Utviklinger i EUs rompolitikk: Utfordringer og muligheter for Norge
EUs romsatsning er i endring. Med en økende prioritering av sikkerhets- og forsvarsbehov, skaper dette usikkerhet rundt Norges rolle og muligheter i EUs romaktiviteter. Endringene vil ta tid, men mulighetene for videre norsk engasjement ligger i strategisk posisjonering, gode sikkerhets- og forsvarsindustri-relasjoner med EU, og ikke minst at Norge oppfattes som en likesinnet, god samarbeidspartner av EU. Spesielt kan det at EU vil strømlinjeforme modellen for samarbeid med tredjeland utfordre Norges posisjon som særlig tett integrert i EUs romaktiviteter. Denne policy briefen bygger på en artikkel i tidsskriftet Internasjonal Politikk med tittelen "Rom for endring? EUs rompolitiske premiss". Artikkelen ble skrevet mens forfatteren, Dorthea Gradek, var aspirant hos Direktoratet for romvirksomhet. Analysen, funnene og anbefalingene i denne policy briefen er basert på 23 intervjuer med ansatte i EUs rombyråkrati, både i undergruppen COREPER (Ministerrådet), Europakommisjonen, byråer underliggende Europakommisjonen, samt europeiske lands faste delegasjoner til EU.
Confronting escalating threats: adapting stabilisation for Africa’s 21st century security challenges
Denne artikkelen utforsker forståelsen og implementeringen av stabilisering og klima, fred og sikkerhet (CPS) i Afrika.
Kritisk infrastruktur i en urolig tid
Hvordan skal man beskytte kritisk infrastruktur i en raskt skiftende verden? Det skal det nye INFRAPOL-prosjektet finne ut av. Velkommen til lanseringsseminar på Sentralen 11. februar.
Europe's Selective Blindness on Gas - US LNG and the Limits of Supply Diversification
Den europeiske union (EU) har som mål å diversifisere sine forsyninger av gass og olje og er fast bestemt på å avslutte sin energiimport fra Russland, hvis inntekter finansierer landets angrepskrig mot Ukraina. Til tross for den retoriske forpliktelsen til diversifisering behandler imidlertid ny EU-lovgivning paradoksalt nok energi som er hentet fra ett enkelt land – så lenge det ikke er Russland – som fullt ut diversifisert. Dette risikerer å tilsløre Europas raskt økende avhengighet av amerikansk LNG-import. Når Norge regnes som «innenlandsk» på grunn av sin tette integrasjon og politiske tilknytning gjennom Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), blir denne utviklingen enda tydeligere: I 2025 kommer over 59 prosent av LNG-importen fra USA. En slik avhengighet utsetter Europa for risiko knyttet til høye kostnader, prisvolatilitet og geopolitisk press. Den viktigste veien til å styrke EUs strategiske autonomi i energisektoren er en fremskyndet overgang til et effektivt energisystem basert på innenlandske fornybare energikilder. Så lenge EU forblir avhengig av store mengder importerte energiressurser, vil det å redusere de tilhørende risikoene kreve reell leverandørdiversifisering, forankret i en bredere energisikkerhetsstrategi. En slik strategi må bygge på en solid definisjon av diversifisering og gjenspeile dagens geopolitiske realiteter.
Norsk kompetanse for Ukrainas framtid (FRAM)
FRAM – Norsk kompetanse for Ukrainas framtid har som hovedmål å styrke kompetansen om Ukraina i norsk bistandsforvaltning, sivilsamfunn, forskning og privat sektor, som deltar i den si...
The end of multilateralism as we know it? Assessing current trends in international security
I denne artikkelen utforsker og analyserer forfatterne det endrede landskapet for multilateralt sikkerhetssamarbeid. De identifiserer felles utviklingstrekk og foreslår politiske retninger for at EU skal kunne navigere i kompleksiteten i en kriserammet multilateralisme.
Working Paper on institutional landscape of global digitalisation governance
Det institusjonelle landskapet for digitalisering og cybersikkerhet har utvidet seg og blitt betydelig mer mangfoldig det siste tiåret. Hundrevis av arenaer og prosesser er i dag involvert i utforming av digital- og cyberpolitikk – noen med fokus på digitalisering og cybersikkerhet innenfor sine respektive virksomhetsområder, andre som fremmer mer generaliserte politiske tilnærminger, og atter andre som støtter digital vekst og cyberresiliens verden over. Slik institusjonell dynamikk er ikke særskilt for digitale og cyberrelaterte felt, men den har direkte konsekvenser for utforming og gjennomføring av digital- og cyberpolitikk. I dette arbeidsnotatet gir forfatterne tre anbefalinger basert på funnene fra første fase av forskningen i prosjektet «The EU Navigating Multilateral Cooperation (NAVIGATOR)».