Enhancing the Effectiveness of the G5 Sahel Force by Strengthening Strategic Coherence and International Support
G5 Sahel består av Burkina Faso, Mali, Mauretania, Niger og Tsjad. G5 Sahel-styrken er en kontraterrorstyrke som opererer i disse landene med støtte fra FNs fredsbevarende operasjon i Mali (MINUSMA). Rapporten tar for seg hvordan det internasjonale samfunnet kan styrke støtten til styrken, og anbefaler at FN etablerer et støttekontor finansiert fra FNs kjernefinanisering (assessed contributions).
Reviewing Jihadist Governance in the Sahel
Hvordan jihadistiske opprørere i Sahel styrer blir sjelden studert i den akademiske litteraturen. De har ofte blitt fremstilt som ‘islamske terrorister’, som oppnår sine mål ved å bruke brutal makt mot sivilbefolkningen og som finansierer sine aktiviteter gjennom kriminelle nettverk. Nyere forskning viser imidlertid et annet bilde. Jihadistiske opprørere, som andre opprørsgrupper, bruker ofte en rekke strategier for å styre territorium og befolkninger. Måten slike grupper styrer på skiller seg ikke bare mellom land, men også innad i land innenfor samme gruppe. Dette workingpaperet gjennomgår eksisterende litteratur om jihadistisk styring i Vest Afrika, med vekt på Sahel regionen. I dette workingpaperet starter vi med å avklare nøkkelbegreper og definisjoner. Dernest gir vi en kort oversikt over islam og politikk i Sahel, kontekstualiserer fremveksten av Salafist-jihadisme og gir eksempler på historiske tilfeller av jihadistisk styring. Så presenterer vi en kort oversikt over litteratur og syntetiserer eksisterende forskning om jihadistisk opprørsstyring i Sahel. Videre undersøker vi noen kjente eksempler på jihadistisk styring i Nord-Mali, Nigeria og Liptako-Gourma-regionen (som dekker områder av Mali, Burkina Faso og Niger). Vi avslutter med å oppsummere våre funn og diskutere implikasjonene for studier om borgerkrig og opprørsgrupper, samt forslag for videre forskning.
Hvem eier i Norge?
Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull.
Why do firms import via merchants in entrepôt countries rather than directly from the source?
En økende andel av verdenshandelen foregår indirekte via mellommenn i tredjeland, såkalte entrepoter. I denne artikkelen anvendes et fullstendig og svært disaggregert datasett for norske bedrifters importtransaksjoner for å studere motivene bak å importere via slike mellommenn snarere enn direkte fra opprinnelseslandet. Jeg viser først at transaksjoner via entrepoter er mye mindre enn transaksjoner rett fra opprinnelseslandet. Deretter studere jeg hvilke faktorer som er assosiert med sannsynligheten for å importere indirekte. Egenskaper ved opprinnelseslandene – særlig høye handelshindringer og ufordelaktig geografisk plassering – er viktige når vi ikke kontrollerer for tidskonstant uobserverbar heterogenitet. Når vi kontrollerer for dette, er derimot karakteristika ved bedrifter og produkter de viktigste driverne. Mindre bedrifter med lavere produktivitet importerer oftere via entrepoter, spesielt når de importerer produkt-opprinnelseslands kombinasjoner som er relativt uviktige i deres totale import samt når de importerer produkter med små prisforskjeller og høy pris i forhold til vekt. Resultatene stemmer overens med teorier som hevder at mellommenn tilrettelegger for handel ved å redusere de faste handelskostnadene for bedrifter som bruker dem. Sånn sett kan mellommenn hjelpe mindre bedrifter med lavere produktivitet til å importere.
Utenlandsk eierskap i eiendom i Norge: informasjonskilder og mulige oversikter
Rapporten gjennomgår sentrale kilder til informasjon om utenlandsk eierskap i eiendom i Norge. Den beskriver tiltak som kan bidra til bedre oversikt over slike eierskapsinteresser.
Veier til informasjon om utenlandsk eierskap i Norge: kilder og metoder
Rapporten gjennomgår sentrale kilder til informasjon om utenlandsk eierskap i Norge, og da primært eierskapskontroll og eierandeler i foretak. Rapporten vurderer også noen internasjonale kilder og informasjonsverktøy, og diskuterer forslag som kan bidra til bedre oversikt over eierskapsinteresser i Norge.
The impact of climate change on Africa’s peace and security
Den gradvise økningen i globale temperaturer, uregelmessig nedbør og flom har indirekte, komplekse og sammenhengende implikasjoner for fred og sikkerhet. Den 9. Mars 2021 møttes Den afrikanske unions (AU) freds og sikkerhetsråd på statsnivå for å diskutere disse utfordringene. Fred og sikkerhetsrådet presenterte forskjellige anbefalinger som omhandlet klima og sikkerhet. Denne kronikken tar utgangspunkt i kommunikeet publisert i etterkant av møtet og presenterer muligheter for hvordan Den afrikanske union, sammen med sub-regionale organisasjoner, medlemsland og andre kan arbeide for å styrke arbeid rundt klima og sikkerhetsutfordringer».
The Impact of Climate Change on Peace and Security in Somalia: Implications for AMISOM
Mandatfornyelsen av Den afrikanske unions fredsbevarende operasjon i Somalia (AMISOM) satt for februar 2021 gir oss en mulighet til å se på hva vi vet om klimaendringer og sikkerhet i Somalia, og videre vurdere hva regjeringer og multilaterale organisasjoner kan gjøre for å forbedre måten de håndterer klimarelatert sikkerhetsutfordringer. Forskning finner ingen direkte årsakssammenheng mellom klima og konflikt, men har identifisert flere områder der klimarelaterte endringer samhandler med politiske, sosiale og miljømessige faktorer. Dette kombinert kan forverre eksisterende sårbarheter og spenninger. Disse faktorene sammen kan undergrave utvikling, påvirke dynamikken i pågående vold og forverre skjøre fredsprosesser. Ytterligere press, som COVID-19, forverrer risikoen og gjør et land som Somalia enda mer sårbart.