Regime Development and Patron–Client Relations: The 2016 Transnistrian Presidential Elections and the "Russia Factor"
In December 2016, Transnistria held presidential elections in which, after an exceptionally loud and dirty campaign, the incumbent yielded power to his main opponent. This article explores regime evolution in the breakaway republic through the prism of these elections. First, drawing on the literature on hybrid regimes, we ask what the recent campaign can tell us about regime evolution in Transnistria. Second, arguing that, in the case of Eurasian de facto states, this literature must be complemented by a discussion of the role of the patron state, we then turn to the importance of the "Russia factor." We conclude by arguing that, due to Transnistria's dependency on its Moscow patron, this factor always looms large – but not necessarily in the ways that might be expected.
Norden og Storbritannia – et nytt avsnitt
I denne temautgaven av Internasjonal Politikk ser vi nærmere på hva Storbritannias EU-uttreden vil kunne bety for Norden og de enkelte nordiske land. Litt over et år er gått siden folkeavstemningen i Storbritannia, hvor et flertall av de stemmegivende gikk inn for å melde Storbritannia ut av EU. «Brexit» markerer etter alt å dømme et veiskille i europeisk politisk historie, og vil prege europeisk politikk i mange år fremover. Utfallet av forhandlingene er usikkert, de langsiktige konsekvensene av Storbritannias uttreden likeså. Men det som er sikkert er at brexit allerede har skapt uro og usikkerhet i Europa, og at det vil endre både Storbritannias rolle i Europa og dynamikken innad i EU. Brexit vil også med all sannsynlighet være av stor betydning for de nordiske landene – Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige – som hører til i det nordvestlige hjørnet av Europa og historisk sett har hatt tette bånd til Storbritannia. Uavhengig av sin formelle tilknytning til EU, vil de alle måtte redefinere sine forhold ikke bare til Storbritannia, men også til Europa og EU post-brexit.
Hva betyr brexit for utenforlandet Norge?
Storbritannia er på vei ut av EU. Hva betyr det for utenforlandet Norge? Siden folkeavstemningen 23. juni i fjor, har Europa fulgt den britiske regjeringens signaler og veivalg nøye. Når 28 EU-land blir til 27 vil det ikke bare forskyve maktbalansen innad i EU, men også mellom EU og utenforlandene, og blant landene i den brokete forsamlingen av europeiske tredjeland. Storbritannias uttreden vil merkes, både i og utenfor EU. I denne artikkelen ser Kristin Haugevik nærmere nærmere på hvordan Storbritannias EU-uttreden vil påvirke norsk utenriks- og europapolitikk. Første del av artikkelen gjennomgår hovedtrekkene i Norges forhold til EU og debatten rundt norsk EU- og EØS-tilknytning, før forskeren introduserer Brexit som et brytningspunkt. I andre del studerer Haugevik norske medier og politikeres fremstilling av Brexit og konsekvensene for norsk utenriks- og europapolitikk, og presenterer hovedsporene i den norske regjeringens Brexit-arbeid. Avslutningsvis diskuterer hun hvordan Storbritannias EU-sorti vil påvirke Norges europapolitikk i bred forstand, Norges EØS-/EFTA-tilknytning og det bilaterale forholdet til Storbritannia.
Xi Jinping's Kina – korleis ser framtida ut?
Den kinesiske presidenten har no starta på sin andre periode ved makta. Kva er dei økonomiske framtidsutsiktene for landet? Og korleis oppfattar Japan naboen sin?
Empires, Privateering and the sea (EMPRISE)
EMPRISE fokuserer på rollen sjømakt spilte for imperie- og statsdannelsesprosesser i perioden 1500-1856. ...
Militærmaktseminaret 2017 - The Defence of Europe
Med eit Europa i endring og Russland som nabo i aust, står Noreg overfor fleire store spørsmål rundt sitt eige forsvar i åra som kjem. Årets Militærmaktseminar som blir arrangert av Forsvarets høgskole og NUPI ser nærare på desse utfordringane.