Korleis missa ein milliard: Afrikas tap frå gruveindustrien
Ressursrike land klarer ofte ikkje å sikre seg ein rettferdig del av naturressursformuane sine. Don Hubert har i ”Korleis missa ein milliard” utarbeidd eit rammeverk for å vurdere inntektsrisiko. I rapporten er det også ei omfattande samling av ”real-world case studies” designet for å hjelpe ressurrike land med å stoppe skattesvik.
Nepal: A Political Economy Analysis
This report is an integrated political economy analysis of Nepal. The main finding is that economic growth and poverty reduction have been steady in Nepal since the mid-1980s independently of a number of political upheavals, including ten years of civil war. The growth has been driven by remittances and an upward pressure on wages in local labor markets. As a result, poverty has declined and social indicators have improved. Despite the availability of private capital and increases in wages for the poor, there is still a massive need for public investments in infrastructure, agriculture, health, and education. In the political domain the recent local elections will reintroduce local democracy after 20 years. Elected local politicians are expected to boost local development efforts. The leading political forces in Nepal are the political parties. There are close links between politicians and business leaders, the political parties control the trade-unions, have links to civil society organizations, and the parties select high-level government officials. The civil war and the post-war ethnic uprising led to demands for an ethnic based federal republic. A compromise federal map was decided in 2015, with provincial elections scheduled for the fall of 2017. There are concerns that the ethnic agenda may escalate ethnic conflicts, and it will be essential for all parties to work for participation of all social groups within the recently established local units, as well as in the economy at large.
Strengthening the Peace and Governance Nexus within the African Union. Enhancing synergy between the African Governance Architecture (AGA) and the...
The vision of the African Union (AU) is to achieve “an integrated, prosperous and peaceful Africa, driven by its own citizens and representing a dynamic force in the global arena”. The attainment of that vision hinges on three foundational imperatives: democratic governance, peace and security, and sustainable development. The focus of this report is on the interlinkages between democratic governance on the one hand and peace and security on the other. The report examines the two overarching mechanisms that were established by the AU to strengthen democratic governance and attain peace and security; namely the African Governance Architecture (AGA) and the African Peace and Security Architecture (APSA).
Global styring av cyberspace - moglegheiter og utfordringar
Kva er dei viktigaste og mest akutte globale utfordringane når det gjeld cyberspace? I kva grad kan normer og politikk bidra til ansvarleg statslig og ikkje-statleg åtferd i cyberspace? Korleis kan det internasjonale samfunnet bidra til auka cyberstabilitet? Og kva for nokre internasjonale arenaer er best eigna til å handtere desse spørsmåla?
Brexit from Norway: a European Free Trade Association perspective
This report is part of larger comparative research project on how Brexit is percieved and approached in various European countries. In this paper I map out some aspects of brexit as it is viewed from Norway. See text here http://ukandeu.ac.uk/explainers/brexit-from-norway/
Serbias statminister om EU-medlemskap og samarbeid i regionen
Statminster Ana Brnabić besøkjer NUPI for å gi perspektivet sitt på Serbias håp og status for eit EU-medlemskap
Brexit og europeisk sikkerhet
Kan brexit gjøre at Norge og Storbritannia blir tettere integrert med EU? Det kan skje i sikkerhetspolitikken.
Når dommer blir advokat. Presidenten i Efta-domstolen promoterer løsninger for britene, men er det i Efta-statenes interesse?
Brexit-forhandlingene går tregt. Statsminister Theresa Mays tale i Firenze brakte noe mer klarhet, men det er fortsatt usikkert hva partene kan enes om. Imens tikker klokken. Kreative løsninger er nødvendig om man skal unngå «hard brexit». Et omfattende samarbeid mellom EU og Storbritannia etter brexit vil måtte forutsette at man blir enige om en tvisteløsningsmekanisme. EU vil neppe akseptere en mekanisme der tvister avgjøres i diplomatiske forhandlinger i såkalte felles komiteer, som i tilfellet Sveits. Man kan heller ikke opprette en egen britisk domstol, det vil være å sette bukken til å passe havresekken. EU har tidligere avvist et lignende sveitsisk forslag. Presidenten i Efta-domstolen, Carl Baudenbacher, promoterer nå en annen løsning, nemlig Efta-domstolen. Ifølge Baudenbacher kan og bør Efta-domstolen spille en rolle: Enten ved at Storbritannia blir medlem av Efta og EØS, eller ved at Storbritannia kan «docke» seg til Efta-domstolen. Det kan skje enten i form av en ny fast ordning eller en overgangsperiode. En slik «docking» kan innebære at en modifisert versjon av Efta-domstolen, supplert med for eksempel noen britiske dommere, skal sikre håndhevelsen av avtalen mellom Storbritannia, EU og EØS. Baudenbacher har i de siste ukene vært på turné for å formidle denne løsningen, med stopp i det britiske parlamentet, foredrag ved Chatham House og en rekke uttalelser til pressen. Ifølge mediene har han hatt samtaler med den britiske sjefforhandleren David Davis. Om forslaget er realistisk, mulig og ønskelig, er en annen sak. Han har tidligere foreslått en tilsvarende løsning for Sveits. Det er også lite trolig at britene er interessert, skjønt May i Firenze sa at hun utelukket EU-domstolen, men samtidig innså at en ren britisk domstol neppe var mulig. Men for Norge og Efta-statene er det to andre forhold som gjør hans utspill ekstra pikant: For det første er det svært spesielt at talsmannen for forslaget er presidenten i Efta-domstolen selv. I sin dommergjerning har dommere selvsagt full uavhengighet, og som privatperson har de ytringsfrihet. Men dommere bør utvise stor varsomhet med å mene noe om politiske spørsmål eller drive aktivisme. Det kan ramme domstolens omdømme og tillit og skape mistanke om at den har en egen agenda. Å gi saklig informasjon om hvordan domstolen fungerer, er naturlig, men det er noe annet at en selv turnerer og aktivt promoterer en bestemt politisk og diplomatisk løsning, og særlig i en så høysensitiv og viktig sak som dette. At ingen Efta-land har sagt at de ønsker en slik løsning, gjør ikke saken mindre pikant. For det andre er Baudenbachers fortelling om Efta-domstolen mangelfull. I sin omtale av Efta-domstolen legger han nå mindre vekt på målet om ensartethet, det vil si lik tolkning av regelverket i både EU og i EØS-/Efta-statene. I stedet fremhever han at Efta-domstolen har et nokså stort handlingsrom. Dette er musikk i ørene for enkelte briter, men stemmer ikke helt med studier av Efta-domstolen. I Europautredningen (NOU 2012:2) fant vi blant annet at Efta-domstolen rettspolitisk først og fremst har stått for en linje der den fremhever hensynet til ensartethet med den underliggende EU-retten og med EU-domstolens rettspraksis. Anførsler om at EØS-retten skulle kunne tolkes annerledes enn EU-retten, ut fra sin spesielle kontekst eller ut fra avtalepartenes forutsetninger, har nesten uten unntak vært avvist. Snarere enn å skape større handlingsrom, lå Efta-domstolen på en mer integrasjonsrettet linje, for eksempel når det gjelder avtalens karakter og gjennomslag i nasjonal rett. I enkelte tvilstilfeller kan man også hevde at den har vært mer integrasjonsvennlig enn EU-domstolen. Dette er neppe hva «brexiters» ønsker å høre. Det er prisverdig at erfaringer med Efta-domstolen blir synliggjort i brexit-debatten... (forts)