Forsker
Elana Wilson Rowe
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Elana Wilson Rowe er forsker I på NUPI.
Hun har doktorgrad i geografi og polarstudier fra University of Cambridge (2006). Rowes ekspertområder inkluderer internasjonale relasjoner i Arktis, global styring, klimapolitikk og russisk utenriks- og nordområdepolitikk.
Du finner fulltekstversjoner av Rowes arbeid på Academia og Research Gate.
Ekspertise
Utdanning
2002-2006 PhD., geografi, University of Cambridge, Cambridge, UK
2001-2002 M. Phil., geografi, University of Cambridge, Cambridge, UK
1997-2001 B.A., Geografi/russisk, Middlebury College, Vermont, USA
Arbeidserfaring
2010- Professor II ved Nord universitet
2006- Seniorforsker/Forsker I, NUPI
2002-2006 Hjelpelærer/veileder, Institutt for Geografi, University of Cambridge, Cambridge, UK
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreRed Arctic? Affective Geopolitics and the 2007 Russian Flag-planting Incident in the Central Arctic Ocean
This chapter discusses visual representation and Arctic geopolitics, exploring how the image of the flag planted on the Arctic seabed by Russia has persisted as a core visual image of Arctic politics. Using Google Image Search, we compare the pervasiveness of this image with a small selectin of potential image-events of the Arctic, representing different storylines of Arctic politics, and find that they remain comparatively marginal. The chapter considers why the flag-planting image remains so central to Arctic geopolitics by briefly discussion reception and re-use of the flag-planting image in Canada, Russia and the United States.
A Governance and Risk Inventory for a Changing Arctic
Elana Wilson Rowe, Ulf Sverdrup, Karsten Friis, Geir Hønneland og Mike Sfraga advarer i dette kapitlet mot å anse konflikt- og samarbeidstrender i Arktis som binære termer. Mens USA og Europa bestemt vil konfrontere ondsinnet aktivitet i regionen, fortsetter alle parter med å ‘vise forpliktelse til samarbeid og felles løsninger på felles utfordringer’. I dette kapitlet går forfatterne gjennom faktorer og drivere som støtter og utfordrer stabiliteten i Arktis. De minner om at ‘samarbeid i konflikt’ lenge har vært normen i regionen, noe som har gjort det mulig for samarbeidsstyring å utvikle seg trass militær rivalisering mellom NATO og Russland. Å fokusere på ‘narrativer eller praksiser rundt strategisk konkurranse alene’ er lite hensiktsmessig for pågående dialog i regionen, noe som er essensielt for å ta opp regionale og globale implikasjoner av klimaendringer. Forfatterne oppfordrer policymakere til å være mer proaktive i hvordan de tar opp fremvoksende styringsutfordringer knyttet til utfordringer innen sikkerhet og økonomisk utvikling, for å unngå ‘politiske vippepunkter’ som kan gjøre samarbeid vanskeligere.