Nordens plass i Kinas nye æra?
Knapt året etter at norske myndigheter er ute av kineserens fryseboks har Xi Jinping nylig erklært til den 19 partikongressen at Kina er på vei inn i en ny epoke. Denne tredje epoken siden folkerepublikkens grunnleggelse, vil være den hvor Kina gjeninntar sin posisjon som global stormakt. Alle trender peker mot at verdens største økonomi snart vil være ikke-vestlig og ikke-demokratisk, for første gang siden Karl Johan var brödrafolkens konung. Hvordan har de nordiske land forholdt seg til denne historiske omskiftningen, og hvilke ringvirkninger ligger i vente for Norden i den nye kinesiske æra?
Impact of Climate Change on ASEAN International Affairs: Risk and Opportunity Multiplier
This study examines the implications of climate change for international affairs in Southeast Asia and for ASEAN as a multilateral organization. Climate change and efforts to mitigate climate change give rise to major risks as well as opportunities in international affairs. It is therefore in the interest of all countries to be aware of the risks and prepare for them, and the overarching purpose of this study is to support ASEAN and its member states in this area. Given Southeast Asia’s complex geography—with numerous archipelagoes, long coastlines, intricate borders, and great-power neighbors—climate change is especially likely to affect interstate relations in the region.Climate change may impact on international affairs among the ASEAN countries at several levels. Firstly, changing climatic conditions may affect interstate relations through humanitarian crises, migration, and/or the need for greater imports of vital goods. Secondly, reducing greenhouse gas emissions requires international coordination and cooperation. Thirdly, the global energy transition driven by climate policy may lead to an altered geopolitical situation in the world, including ASEAN.
'Have you entered the storehouses of the snow?' China as a norm entrepreneur in the Arctic
The admission of China as an observer in the Arctic Council in 2013 was a significant step in the ongoing evolution of the country's Arctic policy, but Beijing is still concerned about being accepted as a regional player given its geography and arguably lack of an Arctic history. As the Arctic becomes more open to scientific and economic engagement, China wishes to develop the idea of the Arctic as more of an international space as opposed to strictly a regional one, and to allow non-Arctic states, such as China itself, to become accepted as Arctic actors. However, in order to avoid a backlash from the Arctic states and potential exclusion from the region's development, Beijing cannot effectively be a unilateral ‘norm-maker’ in the Arctic. Instead, China has sought to develop the identity of a regional ‘norm entrepreneur’, engaging the Arctic on many levels to promote the norm of partnerships between Arctic and non-Arctic actors to promote positive sum outcomes. Through engagement via several areas and governmental levels, Beijing hopes to succeed in being widely viewed as a ‘near-Arctic state’ which can contribute to new norms, and possibly new regimes, in an Arctic which shows many signs of becoming further internationalised.
Nord-Korea og USA: ein konflikt i svart og kvitt?
Saman med Asianettverket inviterer NUPI til foredrag om ‘Doomsday Clock' og trusselen om ein global atomkrig.
Norsk-svensk forsvarssamarbeid: utfordringar og moglegheiter i ei spent tid
Ein endra tryggingssituasjon frå aust, geografisk plassering og ei ny tilnærming til Europa sett med amerikanske auge. Alt ligg til rette for eit norsk-svensk forsvarssamarbeid. Men er eit slikt samarbeid mogleg?
Regime Development and Patron–Client Relations: The 2016 Transnistrian Presidential Elections and the "Russia Factor"
In December 2016, Transnistria held presidential elections in which, after an exceptionally loud and dirty campaign, the incumbent yielded power to his main opponent. This article explores regime evolution in the breakaway republic through the prism of these elections. First, drawing on the literature on hybrid regimes, we ask what the recent campaign can tell us about regime evolution in Transnistria. Second, arguing that, in the case of Eurasian de facto states, this literature must be complemented by a discussion of the role of the patron state, we then turn to the importance of the "Russia factor." We conclude by arguing that, due to Transnistria's dependency on its Moscow patron, this factor always looms large – but not necessarily in the ways that might be expected.
Norden og Storbritannia – et nytt avsnitt
I denne temautgaven av Internasjonal Politikk ser vi nærmere på hva Storbritannias EU-uttreden vil kunne bety for Norden og de enkelte nordiske land. Litt over et år er gått siden folkeavstemningen i Storbritannia, hvor et flertall av de stemmegivende gikk inn for å melde Storbritannia ut av EU. «Brexit» markerer etter alt å dømme et veiskille i europeisk politisk historie, og vil prege europeisk politikk i mange år fremover. Utfallet av forhandlingene er usikkert, de langsiktige konsekvensene av Storbritannias uttreden likeså. Men det som er sikkert er at brexit allerede har skapt uro og usikkerhet i Europa, og at det vil endre både Storbritannias rolle i Europa og dynamikken innad i EU. Brexit vil også med all sannsynlighet være av stor betydning for de nordiske landene – Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige – som hører til i det nordvestlige hjørnet av Europa og historisk sett har hatt tette bånd til Storbritannia. Uavhengig av sin formelle tilknytning til EU, vil de alle måtte redefinere sine forhold ikke bare til Storbritannia, men også til Europa og EU post-brexit.
Hva betyr brexit for utenforlandet Norge?
Storbritannia er på vei ut av EU. Hva betyr det for utenforlandet Norge? Siden folkeavstemningen 23. juni i fjor, har Europa fulgt den britiske regjeringens signaler og veivalg nøye. Når 28 EU-land blir til 27 vil det ikke bare forskyve maktbalansen innad i EU, men også mellom EU og utenforlandene, og blant landene i den brokete forsamlingen av europeiske tredjeland. Storbritannias uttreden vil merkes, både i og utenfor EU. I denne artikkelen ser Kristin Haugevik nærmere nærmere på hvordan Storbritannias EU-uttreden vil påvirke norsk utenriks- og europapolitikk. Første del av artikkelen gjennomgår hovedtrekkene i Norges forhold til EU og debatten rundt norsk EU- og EØS-tilknytning, før forskeren introduserer Brexit som et brytningspunkt. I andre del studerer Haugevik norske medier og politikeres fremstilling av Brexit og konsekvensene for norsk utenriks- og europapolitikk, og presenterer hovedsporene i den norske regjeringens Brexit-arbeid. Avslutningsvis diskuterer hun hvordan Storbritannias EU-sorti vil påvirke Norges europapolitikk i bred forstand, Norges EØS-/EFTA-tilknytning og det bilaterale forholdet til Storbritannia.