Publikasjoner
«Møte med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og utenriksminister Anniken Huitfeldt»
Den norske Atlanterhavskomité og Utenriksdepartementet inviterte til foredrag og samtale med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og utenriksminister Anniken Huitfeldt i Gamle Logen. Anledningen var NATOs uformelle utenriksministermøte som fant sted i Oslo den samme uken. Invitasjonsteksten reiste følgende overordnede spørsmål: Hva står på spill for transatlantisk og norsk sikkerhet i en verden preget av stormaktsrivalisering og krig? Hvilken virkning vil Finlands og Sveriges NATO-medlemskap ha for Norges nærområder og for NATO som helhet? Hvordan skal vi verne om vestlige, demokratiske verdier i møte med stadig flere autoritære krefter som finner sammen i et tettere og mer forpliktende samarbeid? Arrangementet startet med korte innledninger fra Huitfeldt og Stoltenberg, etterfulgt av panelsamtale ledet av Kate Hansen Bundt. Til sist fikk Halvor Tjønn (frilansjournalist), Robin Allers (IFS) og Karsten Friis (NUPI) stille forberedte spørsmål fra salen.
Utviklingspolitikk ved et veiskille
RESPONS-prosjektets tredje arrangement var en del av hovedprogrammet i Arendalsuka, med Utenriksdepartementet og Arendalsuka som arrangører. Seminaret ble streamet. Invitasjonsteksten reiste tre overordnede spørsmål: 1. Hvordan brukes utviklingspolitikken i det geopolitiske spillet? 2. Hva skjer på utviklingsfeltet når den globale tilliten er under press? 3. Kan Norge holde fast ved et langsiktig perspektiv – i en tid preget av stor endring? Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) innledet, etterfulgt av debatt mellom Tvinnereim, Dagfinn Høybråten (generalsekretær, Kirkens Nødhjelp), Ole Jacob Sending (forskningssjef, NUPI), Hedda Bryn Langemyr (daglig leder, UTSYN) og Christian Tybring-Gjedde (stortingsrepresentant, FrP). Ordstyrer var utenrikssjournalist Tove Gravdal.
Responskonferansen: Norsk utenrikspolitikk for en ny tid
Dette notatet er et sammendrag av Utenriksdepartementets Respons-konferanse som ble avholdt på Høgskolen i Innlandets campus på Lillehammer. Konferansen hadde et variert program som inneholdt åpningsinnlegg fra utenriksminister Anniken Huitfeldt, spørsmål til utenriksministeren fra Innlandets befolkning via en digital løsning, en lenestolsamtale og innlegg fra Knut Storberget (leder av Forsvarskommisjonen), Kristian Berg Harpviken (Forsker 1 ved PRIO), Gregory Ferguson-Cradler (førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet) og Marianne Riddervold (professor ved Høgskolen i Innlandet).
Klima, miljø, energi og teknologi
Dette notatet er et sammendrag av RESPONS-prosjektet heldagskonferanse på NTNU i Trondheim 15. november 2023.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Myanmar
Myanmar har en av verdens høyeste konsentrasjoner av mennesker som er sårbare for påvirkningene av klimaendringer, da 40 % av befolkningen bor i lavtliggende områder langs kysten. Etter et militærkupp i 2021 ble State Administration Council (SAC) møtt med stor motstand som igjen trigget konfrontasjoner med etnisk væpnede organisasjoner (EAOer) og lokale antijunta-militser. Konflikt har forsterket landets sårbarhet for klimaendring og miljømessig degradering.
Arctic Climate Science: A Way Forward for Cooperation through the Arctic Council and Beyond
All Quiet on the Northern Front? Russian Media Coverage of Russia-China Arctic Cooperation
Dette forskningsnotatet undersøker dekningen av Kinas interesser og aktiviteter i Russlands arktiske områder i myndighetenes offisielle avis, Rossiiskaya gazeta. Notatet diskuterer hvordan avisens dekning kan bidra til mer kunnskap om Russlands tilnærming til Kina i Arktis.
Framtidig forsvar for Norge: Innspill til langtidsplan og forsvarskonsept
Denne rapporten gir flere innspill til debatten om hvordan det norske forsvaret skal dimensjoneres og organiseres i årene som kommer. Den foreslår også noen supplementer og endringer til "Forsvarsløftet", langtidsplanen for Forsvaret 2025-2036.
Mental health exemptions to criminal responsibility - between law, medicine, politics and security
Psykisk helse kan frita individer fra strafferettslig ansvar ved at de blir funnet utilregnelige. Selv i tilfeller hvor det ikke er tvil om tiltalte har begått lovbruddet, kan personen bli fullstendig eller delvis fritatt strafferettslig ansvar, funnet ikke skyldig eller få en redusert eller spesiell dom på grunnlag av psykisk helse. Slike utfall kan imidlertid bety psykisk helsebehandling eller innleggelse i stedet for fengselsstraff, og i noen tilfeller også løslatelse. Det er vanlig at psykologer eller psykiatere vurderer diagnosen og alvorlighetsgraden i saker hvor det kan være aktuelt med psykisk helsefritak. Dette kan virke relativt enkelt både medisinsk og juridisk. Men denne artikkelen viser hvordan disse sakene kan være betydelig mer komplekse. Med henvisning til Norge og Storbritannia, fremhever artikkelen forskjeller i rammeverk og implementering av blant annet bevisbyrde, bevisets natur og kausalitet. Konkrete terrorrelaterte saker blir brukt som eksempler for å vise iboende spenninger mellom teori og praksis i forbindelse med utilregnelighet.
Climate change and peacebuilding: sub-themes of an emerging research agenda
Klimaendringer har dype effekter på global sikkerhet og fredsbygging. Mens eksisterende forskning hovedsakelig har fokusert på sammenhengen mellom klimaendringer og konflikt, har den i stor grad oversett det komplekse samspillet mellom klimaendringer, konfliktrammede stater og fredsbygging. Klimaendringer forverrer eksisterende sårbarheter i konfliktrammede samfunn ved å legge til stress i levebrødet og påvirke mat-, vann- og energisikkerheten negativt. Dette er spesielt bekymringsfullt ettersom klimaendringene ofte merkes mest akutt i omgivelser der offentlige institusjoner allerede ikke klarer å møte befolkningens behov. Følgelig kan klimaendringer bidra til å forverre situasjonen og hindre evnen til å opprettholde, forsterke og bygge fred. Selv om utøvere i fredsbyggingsfeltet har begynt å reagere på effektene av klimaendringer, har akademisk forskning ikke i tilstrekkelig grad adressert spørsmålet om hvordan klimaendringer påvirker fredsbygging og hvordan fredsbyggingsstrategier kan reagere effektivt. For å fylle dette gapet er det nødvendig med en tverrfaglig tilnærming som trekker fra klimasikkerhet, miljøfredsbygging, miljøstudier og freds- og konfliktstudier for å utvikle en forskningsagenda som omfatter skjæringspunktene mellom klimaendringer og fredsbygging. Ved å erkjenne viktigheten av klimaendringer i fredsbyggingsarbeid, tar denne forskningsagendaen sikte på å gi kritisk innsikt og veilede fremtidige studier.