Forsker
Rita Augestad Knudsen
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Rita Augestad Knudsen er seniorforsker på NUPI i forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Hun arbeider spesielt med kontraterror, spesielt forebygging, i tillegg til cyber, og kryssfeltet mellom juridisk og politisk diskurs på ulike felt innen internasjonal sikkerhet. Hun er daglig leder i Konsortiet for terrorismeforskning, og tilknyttet C-REX (Senter for Ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo).
Rita Augestad Knudsens publikasjoner inkluderer aktuelle og historiske analyser av terrorismerelaterte risikovurderinger, psykisk helse, tilregnelighetslovgivning- og rammeverk, juridisk/politisk diskurs og idédannelse om ulike aspekter ved internasjonal sikkerhet, inkludert om radikalisering, selvbestemmelse, frihet, internasjonale sanksjoner og internasjonal statsbygging. Hennes geografiske fokusområder er spesielt Storbritannia (inkludert Skottland), i tillegg til andre europeiske land.
Ekspertise
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreNytt Internasjonal Politikk ute: 20 år etter 9/11
Risikovurderingsverktøy mot terrorisme og ekstremisme: Erfaringer fra kriminalomsorgen i Nederland, Storbritannia, og Sverige
Spesialiserte verktøy for å vurdere enkeltpersoners risiko for å bli innblandet i terrorisme og voldelig ekstremisme har blitt en sentral del av mange europeiske lands antiterrorarbeid. Denne rapporten gir en oversikt over tre lands ulike beslutninger om å ta i bruk ett av de to mest veletablerte verktøyene brukt i Europa for å vurdere individuell risiko for terrorisme. Både Nederland og Sverige bruker VERA-2R (Violent Extremism Risk Assessment, andre og reviderte versjon) til å vurdere risiko blant innsatte i fengsler, mens Storbritannia benytter ERG22+ (Extremism Risk Guidelines 22+) for det samme formålet. Rapporten ser på hvorfor landene satte i gang med spesialisert vurdering av risiko for terrorisme, belyser de tidlige erfaringer med implementeringen av disse, og peker på noen viktige valg tatt underveis. Rapportens siste del skisserer viktige lærdommer fra hver av de tre landene og analyserer dem i lys av den fortsatt sparsomme forskningslitteraturen på spesialisert terrorismerelatert risikovurdering.
Risikovurderingsverktøy mot terrorisme og ekstremisme: Erfaringar frå kriminalomsorga i Nederland, Storbritannia, og Sverige
Kan bruk av risikokartleggingsverktøy redusere ekstremistisk vald, eller gir det ein falsk tryggleik?
The Fight Over Freedom in 20th- and 21st-Century International Discourse Moments of ‘self-determination’
Denne boken viser hvordan en kamp mellom to ulike ideer om frihet har spilt seg ut i de siste hundre års internasjonal diskurs om ‘selvbestemmelse’: en ‘radikal’ frihetsidé og en ‘liberal-konservativ’ idé om frihet. Boken kaster nytt lys på de historiske øyeblikkene siden begynnelsen av 1900-tallet da ‘selvbestemmelse’ var et internasjonalt sentralt begrep; den omdefinerer også den nyere historien om den internasjonale betydningen av ‘frihet’.
Localising ‘radicalisation’: Risk assessment practices in Greece and the United Kingdom
This article juxtaposes anti-radicalisation policy in the United Kingdom, one of the pioneers in the field, with Greece, one of the latecomers. Drawing on localisation theory, our aim is to understand how ‘common knowledge’ of radicalisation and counter-radicalisation has materialised in the United Kingdom and Greece by exploring the development and use of radicalisation-related risk and vulnerability assessment tools. We argue that the radicalisation ‘knowledge’ was localised more seamlessly in the United Kingdom, which can be attributed to the country’s ‘norm producer’ status on the field of European counter-radicalisation. By contrast, the ‘knowledge’ was subjected to significant ‘re-framing’ and ‘stretching’ to fit with the Greek context. This is associated with the country’s ‘norm adopter’ status on the field of European counter-radicalisation, as well as with a ‘spill-over effect’ from a national context of deeply polarising and contentious counter-terrorism policies. We maintain that these localisation processes reveal two distinct assemblages of governing radicalisation.
Between vulnerability and risk? Mental health in UK counter-terrorism
Forholdet mellom terrorisme og psykisk helse har vært gjenstand for forskning i flere tiår. Til nå har litteraturen konsentrert seg om forholdet mellom terrorisme og diagnostiserbare lidelser, samt om forekomsten av visse psykologiske trekk bland terrordømte. Spørsmålet om hvordan hensyn rundt psykisk helse blir inkorporert i kontraterror praksis har imidlertid ikke blitt belyst så langt. Denne artikkelen utforsker tre ulike tilnærminger til psykisk helse innen kontraterrorarbeid i Storbritannia: Bruken av ‘appropriate adults’ (tilnærmet tilsvarende ‘verge’) i terrorrelaterte saker, psykisk helse-sentrene som er etablert i Storbritannia for å oppnå bedre samarbeid mellom psykiatrien og politiet, samt risiko- og sårbarhetsvurderinger innen feltet. Artikkelen viser psykisk helse i økende grad synes å anses som en risiko- mer enn en sårbarhetsfaktor innenfor britisk kontraterror, og at grensene mellom hva som vurderes som risiko og sårbarhet på feltet er i ferd med å viskes ut.
Teoriseminar: Lacansk psykoanalyse og fascinasjonen for IS i ein euro-amerikansk tryggingsdiskurs
Charlotte Heath-Kelly presenterer arbeidet sitt med korleis Lacansk psykoanalyse kan auke forståinga vår for det vestlege behovet for fiendskap, og manien til vesten med fiendar som IS.
Førebygging av terrorisme ved hjelp av risikovurderingar: Perspektiv og erfaringar frå Storbritannia
Korleis utmanøvrerer Storbritannias terrornedkjempingsstrategi seg i røyndommen, og kva er risikovurderingas (potensielle) rolle i førebygging av terrorisme?
Eit kritisk blikk på terrorismeforskinga: Om makt, overvaking og førebygging av valdeleg ekstremisme
Kva er kritisk metode? Når og korleis kan kritiske metodar vere nyttige innan terrorismeforskinga?
Measuring radicalisation: risk assessment conceptualisations and practice in England and Wales
Individual ‘radicalisation’- extremism- and terrorism-related risk assessment tools have become increasingly central instruments of counter-terrorism. The scholarship on such tools, however, is still its infancy, and remains concentrated on methodological issues and on identifying the ‘best’ indicator list for carrying out assessments. This article takes a different approach, and examines England and Wales’ main counter-terrorism relevant risk and vulnerability assessment tools: the Extremism Risk Guidance (ERG22+) and the Vulnerability Assessment Framework (VAF), concentrating on their shared 22 risk indicators and their uses in counter-terrorism. The article explores the ideas of ‘radicalisation’ emerging from these indicators and from their use at two different ‘ends’ of England and Wales’ counter-terrorism; to assess sentenced terrorism offenders in prison, and to assess non- criminal individuals referred over concerns over their possible ‘radicalisation’. The article hence clarifies the ideas of ‘radicalisation’ underpinning counter- terrorism policies in England and Wales, and considers the operational utility of the tools' present uses. The article finds that the tools' shared indicators suggest a conceptualisation of radicalisation associated with individual psychology and ways of thinking, and do not in and of themselves open for sufficient incorporation of relevant context. While not rejecting the possible value of specialised terrorism-related individual risk assessment tools, the article finds that the ideas underpinning the tools’ uses make their present counter-terrorism roles questionable. It concludes by stressing that any benefit associated with risk and vulnerability assessment tools in the counter-terrorism space would seem conditioned on them being reserved for the uses, target groups and assessors they were originally created for, and on them being used as only one component of a broad, contextual assessment of individuals about whom there is an evidence-based terrorism-related concern.