Et opprustet Tyskland?
Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 og med den generelle utviklingen i europeisk sikkerhet i betraktning, ruster Tyskland opp. Hvordan skal det gå? Og hva betyr det for europeisk sikkerhet?
Diplomacy in the age of expertise: the case of cyber diplomacy
Denne artikkelen undersøker hvilken rolle ekspertisen spiller i fremveksten og utviklingen av nye diplomatiske saksområder. Samtidens diplomatiske praksis krever i økende grad koordinering på tvers av kunnskapsdomener. Ingen steder er dette tydeligere enn i saker som involverer teknologi i rask utvikling, slik som kunstig intelligens eller cyberspørsmål. Ved å undersøke cyberdiplomati som case, viser forfatterne hvordan diplomater har tilpasset seg disse utfordringene. I motsetning til påstander om at økende krav til saksspesifikk ekspertise uthuler det tradisjonelle diplomatiske monopolet på autoritativ kunnskap, viser artikkelen at tradisjonelle diplomater heller har utvidet sin rolle. Snarere enn å bli erstattet av tekniske eksperter, fungerer diplomater som sentrale punkter kunnskap må passere gjennom for å tre inn i den diplomatiske arenaen. Deres evne til å megle mellom motstridende påstander er i ferd med å bli et definerende trekk ved diplomatisk praksis på komplekse saksområder. Forfatterne viser også hvordan tidlige innramminger av cyberdiplomati har skapt varige effekter på diplomatisk praksis, ved at de prioriterte stormaktspolitikk og dreide debattene mot de internasjonale sikkerhetsdimensjonene ved cyberspørsmål. Artikkelen bidrar dermed til diplomatistudier ved å belyse hvordan tidlige innramminger institusjonaliserer bestemte praksiser og begrenser tilpasning over tid, noe som gir bredere innsikt i spenningene mellom institusjonell stabilitet og teknologisk endring i styringen av digital teknologi.
Alexander Cooley
Alexander Cooley er tilknyttet forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) og Claire Tow-professor i statsvitenskap ved Barnard College, C...
Norsk forsvarsvilje og forsvarsevne: Hva kan vi lære fra Ukraina?
Hva skaper forsvarsvilje og hvordan vedlikeholdes den? Russlands angrepskrig i Ukraina og hvordan Ukraina har maktet å stå imot gir oss et unikt vindu for å undersøke og forstå disse spørsmålene. I denne rapporten benyttes nylig innsamlede data fra Ukraina for å kartlegge og forstå grunnlaget for Ukrainas forsvarsvilje. Dette gjennomgås i rapportens første del. I den andre delen brukes dataene fra Ukraina til å diskutere hva dette innebærer for norsk forsvarsvilje. Hvilke av erfaringene og lærdommene fra Ukraina er relevante for Norge? Hva er grunnlaget for norsk forsvarsvilje og hvilke utfordringer står Norge ovenfor når forsvarsviljen ikke bare må opprettholdes, men også styrkes?
Motstandskraft og motstand i krigstid
Kva er folk villige til å gjere, og til å akseptere, når krigen blir kvardag? Dette seminaret ser nærmare på sivil motstandskraft i Ukraina og på kva totalforsvaret vil krevje av Noreg.
Infrastructures in Cyber Conflict and Warfare
Infrastruktur har en grunnleggende, men ofte lite utforsket rolle i litteraturen på cyberkonflikter og krigføring. Dette kapitlet i De Gruyter Handbook of Cyber Conflict and Warfare gir en oversikt over denne litteraturen og viser at forskningen har ulike ideer om hva infrastruktur er, og hvilken rolle det spiller. Aanonsen og Gjesvik peker på tre måter infrastruktur blir forstått: Som et mål for angrep og noe som må beskyttes, som en kapasitet og kilde til makt, eller som noe som selv påvirker hvordan krigføring foregår og utvikler seg. Selv om infrastruktur har fått økt oppmerksomhet, er det fortsatt mye vi ikke vet om hvordan det former cyberdomenet og konflikt.
NATO 3.0 og Ukrainas rolle
Den europeiske pilaren i NATO styrkes i takt med nedtrappingen av amerikansk sikkerhetsstøtte til kontinentet. Hvilken rolle vil Ukraina spille?