The United Nations–African Union Partnership and the Protection of Civilians
Landskapet for fredsoperasjoner i Afrika har endret seg betydelig det siste tiåret, blant annet gjennom en markant økning i afrikanskledede fredsstøtteoperasjoner (PSO-er). Siden begynnelsen av 2000-tallet har Den afrikanske union (AU) og De forente nasjoner (FN) utviklet ulike – om enn parallelle – konseptuelle og operative tilnærminger til beskyttelse av sivile (POC). Mens FN betrakter POC i fredsbevarende operasjoner som et overordnet mål for hele oppdraget, der militære, politimessige og sivile komponenter prioriterer og proaktivt beskytter sivile, ser AU sin rolle i beskyttelsen av sivile først og fremst som å nøytralisere væpnede grupper og etablere et beskyttende sikkerhetsmiljø. Disse forskjellene åpner for viktige spørsmål om hvordan POC skal ivaretas innenfor rammen av partnerskapet mellom FN og AU. Denne rapporten analyserer de operative forskjellene mellom FN- og AUs tilnærminger til POC og vurderer deres respektive styrker og begrensninger. Den viser at afrikanskledede PSO-er ofte både har større evne og vilje til å bruke makt for å håndtere voldsutbrudd og stanse angripere, men at de samtidig har mindre forutsigbar og fleksibel finansiering enn FNs fredsbevarende operasjoner. Samtidig har FN-operasjoner med POC-mandat mer robuste sivile og politimessige komponenter, men kan mangle kapasitet til rask respons. For å styrke samarbeidet om POC bør de to organisasjonene utnytte sine komparative fortrinn, erkjenne egne begrensninger og utvikle en kontekstilpasset tilnærming til beskyttelse av sivile.
Diplomatiets nye grenser: Hvordan bygge relasjoner med krevende aktører i dagens verden?
Hva er effektivt og pålitelig diplomati i dagens verden?
Ghana and Côte d’Ivoire: Geopolitical upheaval and democracy under strain
Områdene rundt Ghana og Elfenbenskysten, to av Vest-Afrikas mest stabile demokratier, har blitt stadig mer ustabilt. Denne rapporten tar utgangspunkt i empiriske data fra feltarbeid gjennomført i Accra og Abidjan i juni 2025. Forfatterne løfter her frem et sett av tverrgående og sammenkoblede utfordringer som Ghana og Elfenbenskysten må håndtere. Rapporten er en del av et prosjekt finansiert av Utenriksdepartementet.
Thea Virginia McConnell
Thea er vitenskapelig assistent ved NUPI i forskningsgruppen for forsvar og sikkerhet, og tar master i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. I...
Consolidating African-led Peacebuilding Efforts
Selv om De forente nasjoner (FN) har det primære ansvaret for å sikre global fred, legger organisasjonen i økende grad vekt på partnerskap med regionale organisasjoner. I praksis innebærer dette ofte at FN først trer inn når en fredsavtale allerede er på plass. Det internasjonale samfunnet forventer samtidig at ledende regionale organisasjoner – som Den afrikanske union (AU) i Afrika – tar en sentral rolle i fredsbyggingen. AU har dermed vokst frem som en nøkkelaktør. Unionen mobiliserer internasjonal støtte til fredsbygging på kontinentet, samtidig som den utvikler og forankrer betydelige, lokalt tilpassede initiativer i statlige institusjoner for å fremme fred og stabilitet. I langvarige, voldelige konflikter blir imidlertid fredsbygging ofte nedprioritert. Stabilisering får forrang, mens beslutningstakere konsentrerer seg om akutte humanitære behov og å hindre ytterligere vold. Resultatet er at fredsbygging i Afrika sjelden skjer på en helhetlig og jevn måte mellom land. Innsatsen samles ofte i hovedsteder og urbane områder, noe som kan få langsiktige konsekvenser: Det kan forsterke spenninger og utilsiktet befeste de ulikhetene som i utgangspunktet bidro til konflikt. Fredsbygging er heller ikke en nøytral prosess. Den kan opprettholde og forsterke eksisterende samfunnsstrukturer, og fremstille demokrati som den eneste drivkraften for endring. Samtidig overses det at fredsbygging også er en arena for politisk maktkamp, forhandlinger og spenninger – og at den både kan gi og frata legitimitet. Denne studien analyserer afrikanskledede fredsbyggingsinitiativer som søker å håndtere konflikters strukturelle motsetninger og grunnleggende årsaker. Den argumenterer for at regionale organisasjoner må revurdere sine tilnærminger til fredsbygging i komplekse stabiliseringskontekster, og tar til orde for en mer fleksibel og tilpasningsdyktig regional strategi som erkjenner de tette sammenhengene mellom stabilisering og fredsbygging.
Guns, Butter and Karl Polanyi: Securing Europe in the post-neoliberal world
Trump 2.0 har utfordret og forsøkt å velte den såkalte liberale internasjonale orden. I europeisk sammenheng har dette blant annet kommet til uttrykk gjennom bruk av geoøkonomisk avhengighet for å presse NATO-land til offentlig å forplikte seg til å bruke 5 prosent av BNP på forsvar, og til å drive EU inn i en asymmetrisk handelsavtale. Europa står dermed i en skjerpet «våpen eller smør»-debatt som setter både den sosiale kontrakten og statenes soliditet under press. Med utgangspunkt i den pågående mobiliseringen i Europa for å holde NATO samlet – og med støtte i forskning som viser hvordan transnasjonale og økonomiske forhold har bidratt til ytre høyres fremvekst – argumenterer dette essayet for at et effektivt svar på Trump 2.0 og de voksende antidemokratiske strømningene krever en ny vurdering av EUs dominerende økonomiske tenkning, ofte (ufullkomment) beskrevet som nyliberalisme. En slik kursendring innebærer en systematisk vurdering av hvor langt og hvor dypt markeder og markedslogikker bør institusjonaliseres i europeiske samfunn. Kort sagt bør Europa sikte mot å forme den fremvoksende post-nyliberale utviklingen på en proaktiv måte, slik at det som vokser frem viderefører den eksisterende ordenens erklærte forpliktelser til demokrati, toleranse og menneskeverd. Unnlater man å revurdere Europas binding til nyliberalismen, risikerer man derimot å styrke dem som mener at status quo har lite som er verdt å bevare.
Managing Climate, Peace and Security Risks in the Borderlands of the Lake Chad Region (CPS-Lake Chad)
Denne rapporten er en vurdering (Rapid Evidence Assessment (REA)) av forskningsprosjektet "Håndtering av klima-, freds- og sikkerhetsutfordringer i grenseområdene til Tsjadsjøen" (CPS-Lake Chad). En ny versjon av denne rapporten ble publisert 8. mai 2026.