Med krig i nærområdene, hvor går Norden?
Krigen i Ukraina har endret Norden. Med Sverige og Finland på vei inn i NATO åpnes nye muligheter for tettere nordisk samarbeid. Samtidig har Nordisk råd begynt å diskutere hvorvidt det er behov for å revidere Helsingforsavtalen – også omtalt som «Nordens grunnlov», slik at avtalen også omfatter det nordiske samarbeidet om sikkerhet og beredskap. Hvilke følger får den nye sikkerhetspolitiske situasjonen for det nordiske samarbeidet? Hva gjør endringene med Nordens posisjon – i Europa og verden? Skal vi ha en nordisk forsvarskommisjon, slik blant andre tidligere statsminister Magdalena Andersson nylig tok til orde for?
Brexit, "globale Storbritannia" og Norge
Innledning for vennskapsgruppen for Storbritannia
Sverige, Finland og NATO
Våre naboland Sverige og Finland har alltid stått utenfor forsvarsalliansen NATO, men da Russland angrep Ukraina, endret svensk og finsk forsvarspolitikk seg på kort tid. Hvor hender det? snakker med seniorforsker Kristin Haugevik fra NUPI om NATO, og om Sverige og Finlands vei mot et mulig medlemskap. Programleder: Therese Leine, senior kommunikasjonsrådgiver hos Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
Panel 3: How does Norway, Finland and Sweden view Nordic security?
What are the consequences of the changing security landscape for security in the north? At this year’s Military Power Seminar, we invite you to a debate on the important political issues related to security in Norway’s immediate neighbourhood.
Rishi Sunak overtar som britisk statsminister
Rishi Sunak overtar som statsminister etter Liz Truss.
Beroligelse 2.0: Teori, praksis og rammevilkår i en ny tid
Konseptet beroligelse utgjør en del av «arvesølvet» i norsk sikkerhetspolitikk. Russlands siste invasjon av Ukraina har aktualisert debatten om den «klassiske» beroligelsen: de selvpålagte begrensningene på alliert militær aktivitet i Norge. I denne artikkelen forstås beroligelse som mer enn det å «slipe ned» den alliansebaserte avskrekkingen. Konseptuelt er det er derfor hensiktsmessig å skille mellom to typer beroligelse: passiv og aktiv. En konseptuell oppdatering vil være nyttig for å forstå beroligelsens ulike form(er), mulige effekt(er) og konseptets fortsatte relevans i Norges forhold til Russland – i en tid der den teknologiske utviklingen og markante geopolitiske endringer endrer rammevilkårene og forutsetningene som beroligelse er tuftet på. En mer spesifisert forståelse av konseptet inkluderer en bredere del av norsk utenrikspolitikk – både i teori og i praksis – og inkluderer en rekke samarbeids- og konfliktflater i det norsk-russiske forholdet som går ut over den «klassiske» beroligelsen. Denne artikkelen argumenterer ut fra premisset om at vi ikke vet om beroligelse virker etter hensikten. Beroligelse, et konsept som i utgangspunktet bygget på etterkrigstids-realismens verdenssyn og logikk, bør derfor også analyseres med andre teoretiske «linser» som kan gi bedre forståelse av effektene av de ulike formene for beroligelse i en verden med andre rammevilkår enn da Holst lanserte konseptet.
Ecosystems and Ordering: Exploring the Extent and Diversity of Ecosystem Governance
This article argues that, to grasp how global ordering will be impacted by planetary-level changes, we need to systematically attend to the question of the extent to which and how ecosystems are being governed. Our inquiry builds upon—but extends beyond—the environmental governance measures that have garnered the most scholarly attention so far. The dataset departs from the current literature on regional environmental governance by taking ecosystems themselves as the unit of analysis and then exploring whether and how they are governed, rather than taking a starting point in environmental institutions and treaties. The ecosystems researched—large-scale marine, freshwater, and terrestrial ecosystems—have been previously identified by a globe-spanning, natural science inquiry. Our findings highlight the uneven extent of ecosystem governance—both the general geographic extent and certain “types” of ecosystems seemingly lending themselves more easily to ecosystem-based cooperation. Furthermore, our data highlight that there is a wider range of governance practices anchored in ecosystems than the typical focus on environmental institutions reveals. Of particular significance is the tendency by political actors to establish multi-issue governance anchored in the ecosystems themselves and covering several different policy fields. We argue that, in light of scholarship on ecosystem-anchored cooperation and given the substantive set of cases of such cooperation identified in the dataset, these forms of ecosystem-anchored cooperation may have particularly significant ordering effects. They merit attention in the international relations scholarship that seeks to account for the diversity of global ordering practices.
Criticism of the UK’s Rwanda Policy Misrepresents African Agency
While much of the controversy around the UK–Rwanda partnership is understandable, African perspectives are too often missing from the debate.
Introduction: Is the time nigh for ecological security?
Klimaendringer og den pågående ødeleggelsen av jordens økosystemer har i økende grad blitt avbildet som et sikkerhetsspørsmål med det edle, men ikke uproblematiske målet som gir et presserende svar. Disse klima- og miljøsikkerhetsdiskursene har blitt mye kritisert på både empirisk og normativt grunnlag. Men finnes det et etisk forsvarlig og til og med frigjørende alternativ til å se for seg forholdet mellom miljø og sikkerhet? I sin nye bok – Ecological Security: Climate Change and the Construction of Security – argumenterer Matt McDonald for at det finnes og legger ut omfattende normative rammer for å gjøre det. For å se nærmere på McDonalds sak for det han kaller «økologisk sikkerhet», samler dette forumet fire ledende forskere fra antropologi, geografi, internasjonale relasjoner og freds- og bærekraftsstudier. Mens alle bidragsytere stort sett er positive til bokens mål, identifiserer hver av dem svakheter i tilnærmingen som beveger seg fra forslag til hvordan avgrense rammeverket på den ene siden til å stille spørsmål ved om rammeverket risikerer å virke kontraproduktivt på den andre.