale prioriteringer i årene fremover. Hvordan vil dette påvirke Norge, og norsk europapolitikk? En ny NUPI-rapport, forsøker å gi svar. Norge er tett koblet til EU via EØS avtalen og en lang rekke andre avtaler, herunder Klimaavtalen som definerer rammene for norsk klimapolitikk frem mot 2030. Når EU endrer sine mål og sin virkemåte, så vil dette også påvirke Norge i stor grad. Noen sentrale observasjoner i rapporten er at: • Det er en spenning i Norge mellom energipolitikken i form av fortsatt olje- og gassproduksjon, på den ene siden, og ambisiøse klimamål, på den andre. EUs grønne giv løfter klimapolitikken til politikkens elitedivisjon og kan gjøre det mer krevende å håndtere denne spenningen. Tradisjonelle allierte i EU - som Sverige og Danmark - har f.eks et annet syn på gass som del av løsningen enn det Norge har. • Grønn Giv innebærer at EU utvikler nye regler med potensielt stor betydning for Norge, men det forvaltningsmessige oppsettet for vurdering og håndtering av nye EU regler i Norge er ikke tilpasset en slik økning i volumet på nye regler. • Grønn giv er "sektorovergripende" og trekker EU Kommisjonen i retning av større integrasjon på tvers av ulike saksfelt. Norsk forvaltning er imidlertid definert av et sektor-prinsipp. Dette innebærer en betydelig økning av behovet for koordinering på tvers av ulike departementer og etater i Norge. • Fordi Norge står utenfor EU, har Norge størst mulighet til å påvirke innretting på nye regler og tiltak tidlig i prosessen, gjennom deltakelse i ekspertgrupper i en forberedende fase. Tempoet og omfanget av nye regler som nå utarbeides gjør dette arbeidet krevende. • Grønn giv innebærer en serie med endringer som potensielt griper inn i eksisterende konfliktlinjer i norsk politikk knyttet til EØS og suverenitetsavståelse. • Det er behov for økt kunnskap og dialog mellom forvaltningen, næringslivet, akademia og sivilt samfunn om hvilke muligheter og utfordringer EUs grønne giv innebærer. Et "grønn giv forum" kan være nyttig for å sikre at ulike norske aktører utnytter de muligheter som ligger i EUs grønne giv. • Grønn giv viser at EØS avtalen har sine begrensninger som det sentrale tilkoblingspunktet til EU. En mer institusjonalisert dialog på øverste politiske nivå mellom Norge og EU vil kunne bidra til å bøte på disse utfordringene. Rapporten er finansiert av Utenriksdepartementet.
New Nordic-Baltic Network on Climate, Peace and Security Established
Protection of critical infrastructure in Norway and the three Baltic states: similarities and differences
The issue of protection of critical infrastructure has been put higher on the national and international agendas by several recent international and national developments.
The evolving security landscape of northern Europe
Speech about Nordic-Baltic security and defence challenges.
The UN Security Council, Afghanistan and Norway
KRONIKK: Når blir akademisk samarbeid sikkerhetspolitisk risiko?
Mekanismer for screening av utenlandske investeringer. Oversikt over et utvalg land
Etter tusenårsskiftet har åpne økonomier i økende takt satt i gang prosesser for å vurdere risikoen av utenlandsinvesteringer. Bakgrunnen for dette er økende grad av investeringer fra mindre transparente økonomier, frykt for svekket konkurranse blant internasjonale aktører, samt teknologiske endringer som kan gjøre stater mer utsatte. Dette har blant annet fått EU til å vedta en regulering som etablerer et rammeverk for screeningmekanismer (Regulation (EU) 2019/452). Utviklingen de seneste årene - og særlig i løpet av COVID-19 pandemien - er at slike mekanismer ekspanderer, blir mer detaljerte og permanente, og omfatter større deler av økonomien, med lavere terskelkriterier og dermed et økende antall transaksjoner som screenes.
A Governance and Risk Inventory for a Changing Arctic
In this chapter, Elana Wilson Rowe, Ulf Sverdrup, Karsten Friis, Geir Hønneland, and Mike Sfraga caution against viewing trends of conflict and cooperation in the Arctic in binary terms. While the US and Europe are determined to confront malign activity in the region, all sides continue to “demonstrate a commitment to cooperation and joint solutions to common challenges.” After reviewing the key factors and drivers supporting and challenging stability in the Arctic, the authors remind us that “cooperation in conflict” has long been the norm in the region, allowing cooperative governance to progress despite the enduring NATO-Russia military rivalry. Ongoing dialogue in the region – essential for addressing the regional and global implications of climate change – is poorly served by focussing on “narratives or practices of strategic competition alone.” To avoid “political tipping points” beyond which cooperation will become too difficult, the authors call on policymakers to be more proactive in how they address emerging governance challenges related to security and economic development.