The Humanitarian-Development Nexus: A Bridge Too Far?
In their basic and caricature forms, development aid and humanitarian assistance highlight important differences that materialize in attitudinal, institutional, and funding obstacles in the implementation of the humanitarian-development nexus. While the nexus is implemented in order to respond to new types of crises characterised by the protracted nature of the conflicts, cooperation across the aisle has proved hard to achieve in practice. However, policymakers and practitioners have different perspectives on the nexus, and depending on the individual practitioners tasked with implementing the nexus, it can still work. To achieve this, boundary work is needed in order to overcome the distinct segments of the nexus’ constituent parts working in silos. To foster such boundary work, actors responsible for implementing the nexus in practice should be given greater autonomy so that the nexus is better sensitised to local actors, contexts and concerns, rather than being driven by headquarters’ policy demands.
Stakeholder Networks in International Development Projects in the Amazon rainforest
The governance of environmental issues has become a central challenge in world politics. These issues are often complex, thus requiring flows of knowledge and resource from multiple actors across multiple levels. International development cooperation is a channel for these varied sets of actors to join their efforts in concrete projects and policies, allowing for global engagement with local envi- ronmental challenges. It thus can anchor policy networks capable of structuring polycentric modes governance. Yet, empirical research has shown that policy networks are sites of political disputes, (re)producing power rela- tions and affecting the capacity of different social groups to influence relevant outcomes. In this brief, we examine such dynamics in the network of stakeholders involved in development, execution or governance of internationally funded projects in the Amazon.
Frokostseminar: Krigen og forskningen
18. januar inviterer vi til lanseringsseminar av den nye fokusspalten i tidsskriftet Internasjonal Politikk.
Frokostseminar: Tripoli fra islamistisk utopi til den libanesiske revolusjon
Vi inviterer til lansering for Tine Gades nye bok Sunni City: Tripoli from Islamist Utopia to the Lebanese «Revolution».
Makt og avmakt i FNs sikkerhetsråd: Valgte medlemslands veier til innflytelse
FNs sikkerhetsråd består av fem faste og ti valgte medlemsland. Sistnevnte velges på rullerende basis, for to år av gangen. I 2021-22 har Norge vært et av disse valgte medlemslandene. Forskningslitteraturen viser gjerne til hvordan Sikkerhetsrådets handlingsrom begrenses av stormaktsinteresser og maktkampen mellom de fem vetolandene: USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike. Russlands angrep på Ukraina anskueliggjort disse utfordringene. I denne policy briefen ser vi nærmere på hvordan valgte medlemsland jobber for å øve innflytelse mens de sitter i Sikkerhetsrådet.
USAs strategiske retning i en tid preget av konkurranse
Siden president Joe Bidens inntreden i Det hvite hus i januar 2021, har hans administrasjon publisert flere nasjonale strategier om ulike temaer. Strategiene er viktige for å forstå amerikansk strategisk retning. To essensielle dokumenter finnes på sikkerhets- og forsvarsområdet: Den nasjonale sikkerhetsstrategien (NSS) og Den nasjonale forsvarsstrategien (NDS). Også Nasjonal strategi for Arktis (NSAR) har en betydningsfull sikkerhetsdimensjon. Sikkerhetshensyn for mindre stater som Norge er langt fra løsrevet fra stormaktenes strategiske vurderinger. Det å forstå amerikansk strategi og doktrine er derfor avgjørende for de som utformer norsk sikkerhetspolitikk. Denne policy briefen tar for seg hvordan USA tenker om strategisk konkurranse, med særlig fokus på teknologi, Arktis og implikasjoner for Norge.
EU og NATO: konkurrenter eller samarbeidspartnere?
Hvilke muligheter og utfordringer ligger bak et potensielt tettere samarbeid mellom EU og NATO? Det ser vi nærmere på under dette seminaret med Daniel Fiott.
Kinas multilaterale strekk: styrker sin innflytelse via internasjonale organisasjoner
Kinas framvekst som multilateral stormakt utløser reaksjoner internasjonalt, og mange er bekymret for effekten av økt kinesisk innflytelse, i enkelte internasjonale organisasjoner spesielt, og i multilaterale samarbeid generelt. I denne briefen diskuterer vi hvordan og hvorfor Kina styrker sitt IO-diplomati, gjennom posisjonering i mange utviklingsorienterte organisasjoner spesielt, og i form av initiering av nye institusjoner for mange typer relasjoner og tema. Vi viser hvordan ekspanderende aktiviteter, innenfor FN og andre multilaterale arenaer, demonstrerer Kinas evne å følge, endre og ignorere etablerte regler og normer, og hvordan dette er del av et større arbeid for å sikre at multilaterale institusjoner bedre reflekterer kinesiske interesser og betingelser.