Forsker
Kristin Fjæstad
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Kristin Fjæstad er seniorforsker og leder for Forskningsgruppen for Russland, Asia og internasjonal handel ved NUPI.
Fra august 2020 har Fjæstad en post-dok på LORAX-prosjektet. Her vil hun jobbe med casestudiet av Kaspihavet og studere hvordan og av hvem Kaspihavet blir definert som et regionalt økosystem.
Fjæstad har doktorgrad i internasjonale relasjoner fra Universitet i St Andrews (2020). Doktorgraden studerer Kasakhstans overgang fra mottaker til giver av utviklingshjelp og bistand, og diskuterer hvordan identitetsbygging er en viktig del av bistandspolitikken for Kasakhstan.
Fjæstads forskningsinteresser er global utvikling og bistand som utenrikspolitikk, samt identitetsbygging, utenrikspolitikk og statsdannelse i det tidligere Sovjetunionen, særlig i Sentral-Asia.
Ekspertise
Utdanning
2020 PhD, International Relations, University of St Andrews
2010 Mastergrad i utviklingsstudier, School of Oriental and African Studies, London
2008 Bachelor i økonomi, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2020- Gruppeleder, RAIT
2020- Seniorforsker, NUPI
2013-2020 Forsker/doktorgradsstudent, NUPI
2011-2013 Vitenskapelig assistent, NUPI
2011 Lærer og forsker, OSSE-akademiet i Bisjkek
2010-2011 Internship/mediekonsulent, International Media Support (IMS), Danmark
2008 Praktikant, Norges ambassade i Baku, Aserbajdsjan
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Forskningsgruppen for Russland, Asia og internasjonal handel
Forskningsgruppen for Russland, Asia og internasjonal handel
Russlandskonferansen 2021
Årets Russlandskonferanse vil vise fram breidda av norsk Russlandsforskning. Utanriksminister Anniken Huitfeldt held opningsinnlegget.
Kasakhstans reformer og global pandemi: resultat og utfordringar
Covid-19 har ført til global økonomisk kollaps, men korleis har pandemien påverka Kasakhstan og dei andre landa i Sentral-Asia?
Russia and Europe in memory wars
Russland og Europa befinner seg i en konflikt om hvordan man skal forstå historien. Denne situasjonen kan betegnes som en «minnekrig». Hvordan skjedde dette? Finnes det en vei ut av denne konflikten? For å svare på disse spørsmålene tar denne rapporten for seg dynamikken i historiepolitikken i Europa, og ser deretter nærmere på russisk historiepolitikk.
Generation Putin: Values, orientations and political participation
Våren 2017 tok mange unge russere til gatene i byer som Moskva og St. Petersburg for å protestere mot myndighetene. Generasjonen av russere som har vokst opp under Putins nå snart 20 år ved makten, den såkalte «Putin-generasjonen», har siden dette vært gjenstand for mye oppmerksomhet, i Russland så vel som internasjonalt. Levada-senteret, et uavhengig forskningsinstitutt i Moskva, har gjennomført kvantitative og kvalitative sosiologiske studier med sikte på å finne ut hvorvidt og hvordan disse unge russerne skiller seg fra de eldre generasjonene. Med utgangspunkt i data fra spørreundersøkelser og fokusgrupper presenterer denne rapporten de viktigste forskjellene.
Russian Public Opinion and the Confrontation with the West
What do most Russians think about President Putin, the policies of the Kremlin and the West? Is Russia on the right track? How do Russians view the future? President Vladimir Putin has, since he was elected in 2000, scored high in public opinion polls. After the Russian annexation of Crimea in 2014 the polls reached new heights with support from nearly 90 % of the population. However, after the announcement of a comprehensive pension reform in summer 2018, the support decreased. In this working paper, Lev Gudkov provides an overview of how the Russians see the West, Ukraine and the politics of the Kremlin, and how the public opinion on these issues have changed over time. The working paper is based on the regular public opinion polls carried out by the Levada Centre since 2003.
The Lorax Project: Understanding Ecosystemic Politics (LORAX)
Deler regional politikk rundt økosystemer som krysser landegrenser viktige likheter? Og er det spesielle trekk som skiller denne regionale politikken fra global politikk?...
The Russian political system in transition: Scenarios for power transfer
In the aftermath of the March 2018 presidential elections, the Russian political system is preparing for – indeed, already entering – the next phase of its development: the transition of power. This inevitable, but still unmentionable, transition is the topic of topics in the minds of Russia’s political elites, and is made all the more pertinent by the fact that the acting members of the decision-making class cannot discuss it openly. What is the constitutional framework around this political situation? Is there indeed a problem of succession, or, more broadly, of stability in the transition of power? What lessons could be drawn from other political regimes that resemble the Russian system? What are the possible scenarios for the transition of power? What are the positive and negative sides, feasibility and possible consequences of these scenarios? These are the questions this working paper seeks to address.