Loss of Tonga’s telecommunication – what happened, how was it managed and what were the consequences?
In January 2022 the subsea volcano Hunga Tonga-Hunga Ha’apai in Tonga had a major eruption which also cut the country’s communication lines nationally, between Tonga’s inhabited islands and the outside world. The damage led to a complete halt in international communication (a “digital darkness”) which meant that, in the period immediately after the outbreak, not much was known about the extent of the damage in Tonga. Due to very limited access to contact with both the authorities and the population of Tonga, it was only during overflights carried out by the Australian and New Zealand air forces that one could begin to map the extent of the damage and the need for assistance.
Stakeholder Networks in International Development Projects in the Amazon rainforest
The governance of environmental issues has become a central challenge in world politics. These issues are often complex, thus requiring flows of knowledge and resource from multiple actors across multiple levels. International development cooperation is a channel for these varied sets of actors to join their efforts in concrete projects and policies, allowing for global engagement with local envi- ronmental challenges. It thus can anchor policy networks capable of structuring polycentric modes governance. Yet, empirical research has shown that policy networks are sites of political disputes, (re)producing power rela- tions and affecting the capacity of different social groups to influence relevant outcomes. In this brief, we examine such dynamics in the network of stakeholders involved in development, execution or governance of internationally funded projects in the Amazon.
Frokostseminar: Krigen og forskningen
18. januar inviterer vi til lanseringsseminar av den nye fokusspalten i tidsskriftet Internasjonal Politikk.
Frokostseminar: Tripoli fra islamistisk utopi til den libanesiske revolusjon
Vi inviterer til lansering for Tine Gades nye bok Sunni City: Tripoli from Islamist Utopia to the Lebanese «Revolution».
Makt og avmakt i FNs sikkerhetsråd: Valgte medlemslands veier til innflytelse
FNs sikkerhetsråd består av fem faste og ti valgte medlemsland. Sistnevnte velges på rullerende basis, for to år av gangen. I 2021-22 har Norge vært et av disse valgte medlemslandene. Forskningslitteraturen viser gjerne til hvordan Sikkerhetsrådets handlingsrom begrenses av stormaktsinteresser og maktkampen mellom de fem vetolandene: USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike. Russlands angrep på Ukraina anskueliggjort disse utfordringene. I denne policy briefen ser vi nærmere på hvordan valgte medlemsland jobber for å øve innflytelse mens de sitter i Sikkerhetsrådet.
USAs strategiske retning i en tid preget av konkurranse
Siden president Joe Bidens inntreden i Det hvite hus i januar 2021, har hans administrasjon publisert flere nasjonale strategier om ulike temaer. Strategiene er viktige for å forstå amerikansk strategisk retning. To essensielle dokumenter finnes på sikkerhets- og forsvarsområdet: Den nasjonale sikkerhetsstrategien (NSS) og Den nasjonale forsvarsstrategien (NDS). Også Nasjonal strategi for Arktis (NSAR) har en betydningsfull sikkerhetsdimensjon. Sikkerhetshensyn for mindre stater som Norge er langt fra løsrevet fra stormaktenes strategiske vurderinger. Det å forstå amerikansk strategi og doktrine er derfor avgjørende for de som utformer norsk sikkerhetspolitikk. Denne policy briefen tar for seg hvordan USA tenker om strategisk konkurranse, med særlig fokus på teknologi, Arktis og implikasjoner for Norge.