The “Faceless Evildoers” of Cabo Delgado: an Islamist Insurgency in Mozambique?

Chad’s Pivotal Role in the Regional Crisis

An analysis of Chad's regime role in the context of the military and humanitarian crisis in the Lake Chad Basin

Jihad globale o insurgency locale? L'ISIS in Africa, da Boko Haram allo Stato Islamico nel Grande Sahara

The Origins of Boko Haram, and Why the War on Terror Matters

Denne artikkelen, skrevet som et svar på et bidrag forfattet av Audu Bulama Bukarti, går tilbake til en hendelse som fant sted i 2003 mellom Nigerias sikkerhetsstyrker og en milits kjent som «Nigerias Taliban» (regnet som en forløper til Boko Haram). Mens historiefortellingen rundt denne hendelsen i ettertid har vært preget av debatter om koblingen mellom «Nigerias Taliban» og al-Queda, forstås denne perioden i Nigerias historie fortsatt isolert fra de bredere anti-terrorstrategier som Nigerias myndigheter forfektet på denne tiden. For forfatterne av denne artikkelen, utgjør eskaleringen av den globale krigen mot terror en en fundamental strukturell og kontekstuell faktor. På bakgrunn av dette samt andre data enn det Bukarti har brukt, argumenterer Iocchi og Brigaglia for at hendelsen i 2003 ikke var «lokal» og at «krisen rundt Nigerias Taliban» viser klare tegn til at også Nigeria på denne tiden var preget av den strategiske logikken som preget krigen mot terror, diskursive strukturer og politiske imperativ. Boko Harams eskalering i årene som fulgte er etter forfatternes mening like mye et resultat av sistnevnte som førstnevnte.

Presidentvalget i Hviterussland: Kan vi se begynnelsen på slutten for Europas siste diktatur?

Denne artikkelen som er publisert som bidrag til Den norske Atlanterhavskomite serie Ukens analyse ser på det nylig avholdte presidentvalget i Hviterussland, og diskuterer om vi er i ferd med å se begynnelsen på slutten for «Europas siste diktator», Aljaksandr Lukasjenka.

Comments on situation in Belarus after presidential elections

Intervju med Dagbladet om situasjonen i Hviterussland i etterkant av valget og demonstrasjoner mot sittende president A Lukasjenka

Norway as an anergy actor in Europe and in the Baltic Sea region

Kort innlegg om Norges rolle som energiaktør i Europa og i Østersjoregionen på en konferanse organisert av Det sentraleuropeiske instituttet i Lublin, Poland, on-line

Sovereign Wealth Funds and Public Financing for Climate Action

The 2018 report of the Intergovernmental Panel on Climate Change on limiting global warming to 1.5 °C highlights the importance of access to capital for reaching this target. As directly or indirectly government-owned and -controlled investment vehicles with a an intrinsically long-term perspective, sovereign wealth funds have an self-interest in preventing climate change and its long-term impacts on the world economy and their broader portfolios. Other investors may choose to look upon climate change as an externality as long as they are not forced to take it into account. By contrast, sovereign wealth funds are perhaps the investor class for whom it makes most sense to internalize the consequences of climate change, as their long-term investment horizon makes them directly vulnerable to its consequences. Nonetheless, the number of sovereign wealth funds that engage in such investments and the proportion of their capital that is directed towards green financing remains small. This chapter discusses the operational aspects that make sovereign wealth funds good candidates of public green financing and the limitations that they face in this process. The discussion concludes with useful policy and governance considerations.

The new oil? The geopolitics and international governance of hydrogen

While most hydrogen research focuses on the technical and cost hurdles to a full-scale hydrogen economy, little consideration has been given to the geopolitical drivers and consequences of hydrogen developments. The technologies and infrastructures underpinning a hydrogen economy can take markedly different forms, and the choice over which pathway to take is the object of competition between different stakeholders and countries. Over time, cross-border maritime trade in hydrogen has the potential to fundamentally redraw the geography of global energy trade, create a new class of energy exporters, and reshape geopolitical relations and alliances between countries. International governance and investments to scale up hydrogen value chains could reduce the risk of market fragmentation, carbon lock-in, and intensified geo-economic rivalry.