Russian Grand Strategy and Energy Resources: The Asian Dimension
This chapter addresses a set of strategically important questions about the relationship between Russian strategy and the country’s energy resources. It is divided into three sections. The first presents a brief discussion of the concept of a ‘grand strategy’ and its application in the Russian context. The second examines the role of energy resources in a grand strategy in general, and in the current Russian context in particular. The final section considers the importance of Asia in the realisation of Russian energy and grand strategy. The chapter seeks to answer the following questions: • What is a grand strategy? • Does Russia have a grand strategy? • What is the connection between grand strategy and energy? • What is the role of energy resources in Russia’s grand strategy? • What is the role of Asia in Russia’s grand and energy strategy designs?
Strengthening the resilience and adaptive capacity of societies at risk from hybrid threats
Hvordan ville sivilbefolkningen i et bestemt land reagere på betydelige forstyrrelser forårsaket av hybride trusler? Denne artikkelen utforsker ulike responsscenarier og vurderer hva som kan gjøres for å styrke motstandsdyktigheten og tilpasningskapasiteten til en sivil befolkning og dens sosiale institusjoner når slike trusler er sannsynlige. En av hovedutfordringene i å øke sivil motstandskraft er usikkerheten og uforutsigbarheten til både trusselen og hvordan folk vil reagere på den. Artikkelen anbefaler å bruke en adaptiv tilnærming som er utformet for å takle kompleksiteten, usikkerheten og uforutsigbarheten.
Digital Vulnerabilities and the Sustainable Development Goals in Developing Countries
Hvordan fører digitalisering til nye globale koblinger og fra-koblinger i utviklingsland? Og hvilken rolle spiller digitaliseringen for FNs bærekraftsmål? Dette kapittelet viser hvordan kapasitetsbygging, når det gjelder digitalisering og cybersikkerhet, henger tett sammen med hvor bærekraftig bistandsprosesser i utviklingsland vil være.
Premien for utenlandske eierskap i Norge: Opprinnelseslandskarakteristika og Kina-effekten
Mange studier fra en rekke ulike land viser at det er en premie for utenlandske eierskap; utenlandskontrollerte foretak (UKF) er større og mer produktive enn innenlandskontrollerte foretak. I artikkelen bruker jeg register- data til å vise at dette også gjelder for Norge. UKF har spesielt høye verdier av en rekke foretakskarakteristika som gjerne blir forbundet med produktivitet, slik som antall ansatte, omsetning per ansatt, verdiskapning per ansatt, lønn og vare- og tjenestehandel per ansatt. Ved hjelp av regresjonsanalyser estimerer jeg for eksem- pel at UKF har over 80 prosent flere ansatte enn innenlandskkontrollerte foretak og nesten 40 prosent høy- ere omsetning per ansatt (etter at det er tatt hensyn til at UKF kan være overrepresentert i enkelte næringer og/eller år). Blant foretakskarakteristikaene som blir studert, er det kun forskning og utviklingsaktivitet det ikke er noen UKF-premie for. Videre finner jeg at karakteristika ved opprinnelseslandet til UKF påvirker størrelsen på premien. Generelt er premien høyere jo større og mer utviklet opprinnelseslandet er og jo len- ger unna Norge det ligger. For antall ansatte, omsetning per ansatt og varehandel per ansatt er det dessuten en egen Kina-effekt; estimatene viser at kinesiske UKF, sammenlignet med andre UKF, har nesten 60 prosent flere ansatte, mer enn dobbelt så høy omsetning per ansatt og enda større vareeksport og import per ansatt.
Utenlandske direkteinvesteringer og eierskap i Norge
Utenlandske investeringer er en viktig del av økonomien i mange land. Det gjelder også Norge, hvor utenlandskontrollerte foretak sysselsetter 21 prosent av arbeidstakerne i privat næringsliv. Samtidig vet vi at strømmene av investeringer internasjonalt er i endring, med vekst i aktiviteten fra stater som tidligere har investert lite utenlands. Det gjelder spesielt Kina, men også India, Russland og noen andre ikke-tradisjonelle investorland. I denne artikkelen studerer vi hvordan Norges posisjon som destinasjon for investeringer endrer seg. Vi diskuterer utviklingen i lys av etablerte teorier innen samfunnsøkonomi og statsvitenskap.
Når ‘lommer av effektivitet' betyr noko politisk: Regulering av utvinningsindustri og skattlegging i Uganda og Tanzania
Vi er glade for å kunngjere dette semesterets femte og siste Tax for Development Webinar med Anne Mette Kjær (Aarhus universitet). Ho vil presentere studien “Wh-en ‘Pockets of effectiveness' matter politically: Extractive industry regulation and taxation in Uganda and Tanzania”.
Climate, Peace and Security Fact Sheet Mali
Dette faktaarket om Mali viser at landet på kort sikt vil preges av klimavariasjoner, og på lang sikt er sårbart for klimaendringer på grunn av høy eksponering for de negative effektene klimaendringene fører med seg, i tillegg til befolkningsvekst, svekket motstandsdyktighet og flere voldelige konflikter. Prediksjoner for Mali viser at landet vil bli varmere, med uberegnelig regnfall, som vil påvirke sesongstabilitet og øke faren for tørke og flom. I tillegg undergraver konflikt, politisk ustabilitet og svake offentlige institusjoner effektiv tilpasning til klimaendringene.
Norsk utanrikspolitisk konferanse 2021: Tryggingspolitiske moglegheiter etter pandemien
Verda i 2021 har store tryggingspolitiske utfordringar med auka rivalisering, splitting i dei tradisjonelle alliansane våre, og store kriser som må løysast. Likevel er ikkje alt håplaust.