Risikovurderingsverktøy mot terrorisme og ekstremisme: Erfaringer fra kriminalomsorgen i Nederland, Storbritannia, og Sverige
Spesialiserte verktøy for å vurdere enkeltpersoners risiko for å bli innblandet i terrorisme og voldelig ekstremisme har blitt en sentral del av mange europeiske lands antiterrorarbeid. Denne rapporten gir en oversikt over tre lands ulike beslutninger om å ta i bruk ett av de to mest veletablerte verktøyene brukt i Europa for å vurdere individuell risiko for terrorisme. Både Nederland og Sverige bruker VERA-2R (Violent Extremism Risk Assessment, andre og reviderte versjon) til å vurdere risiko blant innsatte i fengsler, mens Storbritannia benytter ERG22+ (Extremism Risk Guidelines 22+) for det samme formålet. Rapporten ser på hvorfor landene satte i gang med spesialisert vurdering av risiko for terrorisme, belyser de tidlige erfaringer med implementeringen av disse, og peker på noen viktige valg tatt underveis. Rapportens siste del skisserer viktige lærdommer fra hver av de tre landene og analyserer dem i lys av den fortsatt sparsomme forskningslitteraturen på spesialisert terrorismerelatert risikovurdering.
Kasakhstans reformer og global pandemi: resultat og utfordringar
Covid-19 har ført til global økonomisk kollaps, men korleis har pandemien påverka Kasakhstan og dei andre landa i Sentral-Asia?
Kristne først
Når Frp fremmer beskyttelse av kristne, følger de i sporene til høyrenasjonalister i andre land.
USAs autoritære vending
Amerikanske institusjoner som ble bygd opp for å spre demokrati internasjonalt, vender nå kritikken mot eget land.
Risikovurderingsverktøy mot terrorisme og ekstremisme: Erfaringar frå kriminalomsorga i Nederland, Storbritannia, og Sverige
Kan bruk av risikokartleggingsverktøy redusere ekstremistisk vald, eller gir det ein falsk tryggleik?
Cristiana Maglia
Cristiana Maglia er seniorforsker ved NUPI, hvor jobber med prosjektet Ad hoc crisis response and international organisations (ADHOCISM), som er f...
Unexplored resources for EU Arctic policy: Energy, oceans and space
EUs Arktis-policy fra 2016 fokuserer på klima og miljøbeskyttelse, bærekraftig utvikling og internasjonalt samarbeid. EU har fulgt opp med bidrag til forskning og internasjonalt samarbeid på disse områdene. Likevel er EUs engasjement i Arktis oversett internt. Arktis oppfattes som et marginalt område når det gjelder politisk handling. Også eksternt er EU-engasjementet her oversett. Det skorter på bredere anerkjennelse av EUs innsats og bidrag i Arktis. Forfatterne av denne kronikken hevder at EU kanskje har definert sin tilnærming til Arktis-policy – og forståelse av arktisk styring – for snevert. Arktis-policy har vært et nisjefelt i Brussel, og dette har resultert i en fokusert og jevn tilnærming, men med for få EU-aktører involvert i arktisk policy-utforming. Som en følge av dette har EU uforsvarende begrenset sin rolle i Arktis og gjort det enda vanskeligere å formulere et overbevisende narrativ om hva EU har å gjøre med og i Arktis. Forfatterne trekker frem tre bredere policy-områder som har uforløst potensial til å gi mer ballast til EU som aktør i Arktis: Energi, hav og styring av verdensrommet («space governance»).
Sharing the Spoils: Winners and Losers in the Belt and Road Initiative in Myanmar
Denne artikkelen analyserer virkningen av Kinas BRI på forskjellige økonomiske aktører in Myanmar. Den hypotiserer at BRI kan føre til store endringer, fordi kinesiske prosjekter vil endre Myanmars økonomi på mange måter. Artikkelen drøfter også hvordan BRI kan endre konflikt-dynamikker i Myanmar