Messaging Soleimani's killing: the communication vulnerabilities of authoritarian states
Kapasiteten til autoritære stater til å manipulere narrativer og undergrave autoriteten til vestlige demokratier blir stadig mer vektlagt i forskning innen internasjonale relasjoner. Langt mindre oppmerksomhet har blitt viet til måtene medieomgivelsene skaper kommunikasjonsårbarheter for disse samme undertrykkende statene. Vi adresserer dette gapet i forskningen gjennom en case-studie av persiskspråklig mediedekning av drapet på General Qasem Soleimani - et klimaks i konflikten mellom Iran og USA. Vi undersøker hvordan kommentatorer på de to populære satellittkanalene BBC Persian og Iran International tolket angrepet på Soleimani og de dramatiske hendelsene som fulgte, og spør om de samlet seg rundt det iranske flagget. Forskningsmetoden som ble brukt, er kvalitativ medieinnholdsanalyse. Undersøkelsen avslører at Den islamske republikken ikke nøt godt av en økning i patriotisme blant iranske kommentatorer; faktisk applauderte noen åpent angrepet. Det var først da President Trump truet med å bombe iranske kulturskatter at kommentatorene samlet seg rundt flagget. Den islamske republikken sto overfor en to-fronts narrativkamp ettersom kommunikasjonsangrep fra iranere i eksil intensiverte informasjonskrigen med USA. Artikkelen konkluderer med at autoritære stater er sårbare når de trenger kommunikasjonsstrategier utover desinformasjon og forvrengning.
Respons - utenrikspolitikk for en ny tid
Regjeringen har besluttet å gjennomføre en landsomfattende konferanseserie for en fremtidsrettet og inkluderende utenrikspolitikk. NUPI bistår Utenriksdepartementet med gjennomføringen...
The Paris Agreement’s inherent tension between ambition and compliance
Partene i Parisavtalen møter et økende sosialt press for å heve ambisjonene sine, og dermed redusere gapet mellom individuelle løfter og kollektive temperaturmål. Selv om dette er avgjørende for å stimulere til positiv endring, spesielt siden Parisavtalen mangler en håndhevingsmekanisme, er det også viktig å vurdere hvilke negative konsekvenser sosialt press kan føre med seg. For det første kan det undergrave Parisavtalens fleksibilitet, som lar land utforme sine bidrag i henhold til nasjonale forhold og evner. For det andre kan det føre til omfattende mislighold ved å oppfordre til løfter som de berørte landene ikke ønsker, eller til og med ute av stand til, å oppfylle. Skulle det skje, kan tilliten til Parisavtalen og dens institusjoner svikte. Det er derfor behov for ytterligere forskning for å identifisere rammebetingelsene for sosialt press til å fungere effektivt innenfor internasjonal klimapolitikks domene.
Lansering av Senter for geopolitikk
Rivaliseringen mellom stormaktene blir stadig mer intens. Hvordan påvirker det Norge? Det skal noen av landets fremste forskere på sikkerhets- og geopolitikk finne ut av. Torsdag 26. oktober lanseres Senter for geopolitikk.