Russlandsforskere, hva nå?
Russlands krig mot Ukraina har enorme konsekvenser, først og fremst for Ukraina, men også for Russland og Russlands andre nabostater. Krigen har ikke bare kastet om på europeisk og norsk sikkerhets- og utenrikspolitikk, den vil ha store konsekvenser også for den norske forskningen på, og kunnskapen om, Russland. Mulighetene for forskning i Russland har blitt stadig mer begrenset over flere år, og etter februar 2022 er døren nærmest helt stengt. Samtidig er kunnskap om Russland viktig for Norge, som deler grense og forvalter kritiske ressurser i samarbeid med Russland. Slik vil det fortsette å være. Spørsmålet nå er hvordan denne kunnskapen skal skapes og oppdateres, gitt at rammebetingelsene som den norske forskningen på Russland de siste 30 årene har blitt produsert under, har endret seg dramatisk. Hvordan skal vi oppdatere norsk kunnskap om Russland i årene fremover? Hvilke metoder og data er tilgjengelige, og hva kan vi forvente av disse?
Africa in 2022
Dr Andrew E. Yaw Tchie shares his assessment on what have been the most significant issues shaping Africa in 2022.
Johanna Kettenbach
Johanna Kettenbach er doktorgradsstipendiat i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling hos NUPI og er doktorgradsstudent i sosiologi ved...
The subsea cable cut at Svalbard January 2022: What happened, what were the consequences, and how were they managed?
Svalbard is, like most other societies, largely dependent on an internet connection. The fiber connection on Svalbard consists of two separate subsea cables that connect Longyearbyen to the mainland. In some areas the cables were buried about two meters below the seabed, especially in areas where fishing is done, to “protect against destruction of the fishing fleet’s bottom trawling or anchoring of ships. (New version uploaded 18 January 2023)
Fremmedkrigere i Ukraina: Bekymrede verdensborgere eller en sikkerhetstrussel?
Hva er motivasjonen til fremmedkrigerne i Ukraina og hvilke utfordringer møter de i krigen?
More than just a petrol station: Norway's contribution to European Union's green strategic autonomy
NUPI-forsker Kacper Szulecki diskuterer hvordan Norge kan bidra til Europas «grønne» strategiske autonomi. Han skisserer mulighetene, utfordringene og risikoene Norge har som olje- og gassleverandør og samarbeidspartner i klima- og bærekraftsspørsmål. Når Finland og Sverige blir med i NATO, er vi også det eneste nordiske landet som bare er delvis med i den europeiske familien. This Policy Brief has also been published as a Policy Brief within the GreenDeal-NET project
Space, nature and hierarchy: the ecosystemic politics of the Caspian Sea
Antropocen, menneskets tidsalder, har ført til skjerpet innsats for forvaltningen av verdens økosystemer. Disse økosystemene forholder seg ikke til landegrenser, og hundrevis av økosystemer krysser mer enn tre land og krever dermed komplekst internasjonalt samarbeid. Denne artikkelen undersøker de politiske og sosiale konsekvensene av den økende, men lite studerte, utviklingen mot grenseoverskridende økosystemsamarbeid. Ved å koble hierarkistudier i internasjonale relasjoner (IR) og politisk geografi, viser artikkelen hvordan diskursen rundt økosystemer kan binde sammen uvanlige samarbeidspartnere i områder som ellers er politisk krevende. Forfatterne hevder at «økosystemets politikk» kan skape brede hierarkier som går på tvers av både westfalske, postkoloniale og ulikhetsprinsipper som har hittil vært gjenstand for den ‘nye’ hierarkiforskningen i IR. Forfatterne illustrerer argumentasjonen ved å analysere hvordan miljøsamarbeidet rundt Det kaspiske hav har skapt et bredt hierarki som definerer og markerer regionens grenser, er blitt symbolsk for kaspisk naboskap og brukt som mal for fremtidig samarbeid i regionen. Dersom økosystemets politikk kan skape ny forståelse av rom i et ellers omstridt område som Det kaspiske hav, burde ytterligere forskning undersøke de hierarkiske konsekvensene også andre steder.