Regulatory barriers to trade in services: A new database and composite indices
Tjenestehandel utgjør omtrent 20 prosent av verdenshandelen og andelen er stigende. Tradisjonelt har transport og reiser utgjort halvparten av tjenestehandelen. Digitalisering har imidlertid åpnet nye muligheter til å handle tjenester over landegrensene, og e-handel og handel med tjenester har i dag høyeste prioritet i toneangivende lands handelspolitikk. Ikke bare kan vi se video og høre musikk strømmet fra internasjonale selskaper, vi kan også betale for varer og tjenester gjennom PayPal eller Karna, bedrifter kan kjøpe datatjenester fra India eller Filippinene, og norske skipsarkitekter og ingeniører kan selge sine design og tekniske løsninger digitalt til skipsverft og redere eller industribedrifter i hele verden. Men hvilke regler gjelder for tjenestehandel i WTO og andre handelsavtaler? Og hvilke regler har nasjonalstater som berører og begrenser bedrifters muligheter til å eksportere eller importere tjenester? OECD har gjennom de siste ti årene kartlagt og analysert disse spørsmålene. Dette paperet oppsummerer resultatene. Det sammenligner 46 lands åpenhet for handel med tjenester (alle OECD-landene og de største landene utenfor OECD) i tre representative tjenestesektorer (bank, telekommunikasjon og juridiske tjenester), og viser hvordan et lands handelsrelaterte lover og regler påvirker eksport og import av tjenester. Et viktig funn er at land som begrenser tjenesteimport også er mindre konkurransedyktig når det gjelder tjenesteeksport. Norge ligger omtrent midt på treet i rangeringen etter åpenhet.
Multilateralisme under press: Norge og Estland i FNs sikkerhetsråd
Dette prosjektet vil utforske mulighetene for økt bilateralt samarbeid mellom Norge og Estland i Sikkerhetsrådet, hvor Estland er roterende medlem 2020-2021 og Norge 2021-2022 ...
Brunei Darussalam: How to Build an Investment Climate for Renewable Energy?
Brunei Darussalam has yet to make major progress in renewable energy and become an attractive destination for investors. Only 0.05% of Brunei’s electricity came from renewable energy sources, while 99.95% was based on fossil fuels. In 2014, the country set a renewable energy target of 10% in the power generation mix by 2035. To reach the target, it needs to increase the share of renewables by 0.66% every year from 2020 to 2035. The country still needs to adopt a regulatory regime to scale up the development of renewable energy, particularly solar energy, which is more abundant than wind energy. We propose five actions to build the investment climate for renewable energy in Brunei Darussalam: prioritise renewable energy in the governance system; adopt and implement key legislation; mobilise domestic investors; improve market entry for foreign investors.
Multilateralisme i eit nytt lys: Mot eit FN og eit multilateralt system som er meir demokratisk, regelbasert og inkluderande
NUPI og UN75 inviterer til webinar med deltakarar frå ulike delar av samfunnet. Saman skal dei diskutere korleis ein felles innsats kan hjelpe oss med å nå berekraftsmåla.
Impact of Digital Technologies and the Fourth Industrial Revolution on Trade In Services Published: 14 Sep 2020
Dette er et notat for T20, som er et nettverk av forskningsinstitusjoner som har som oppgave å komme med innspill til G20 på spesifiserte områder. Dette analyserer og kommer med anbefalinger for hvordan G20 kan bidra til å modernisere et regelbasert internasjonalt handelsregime i den digitale økonomien
Police Reform and Community Policing in Kenya: The Bumpy Road from Policy to Practice
A reform is underway in Kenya, aimed at transforming the police organization into a people- centred police service. Among other things, this involves enhancing police-public trust and partnerships through community policing (COP). Two state-initiated COP models have been implemented: the National Police Service’s Community Policing Structure, and the Nyumba Kumi model of the President’s Office. On paper, police reform and the two COP models would appear to have the potential to improve police-public cooperation. In practice, however, implementation has proven difficult. Interviews and meetings with local community organizations, community representatives and police officers in urban and rural parts of Kenya indicate that scepticism towards the two COP models is common, as is refusal to engage in them. But why is this so? Why are these two COP models unsuccessful in enhancing police-public trust and cooperation? This article analyses how various contextual factors—such as conflicting socio-economic and political interests at the community and national levels, institutional challenges within the police, the overall role and mandate of the police in Kenya, and a top-down approach to COP—impede the intended police paradigm shift.