Ulf Sverdrup
Contactinfo and files
Summary
Ulf Sverdrup was the Director of the Norwegian Institute of International Affairs (NUPI) from 2011 to 2023.
Sverdrup led a government appointed commission on the long-term perspectives for the Norwegian Government Pension Fund Global, and he was the Head of the Secretariat for the Official Norwegian Europe Review (NOU 2012:2.)
Sverdrup published extensively on various topics in international politics, with a particular emphasis on European affairs and Norwegian foreign policy.
Expertise
Education
2000 Dr. polit, Arena/Department of political science, University of Oslo
1993 Cand. polit, University of Bergen
Work Experience
2011-2023 Director, NUPI
2010-2011 Head of the Secretariat for the Official Norwegian Europe Review (NOU 2012:2)
2000-2011 Research professor at ARENA, Centre for European Studies, at the University of Oslo
2008-2010 Professor at BI
Aktivitet
Filter
Clear all filters
NATO – an alliance for the future?
NATO is currently facing new and major challenges in today’s security environment. How well is the alliance prepared and equipped to meet these challenges?
Hvor går nordisk samarbeid?
I en tid med geopolitiske omveltninger snakker Nordens regjeringer med fornyet kraft om nordisk samarbeid. Men stopper det med fine ord, eller følges visjonene opp av konkrete handlinger?
Transatlantisk trøbbel. Europa og USA orker ikke lengre å skjule spenningene.
Sikkerhetskonferansen i München har tradisjonelt vært stedet for å dyrke det transatlantiske samarbeidet. Årets versjon var derfor et deprimerende skue. Avstanden mellom Europa og USA har lenge vært stor, men nå orket ingen lengre å legge skjul på spenningene og misnøyen. Visepresident Mike Pence var av en annen mening. Hans tale var skarp og formanende. Han skrøt av USAs økonomiske, militære og teknologiske styrke. Han hadde noen positive formuleringer om Nato. Men mellom linjene sto det: enten er dere med oss, eller så er dere mot oss. Og for øvrig, dersom det transatlantiske samarbeidet skulle ryke, er ikke det USAs problem, det er Europas. Amerikanerne fremsatte en lang kravliste: At alle Nato land snarlig oppnår toprosentmålet i Nato og at de også når målet om å øke sine investeringer og anskaffelser til 20 prosent. At allierte skal avvise North Stream 2 og heller kjøpe amerikansk lng-gass. At allierte ikke kjøper teknologi fra Huawei, og at man ikke gjør seg sårbar i forhold til kritisk infrastruktur. At Europa trekker seg fra Iran-avtalen og blir med i presset på Iran, og at Europa avstår fra å «undergrave» USAs politikk i Midtøsten. At Europa øker presset på Nord-Korea og Venezuela, samt at Europa tar sin del av opprydningen og gjenoppbyggingen i Syria. Samtidig snakket Pence lite om det som opptar mange i Europa, som for eksempel Russland, klima, migrasjon, reformer i internasjonale institusjoner og så videre, og han sa intet som kunne redusere den fornyede usikkerheten om en forsterket handelskonflikt mellom Europa og USA. Det nye formen for amerikansk lederskap besto derfor i å formane og diktere andre. Det var i beste fall et motsetningsfylt budskap, han dyrket egen suverenitet og «America first», men ville samtidig ikke at andre skal utøve sin. At det kunne være i USAs egeninteresse å samarbeide med Europa virket fremmed. Å lede gjennom eksempel, gjennom inklusjon, eller på grunnlag av felles verdier eller institusjoner syntes også forlatt. Budskapet ble formidlet, men det traff ikke. I forkant var det vage håp. Europa ønsket forsikringer om at USA under president Donald Trump fortsatt var forpliktet til samarbeid, og at de så på Europa som alliert med respekt og verdi. USA hadde også varslet at de ville delta med en rekordstor delegasjon. Den tyske forsvarsministeren innledet med å si det USA ønsket å høre, nemlig at Europa burde og ville bidra mer i Nato, men hun minnet samtidig om betydningen av verdifellesskap, og behovet for at det var en rimelighet og rettferdighet, også når det gjelder beslutningstaking.
Norges nye Kina-strategi kan komme fra Brussel
Bare hvis Europa står sammen kan man ha tilstrekkelig makt til å motstå press fra Kina.
Ten Years On: Reassessing the Stoltenberg Report on Nordic Cooperation
Ten years ago, the report ‘Nordic cooperation on foreign and security policy’ was presented to the Nordic foreign ministers at an extraordinary meeting in Oslo, Norway. Penned and fronted by Norway’s former foreign minister Thorvald Stoltenberg, the report proposed thirteen ways in which Nordic cooperation in the foreign and security domain could be formalized and strengthened. Generally well-received in the Nordic capitals, today, the report is regularly referred to in assessments of Nordic foreign and security cooperation, or when Nordic heads of government meet in public to discuss past and future accomplishments.
Breakfast seminar: Diplomacy at work in turbulent times
How do you negotiate with difficult partners? This is what Ambassador Chris Hill will talk about when he visits NUPI on 14 May.
Poland and Norway – strategic partnership in the making?
In 2019 Poland marks 20th anniversary of its membership in NATO as well as 15th anniversary of its membership in the EU. This year Poland will also mark 100 years since the establishment of diplomatic relations with Norway. What are Poland’s foreign and security policy priorities in the time to come? And how are Poland’s relations with Norway going to develop in years to come?
China’s Evolving Industrial Policies – what does it mean for us?
Some welcome Chinese investments in Europe with open arms, others see it as a threat to national security. Matthew Ferchen visits NUPI to talk about what China's investment policy means for Europe.
Improving Future Ocean Governance – Governance of Global Goods in an Age of Global Shifts
Japan’s G20 presidency in 2019 will take the lead in promoting environmentally sustainable economic growth and the UN Sustainable Development Goals (SDGs). As a gathering of coastal states, under Japan’s presidency the G20 will specifically work to reduce marine plastic pollution and support marine biodiversity. This policy paper highlights how oceans are governed spaces and points to the key role of the oceans in realizing the SDGs. We argue that the G20 can and should play an important role in addressing major governance gaps in ensuring the sustainable management of oceans. Recognizing that there are increased geopolitical tensions, and that we do indeed already have comprehensive multi-level governance systems in place to handle many aspects of the growing ‘blue economy’ and avoiding the tragedy of the commons, the G20 should primarily stress the need for full and effective implementation of existing instruments and measures at the national, regional and global levels and increased consistency across levels of governance. This would effectively address many of the challenges and make use of the opportunities of the oceans. However, the rapidly moving horizon of technological development and insufficient progress in mitigating global climate change represent new governance challenges that require renewed effort and innovative thinking for a sustainable future for the oceans. This policy paper provides recommendations as to how G20 states can: consolidate their own capacity and assist non-G20 states in taking responsibility for strengthening marine science and implementation of existing regulatory frameworks, exercise innovative global and regional leadership to address emerging opportunities and associated governance challenges and facilitate the meaningful involvement of the private sector and the public in ensuring a collective governance order around oceans.
Desinformasjon virker
(Available in Norwegian only): Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss, skriver Ulf Sverdrup i denne DN-kronikken.