Forsker
Kristin Haugevik
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Kristin Haugevik er forsker 1 i Forskningsgruppen for global orden og diplomati. Haugevik har doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet I Oslo (2014). På NUPI jobber hun særlig med internasjonalt diplomati, mellomstatlig samarbeid, europeiske og transatlantiske relasjoner og norsk, nordisk og britisk utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Kristin er sjefsredaktør i tidsskriftet Cooperation and Conflict, 2023-2027.
Utvalgte vitenskapelige publikasjoner:
- 2022: United clubs of Europe: Informal differentiation and the social ordering of intra-EU diplomacy. Cooperation and Conflict (Online First).
- 2021: Reputation Crisis Management and the State: Theorising Containment as Diplomatic Mode (m/Cecilie Basberg Neumann). European Journal of International Relations, 27 (3), 708-729.
- 2020: The Nordic Balance Revisited: Differentiation and the Foreign Policy Repertoires of the Nordic States (m/Ole Jacob Sending). Politics and Governance, 8 (4), 441-450.
- 2020: Staten, barnevernet og utenrikspolitikken. Fra indre anliggende til internasjonal konfliktsone (m/Cecilie Basberg Neumann) Nytt Norsk Tidsskrift 37 (1), 5-18.
- 2019: Kith, kin and inter-state relations: International politics as family life. I Haugevik, Kristin & Iver B. Neumann (Eds) Kinship in International Relations. Routledge.
- 2019: Kinship in International Relations: Introduction and framework. I Haugevik, Kristin & Iver B. Neumann (Eds) Kinship in International Relations. Routledge (m/Iver B. Neumann & Jon Harald Sande Lie)
- 2018: Special Relationships in World Politics: Inter-State Friendship and Diplomacy After the Second World War (monografi). Routledge.
- 2018: Parental Child Abduction and the State: Identity, Diplomacy and the Duty of Care, The Hague Journal of Diplomacy, 13, 1-21.
- 2017: Diplomacy through the back door: Norway and the bilateral route to EU decision-making. Global Affairs, 3(3), 277-291.
- 2017: Autonomy or integration? Small-state responses to a changing European security landscape. Global Affairs, 3(3), 211-221 (med Pernille Rieker).
Fullstending publikasjonsliste her.
Ekspertise
Utdanning
2014 PhD, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
2005 Master, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2018-2022 Forskningsgruppeleder, NUPI
2014- Seniorforsker, NUPI
2012-2016 Redaktør, Tidsskriftet Internasjonal Politikk
2006 - 2014 Forsker/doktorgradsstipendiat, NUPI
2005 Vitenskapelig assistent, NUPI
2005 Praktikant, Norges ambassade i Washington D.C.
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Etter bruddet - hvor går Storbritannia post Brexit?
Hvor går veien videre for Storbritannia? Finnes det «en tredje vei», mer eller mindre fristilt fra EU og EØS-lignende avtaler, som sikrer at både hennen i gata, bedriftseieren og politikerne finner fram til mer stabile løsninger som sikrer forsoning, framtidsoptimisme og en gjenreist fordums stolthet for den kulturelt sett så store og rike øystaten i vest? For å bruke den britiske journalisten David Goodharths begrepspar somewheres og anywheres, i senere tid ofte brukt for å forklare grunnleggende motsetninger i befolkningen, kan man si at den tidvis aggressive motstanden mot Brussel tilsynelatende kom ingensteds fra. Det er på mange måter denne delen av Storbritannia Yohan Shanmugaratnam har beskrevet i sin kritikerroste og prisvinnende bok «Bruddet», som gir et unikt bilde av situasjonen sett fra «bakken» i England. Shanmugaratnam møter forfatter Øyvind Bratberg, i år aktuell med «Falmet fløyel i London», samt en av Norges fremste kapasiteter på temaet Brexit i Kristin Haugevik fra NUPI. Samtalen ledes av journalist Ina Gundersen. Arrangeres i samarbeid mellom Kapittel og Kåkå Kverulantkatedralen.
Militærmaktseminaret 2022: Nordeuropeisk tryggleik etter Ukraina
Tryggleiken i verda er meir trua enn på lenge – også for oss i nord. Under årets militærmaktseminar blir det debatt om viktige politiske spørsmål knytt til tryggleiken i Noregs næraste nabolag.
United clubs of Europe: Informal differentiation and the social ordering of intra-EU diplomacy
Denne artikkelen argumenterer for at den voksende faglitteraturen om ‘differensiert integrasjon’ i EU, har lagt for lite vekt på den uformelle, sosiale og minilaterale dynamikken som foregår mellom land. Analyser av slik differensiert integrasjon har i stor grad fokusert på tilslutning til formelle avtaler og regelverk og på beslutningsprosedyrer innenfor ulike saksområder. Selv om denne forskningen har gitt viktige innsikter, mangler innsikten om at integrasjon også handler om europeiske lands sosiale identifisering med identitetsbyggingsprosjektet EU, og med andre (grupper av) medlemsland. Artikkelen trekker veksler på faglitteratur som vektlegger (a) uformelle former for differensiert integrasjon, (b) sosiale differensieringspraksiser og (c) bi- og minilaterale samarbeidsmønstre i EU-diplomatiet. Deretter bruker artikkelen data fra European Council of Foreign Relations’ ‘EU Coalition Explorer’ (2020), for å illustrere hvorfor uformelt bi- og minilateralt diplomati er viktig for å forstå differensiert integrasjon i dagens EU.
Norden og Nato – med Joakim Reigstad og Kristin Haugevik
Russlands angrep på Ukraina kan skremme Sverige og Finland inn i Nato. Det vil være et politisk veiskille som det var umulig å forestille seg for få år siden. NRKs nye korrespondent i nabolandene våre forteller om debatten, og Nupis seniorforsker om veien inn i den vestlige alliansen.
Krig i Europa – Hva skjer med Nordens forsvars- og sikkerhetspolitikk?
Hvilken diagnose kan vi sette på Norden? Og hvordan ser bildet ut nå som Russland har invadert Ukraina? Det er temaet for denne episoden av Utenrikshospitalet, NUPIs podcast om utenrikspolitikk. Blir krigen i Ukraina et vendepunkt for sikkerhets- og forsvarspolitikken i Norden? Er det sannsynlig at Finland og Sverige vil søke seg til NATO nå?
Re-imagining African—Nordic relations in a changing global order
This study asks how the special relationship between countries in Africa and the Nordic region may be affected by a changing global order, that the African-Nordic cooperation can continue to evolve and remain relevant for both regions. The meeting in Helsinki on 14 June 2022 is the 20th meeting of the forum of African–Nordic Foreign Ministers. The forum was established in 2000 between five Nordic countries and ten African countries. It was intended to emphasize the political importance of Africa and to demonstrate that Africa–Nordic relations went beyond development cooperation. The forum meets alternately and rotates among African and Nordic countries and African hosts have included Benin, Botswana, Mozambique, Nigeria, South Africa and Tanzania. The number of African countries expanded over time and now numbers around 25. The annual meeting is an opportunity to consolidate the special relationship between African and Nordic countries and creates a space where political issues of mutual concern can be discussed. As such, it has helped to broaden the African–Nordic relations beyond development cooperation and towards a more politically-oriented and interest-based strategic partnership. Beyond the annual foreign ministers meeting, the other aspect the report looks into is what the sum-total of African-Nordic bilateral relations in the areas of trade, development, peace and security and multilateral cooperation reveals about the status of the overall relationship. Africa pursues strategic partnerships that helps it to develop and strengthen the continent’s economic potential, political identity, and its role on the global stage. In this study we pay particular attention to Africa’s relationship with China, Europe, India, Russia and Turkey. One of the dominant features of Africa’s international relations has been its non-alignment. African countries have been careful to seek partnerships with many different states and regions, without being pulled into any one alliance that may prevent it from also gaining support for its development from others. Therefore, in its strategic partnerships, African countries seeks engagements that will help it to grow its economies.
Norge i stormaktspolitikken - Geopolitikk, teknologi og klima (NISP)
Vår samtid preges av endringer i geopolitisk maktdynamikk, hurtiggående teknologisk utvikling og klimaendringer. I dette forskningsprogrammet analyserer NUPI hvordan utviklingen endrer den sikkerhetsp...
Responsen på Ukraina-krigen viser en ny fellesnordisk linje i sikkerhetspolitikken
Under den kalde krigen snakket forskere om en «nordisk balanse» i sikkerhetspolitikken. Den nordiske balansen fra den kalde krigen finnes ikke lenger. Isteden er de nordiske landenes sikkerhetspolitikk – både i ordskifte og i praksis – langt likere enn før. Ennå er det for tidlig å si om krigen i Ukraina vil bidra til å samle de nordiske landene innenfor Natos rammer. Likevel: Russlands handlinger i Ukraina har satt sterke krefter og følelser i sving. De lange linjene i de nordiske landenes sikkerhetspolitikk er i spill.