Polen og Norge i en turbulent tid – hvordan kan de samarbeide bedre?
Dette seminaret utforsker hvordan Polen og Norge kan styrke sitt samarbeid innen sikkerhet, energi og mellommenneskelige forhold i en turbulent tid.
Where and what is Hamas today?
I denne episoden av The World Stage utforsker seniorforsker ved NUPI, Erik Skare, Hamas’ komplekse historie og indre dynamikk sammen med Jeroen Gu...
Operationalising uncertainty: The automation of threat knowledge and situational awareness
Denne artikkelen ser nærmere på Varslingssystem for Digital Infrastruktur (VDI), et sensornettverk som skal avdekke og varsle om cyberoperasjoner mot kritisk infrastruktur eller kritiske funksjoner i Norge. Med fokus på anomalideteksjon – søken etter tidligere ukjente trusler gjennom automatisering og maskinlæring for å oppnå bedre «situasjonsforståelse» – viser artikkelen at metoden ikke leverer på lovnaden om såkalt totalsikkerhet. Snarere skaper maskinlæring nye former for trusler og usikkerheter. Når alt utenom normal aktivitet i et nettverk blir flagget, blir alt også mistenkelig. Med maskinlæring er ikke “trussel” og “fare" lenger forutbestemte kategorier, men noe som endrer seg avhengig av hvordan situasjonen tolkes. Grensen mellom normalt og unormalt, ufarlig og truende, blir flytende. Jobben blir jakten på avvik, i stedet for søken etter konkrete eller kjente «fiender». Med bakgrunn i litteratur innen kritiske sikkerhetsstudier og STS, utfordrer artikkelen den utbredte forestillingen om at mer data og automatisering gir bedre sikkerhet. I stedet bør cybersikkerhet forstås som et kontinuerlig samspill mellom mennesker og maskiner. Avansert teknologi eliminerer ikke usikkerhet – de skaper nye måter å avdekke og håndtere, men også generere trusler på. Å forstå dette kan gi mer realistiske forventninger til hva «ny teknologi» faktisk kan oppnå, og rette oppmerksomheten mot menneskets rolle, kunnskapsproduksjon og det komplekse arbeidet som holder systemer i gang og gjør den digitale verden til noe håndfast. Å studere teknologi og automatisering handler derfor ikke bare om å forstå hvordan smartere verktøy bygges og hva de gjør, men også om hvordan og hvorfor de utvikles, hva de brukes til, og hvilken effekt det har.
The Free and Open Indo-Pacific: Economics, Politics, and Norms
Japans strategi for et «fritt og åpent Indo-Stillehav» (FOIP) har som mål å fremme økonomisk velstand, fred, frihandel og rettsstaten på tvers av Det indiske hav og Stillehavet. Forskere har primært tolket FOIP gjennom tre linser: økonomi, sikkerhet og normer. Økonomisk sett gjenspeiler strategien Japans støtte til regional tilknytning, handel og infrastrukturutvikling – både som en vekststrategi og som et motstykke til Kinas belte- og veiinitiativ (BRI). I sikkerhetspolitisk forstand vektlegger FOIP maritim beredskap, forsvarssamarbeid med likesinnede partnere og etterlevelse av internasjonal havrett under spenninger i Sør- og Øst-Kinahavet. Normativt fremmer strategien Japans verdibaserte diplomati ved å fremme demokrati, menneskerettigheter og en regelbasert orden i kontrast til autoritære modeller. Siden statsminister Shinzo Abe introduserte FOIP i 2016, har konseptet blitt adoptert og tilpasset av mange og ulike aktører, og hver av dem tilpasser det til sine egne strategiske mål. Denne fleksibiliteten, sett som en motsetning til det mer sentraliserte BRI, er et kjennetegn ved FOIP og resulterer i en samprodusert, stadig utviklende og ofte strategisk tvetydig utenrikspolitikk. Dusinvis av land fra hele verden inkorporerer FOIP-språk i sin utenriks- og sikkerhetspolitikk, og danner det noen vil kalle en «narrativ allianse» i det internasjonale systemet. Forskning på FOIP vokser raskt, men det gjenstår fortsatt betydelige teoretiske, metodologiske og empiriske spørsmål.
The Evolution of African Armies: From Indigenous and Colonial Forces to Modern Military Forces
Denne boken undersøker hvordan afrikanske hærstyrker i post-konfliktsamfunn utvikler seg og tilpasser seg nye og fremvoksende trusler. De siste årene har flere høyt komplekse væpnede konflikter bidratt til kronisk ustabilitet og sårbarhet i en rekke afrikanske stater og regioner. Boken utforsker flere sentrale casestudier for å vurdere denne utviklingen, utplasseringen og bruken av afrikanske hærstyrker i ulike konfliktsituasjoner. Særlig undersøkes det hvordan afrikanske stater har benyttet seg av bilaterale partnerskap, deltakelse i internasjonale fredsbevarende operasjoner og militær opplæring for å styrke sikkerhets- og militærkapasiteten som et virkemiddel mot både nye og eksisterende trusler på hjemmebane. Boken stiller spørsmål ved vår tidligere og nåværende kunnskap om afrikanske hærstyrker, og argumenterer for at dagens utviklingstrekk nødvendiggjør en revurdering av etablerte forståelser – gitt de omfattende oppgavene disse styrkene settes til å løse. Mot denne bakgrunnen søker boken å utforske hvordan man kan investere i afrikanske hærstyrker på måter som bidrar positivt til utvikling og bærekraftig fred på kontinentet. Ved å samle verdifulle empiriske innsikter og kritiske perspektiver på moderne afrikanske hærstyrkers utvikling, vil denne boken være viktig lesning for internasjonale og nasjonale aktører i politikken, samt for forskere som arbeider med afrikansk politikk, konflikt, sikkerhet, fredsbevarende operasjoner, internasjonale relasjoner og bærekraftig utvikling.