Ghosting diplomacy: China's silent treatment amid great power competition
Hvis diplomati handler om kommunikasjon, hvordan kommuniserer da det å «ghoste» noen? Kina har i økende grad brukt ghosting, eller taushetsstrategi, i sin diplomatiske praksis. Landet har bevisst kuttet i kommunikasjonskanaler på høynivå med sine «betydningsfulle andre» de siste årene. Når og hvorfor ghoster Kina andre stater, inkludert sine viktigste partnere? Hvordan passer strategisk ghosting inn i den mer konfronterende vendingen i Kinas såkalte «ulvekriger-diplomati» under Xi Jinping? Eksisterende forskning på emosjonelt diplomati fokuserer i stor grad på synlige følelsesuttrykk, men tar sjelden for seg diplomati der følelsesuttrykkene er skjulte. Denne artikkelen argumenterer for at ghosting-diplomati vanligvis følger det som oppfattes som et alvorlig brudd på kjerneinteresser. I stedet for å uttrykke følelser som sinne direkte, fungerer taushet som en form for skjult aggresjon med en straffende karakter. Med utgangspunkt i forskning på emosjonelt diplomati, sikkerhetsstudier og sosialpsykologi bidrar artikkelen til å begrepsfeste og teoretisere staters bruk av taushetsstrategi i internasjonale relasjoner, og belyser hvorfor stater velger å ta i bruk denne strategien. Gjennom diskursanalyse av en enkelt casestudie – Kinas taushetsstrategi overfor USA i etterkant av daværende speaker i Representantenes hus, Nancy Pelosis, besøk til Taiwan i 2022 og hendelsen med mistenkte overvåkingsballonger i 2023 – gir studien en inngående beskrivelse og forklaring av hvordan Kinas ghosting-diplomati utviklet seg i en periode med økende geopolitisk spenning mellom de to stormaktene. Artikkelen er dermed relevant både for forskere og beslutningstakere innen utenrikspolitikk, fordi den belyser denne skjulte og aggressive formen for diplomati og hvordan stater best kan respondere på den.
Czech and Norwegian perspectives on new security threats concerning Russian war on Ukraine
Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 har forstyrret verdens energisystemer. Det mest presserende behovet var å fase ut EUs avhengighet av russisk energimport og finne en rask erstatning. I dette notatet tilnærmer vi oss denne problemstillingen fra to ulike perspektiver – Tsjekkia og Norge – med mål om å identifisere overlappende interesser og muligheter for å styrke samarbeid og legge til rette for en raskere energiomstilling og diversifisering. Vi konkluderer med at begge land raskt har iverksatt tiltak for å håndtere de mest akutte energirelaterte risikoene. Potensialet for tettere samarbeid er tydelig. Begge land bør maksimere samarbeidet ved å utnytte eksisterende institusjonelle rammeverk (NATO og EU/EØS). På energiområdet er gass nøkkelen til samarbeid på kort sikt, blant annet gjennom investeringer i norsk produksjon, utvikling av eksportrørledninger, og beskyttelse av kritisk undersjøisk infrastruktur. På lengre sikt bør begge land samarbeide om å utvikle et hydrogenmarked, inkludert produksjon og transport.
Fokusnummer: Norge og EU i endring
Hva gjør man når EØS ikke lenger er tilstrekkelig? Dette fokusnummeret av tidsskriftet Internasjonal politikk setter søkelyset på de utfordringene Norge står overfor når EU endrer seg og en krevende tid setter norske interesser under press. Marianne Riddervold, Pernille Rieker og Tine Elisabeth Johnsen Brøgger har skrevet om utfordringene innenfor sikkerhet og forsvar, Guri Rosén om handel og økonomisk sikkerhet, Frode Veggeland og Martin Stangborli Time om helseberedskap, Merethe Dotterud Leiren, Marie Byskov Lindberg og Kacper Szulecki om energiomstilling, og John Erik Fossum og Trym Fjørtoft om demokratiets stilling i Europa. Redaktør Pernille Rieker har også skrevet nummerets leder.
Non-Western Visions of International Order
Forskningen på verdensorden har fått økt oppmerksomhet innen internasjonale relasjoner. Endringer i verdenspolitikken førte først til en bred debatt om hvor robust den liberale internasjonale ordenen (LIO) er, og deretter til økt interesse for alternative syn på orden, særlig utenfor Vesten. Denne gjennomgangen fokuserer på slik forskning fra ikke-vestlige perspektiver. Gjennomgangen er organisert etter regioner og ser på forskning fra og om Øst- og Sørøst-Asia, Latin-Amerika, Afrika, Sør-Asia, Indo-Stillehavet og Eurasia. Selv om regionene har ulike intellektuelle tradisjoner, viser mange av disse perspektivene et mindre idealisert bilde av LIO, og peker på dens hierarkiske og vestlig-sentrerte karakter. Samtidig tar de til orde for en mer inkluderende og pluralistisk verdensorden. Likevel har denne kritikken i liten grad ført til utviklingen av helt nye, radikale alternativer.
Sinikka Wasland Gjems
Sinikka Wasland Gjems er masterstudent i kinesisk kultur og samfunn på Universitetet i Oslo. På NUPI er hun tilknyttet Forskningsgruppen for Øst-E...
Charlotte Lysa
Charlotte Lysa er seniorforsker i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling. Hun har doktorgrad i Midtøstenstudier fra Universitetet i Osl...
Neglecting Local Realities: the Negative Impact of Protection in Abyei
FNs sikkerhetsråd opprettet United Nations Interim Security Force for Abyei (UNISFA) i juni 2011 for å overvåke våpenhvilen og demilitariseringen av Abyei. Utplasseringen av UNISFA har fått forskere til å hevde at styrkens arbeid med beskyttelse av sivile og en antatt gunstig styrke-til-befolkning-ratio har bidratt til det som fremstår som et tydelig vellykket oppdrag. De siste årene har imidlertid dynamikken i Abyei endret seg, med økning i både inter- og intra-kommunal (communal) vold. Dette har stilt operasjonen overfor nye former for kriminalitet, vold og aktørkonstellasjoner – blant annet bruk av lokale og grenseoverskridende leiesoldatmilitser. Med utgangspunkt i en fortolkende analyse av data fra en enkelt case-studie av UNISFA, argumenterer artikkelen for at styrkens manglende evne til å bruke makt i den innledende fasen for å beskytte sivile, over tid har bidratt til at operasjonen har vendt seg mer innover. Dette har skapt mønstre av passiv respons i møte med beskyttelsesutfordringer. Som følge av dette tar UNISFAs gjennomføring av beskyttelse av sivile (POC) i for liten grad høyde for lokale forhold, noe som igjen forsterker negative konsekvenser. En overavhengighet av et todimensjonalt analysperspektiv hemmer operasjonens evne til taktisk å vurdere situasjonen, omstille seg og ta i bruk et bredere sett av virkemidler for å håndtere beskyttelsesutfordringer. UNISFAs manglende tilpasning til et konfliktbilde i endring bidrar dermed til at misfornøyde lokalsamfunn tar saken i egne hender, noe som ytterligere svekker tilliten til operasjonen.