Altynai Klimova
Altynai Klimova er gjesteforsker fra OSSE-akademiet og skal arbeide med forskningsgruppen for klima og energi. Hun har en mastergrad i økonomisk s...
Nore Ims
Nore er vitenskapelig assistent ved NUPI og tilknyttet Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Han fullførte en master i Peace and Conflict St...
Populism and the Future of Transatlantic Relations: Challenges and Policy Options
Denne rapporten vurderer hvordan endringer i amerikansk utenrikspolitikk under en høyrepopulistisk president påvirker forholdet mellom EU og USA, og gir konkrete politiske anbefalinger om presserende spørsmål. Med fokus på sammenhengen mellom utenrikspolitiske skifter, innenrikspolitisk polarisering og antiliberale demokratiske strømninger, analyserer rapporten hvordan innenrikspolitiske dynamikker kan utgjøre den mest alvorlige langsiktige utfordringen for transatlantisk samarbeid. Den vurderer også konkrete politiske utfordringer og muligheter for å styrke dette samarbeidet i årene som kommer. Ved å undersøke utviklingen i amerikansk utenrikspolitikk og hvordan denne henger sammen med innenrikspolitisk polarisering og antiliberale demokratiske ideer, belyser kapitlene i rapporten hvordan denne innenrikspolitiske faktoren utgjør en alvorlig utfordring for det transatlantiske forholdet. Forfatterne fokuserer på hvordan fremveksten av høyrepopulisme – der en stadig større del av befolkningen motsetter seg globalisering, internasjonale institusjoner, frihandel og til og med demokratiske verdier på begge sider av Atlanterhavet – påvirker det transatlantiske samarbeidet. Innenfor hver del av rapporten presenterer et bakgrunnskapittel den overordnede debatten, etterfulgt av tre casestudier som fokuserer på observerte endringer, politiske implikasjoner og anbefalinger for EUs respons. Avslutningen oppsummerer hovedfunnene og gir anbefalinger for hvordan EU bør forholde seg til endrede transatlantiske relasjoner.
Andreas Hirblinger
Andreas Hirblinger er seniorforsker i forskningsgruppen Global orden og diplomati ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).Han forsker på inter...
Search costs in global governance
For å navigere global styring må beslutningstakere vurdere hvordan begrensede ressurser bør fordeles mellom organisasjoner og nettverk som best kan ivareta spesifikke styringsoppgaver. Med økende regimekompleksitet og framveksten av private, transnasjonale reguleringsorganisasjoner på tvers av en rekke politikkområder, står beslutningstakere overfor en utfordring som i liten grad fanges opp i eksisterende forskning om global styring. Utfordringen handler om behovet for å identifisere og vurdere hvilke styringsalternativer, tilbudt av hvilke aktører, som er best egnet til å fremme bestemte interesser. Disse interessene er ikke begrenset til spørsmål om hva som er den mest effektive styringsløsningen, men omfatter også «politiske» interesser knyttet til å opprettholde allianser og statushierarkier, blant annet gjennom valg av hvem man styrer sammen med. Med dette grunnlaget argumenterer vi for at det, i tillegg til det tradisjonelle fokuset på irreversible-, transaksjons- og alternativkostnader, er behov for å rette økt oppmerksomhet mot det vi omtaler som «søkekostnader». Slike kostnader blir stadig viktigere for beslutningstakere, ettersom de i mindre grad kan støtte seg på offentlig mandaterte mellomstatlige organisasjoner (IGOer) med kontroll over et politikkområde, og heller må identifisere og vurdere ulike styringsalternativer tilbudt av IGOer, ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) og private reguleringsaktører. I denne prosessen må hensyn til både legitimitet (for eksempel multilaterale versus minilaterale modeller) og effektivitet (for eksempel «harde» versus «myke» styringsmodeller), samt allianser og samarbeidspartnere, veies opp mot hverandre. I dette notatet presenterer vi vårt rammeverk for søkekostnader og gir eksempler på de skjulte (søke)kostnadene ved global styring, samt forklarer hvorfor dette er viktig. For forskere er det avgjørende å forstå hva økt kompleksitet innebærer for stater. For beslutningstakere er det tilsvarende viktig å styrke bevisstheten og utvikle rammeverk som kan bidra til å vurdere og velge styringsordninger som best ivaretar både hensyn til effektivitet og legitimitet, samt statusrelaterte interesser og allianser.
Regional organizations, global governance and the EU
USA trekker seg stadig bort fra institusjoner landet selv har spilt en sentral rolle i å etablere, og nylige kriser som Covid-19-pandemien, krigen mellom Russland og Ukraina, og konflikten i Gaza har åpnet for grunnleggende spørsmål om den fremtidige retningen for internasjonalt samarbeid og global styring. Denne rapporten belyser rollen til regionale organisasjoner som en sentral del av global styring. Den byr på grundige analyser av den historiske utviklingen og dagens virkemåte til sentrale regionale organisasjoner, og diskuterer deres rolle i å fremme multilaterale beslutningsprosesser.