Gir inntrykk av «business as usual» i Arktis

24. februar 2022 invaderte Russland Ukraina. Forholdet mellom Russland og Vesten har ikke vært dårligere siden Den kalde krigen. Det fikk også konsekvenser i Arktis, der Russland hadde formannskapet i Arktisk råd, som i tillegg til landet selv består av sju vestlige stater. De vestlige statene sørget for å sette arbeidet i rådet på pause frem til Norge tok over formannskapet i fjor.

Svært viktig region for sikkerhet

– Vi var nysgjerrige på om det var en endring i omtalen av Arktis. Man kunne tenke seg at omtalen endret seg fra å se Arktis som et område for samarbeid, til et større fokus på konflikt. En annen forventning var at det skulle være mer fokus på den såkalte «pausen» i arbeidet til Arktisk Råd, forklarer seniorforsker Natalia Moen-Larsen (NUPI).

Sammen med seniorforsker Kristian Lundby-Gjerde har hun som en del av NUPI-prosjektet ArcPres skrevet forskningsnotatet Changing or frozen narratives? The Arctic in Russian media and expert commentary, 2021–2022, som ser nærmere på måten Arktis og Arktisk råd blir omtalt på i Russland i kjølvannet av krigen.

– President Vladimir Putin har kalt Arktis for Russlands viktigste region, og det har vært en prioritet å løse sosioøkonomiske utfordringer. Videre er regionen viktig for Russlands økonomi. Arktis er også en region Russland deler med en rekke NATO-land og der man finner Nordflåten og Russlands strategiske atomvåpen. Dermed er regionen også svært viktig i sikkerhetssammenheng, sier Moen-Larsen. 

Avisleserne ble avledet

Forskerne har sett nærmere på omtalen i den myndighetskontrollerte avisen Rossiiskaja gazeta, samt ekspertanalyser publisert av Russian International Affairs Council og tidsskriftet Russia in Global Affairs.

–  Vi fant at mesteparten av dekningen i avisen dreide seg om interne russiske forhold og ikke utenrikspolitikk. Avisen var opptatt av å fremstille situasjonen i Arktis som «business as usual». I den grad endring var nevnt, var det med kobling til vestlige sanksjoner, og omtalen av disse sanksjonene sa ikke noe om at årsaken til dem var krigen i Ukraina. Med andre ord ble russiske avislesere avledet fra å se en større sammenheng mellom endringer i relasjonen mellom Russland og Vesten og den såkalte «spesialoperasjonen» i Ukraina, sier Moen-Larsen.

Rossijskaja gazeta er et offisielt publiseringsorgan for russiske myndigheter.

–  Dermed vil ikke kritikk av egne myndigheter være høyt på agendaen for journalistene i akkurat denne avisen. Det finnes andre aviser i Russland som ikke eies av myndighetene, og der rommet for kritikk har vært større. Etter fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022 har det imidlertid kommet på plass et strengt sensurlovverk i Russland som begrenser hva som kan sies i russiske massemedia.

Lite optimisme

I ekspertanalysene forskerne så nærmere på, var tema sikkerhet mer fremtredende, enn i avisen.

–  Det har å gjøre med hvem som tenkes å være leseren av tekstene. Avisartikler er rettet mot et relativt bredt russisk publikum mens ekspertanalysene er rettet mot spesialiserte miljøer av politiske eksperter i Russland og i utlandet. Fokuset for ekspertanalysene er dermed Arktis som et felt i internasjonale relasjoner og sikkerhet er en viktig del av dette feltet, sier Moen-Larsen.

Hun forklarer at Russlands offisielle linje er at de ikke ser noen utfordringer i Arktis som bør løses militært, men kommer til å reagere på økt NATO-aktivitet i regionen.

–  Nå som sikkerhetssituasjonen i Arktis er i ferd med å endre seg gjennom Finlands og Sveriges medlemskap i NATO, øker også konfliktpotensialet i regionen sett fra Russland. Når Sverige blir med i NATO kommer Russland til å være den eneste arktiske staten som ikke er et NATO-medlemsland.

Så hvordan ser samarbeidet med Vesten i Arktis ut fra Russlands side nå?

– Det er lite optimisme for fremtidsutsiktene for samarbeidet med Vesten i Arktis. Vestlige land har etter 2022 blitt omdøpt til «uvennlige land», og sanksjoner blir omtalt som «uvennlige handlinger». Den underliggende påstanden både i avisen og fra ekspertmiljøene er at Russland må klare seg på egenhånd, og vil lykkes med dette, og at når interessene sammenfaller vil Russland samarbeide med «vennlige» land som Kina og India, avslutter Moen-Larsen.