Morocco’s climate policy at a turning point under the EU CBAM
Marokkos klimaleierskap blir nå satt på prøve av EUs karbonjusteringsmekanisme ved grensen (Carbon Border Adjustment Mechanism, CBAM), som flytter oppmerksomheten fra ambisjoner til verifiserbar industriell ytelse. Til tross for sterke satsinger på fornybar energi, gjør karbonintensiteten i elektrisitetsproduksjonen og mangler i beredskapen for måling, rapportering og verifisering (MRV) at eksportører utsettes for økende etterlevelsespress. Den neste fasen av CBAM vil også påvirke små og mellomstore bedrifter (SMB-er), hvor mange mangler kapasitet til rapportering og avkarbonisering. Marokko står nå ved et veiskille der klimambisjoner må omsettes i systemer som støtter eksportkonkurranseevnen. Et målrettet sett med reformer kan styrke tilgangen på energi, datakredibiliteten og den institusjonelle koordineringen for en CBAM-klar overgang. - Forbedre tilgangen til lavkarbonelektrisitet og forenkle egenproduksjon - Fremskynde utviklingen av et MRV-system med tydelige institusjonelle roller, offentlig tilgjengelige utslippsfaktorer og pålitelige verktøy for regnskap av karbonutslipp - Støtte SMB-er med målrettede verktøy, opplæring og finansiering for CBAM-beredskap - Vurdere gradvis innenlandsk karbonprising for å redusere CBAM-kostnader og finansiere industriell avkarbonisering
A Pathway to Security in the MENA: Integrating Subregional Electricity Markets
Til tross for at Midtøsten og Nord-Afrika (MENA) er blant verdens mest energirike regioner, opplever området alvorlige sikkerhets- og strømkriser. Strømnettene sliter med tekniske problemer og sterk avhengighet av gass, og energifattigdom er utbredt, særlig i konfliktrammede områder. Integrerte strømmarkeder på tvers av landegrenser kan redusere strømunderskudd ved at land handler strøm med hverandre. Likevel er MENA-regionens tre regionale strømmarkeder lite brukt – bare 2 prosent av all produsert strøm handles mellom land. Denne policy-briefen argumenterer for at myndighetene må integrere hvert av de tre regionale strømnettene i fungerende strømmarkeder, og utvide samarbeidet til å omfatte Iran og Tyrkia. Dette er den mest realistiske veien videre, og et første steg mot et felles, integrert strømmarked i hele MENA-regionen. For å lykkes må statene gjennomføre tekniske, institusjonelle og markedsmessige reformer. Målet er å utvikle mer robuste, effektive og klimavennlige strømnett som kan gi både kortsiktig stabilitet og langsiktig energisikkerhet.
INFRAPOLITICS: Strengthening Critical Infrastructure Governance for Resilience and Security (INFRAPOL)
Hvordan samvirker geopolitisereringen av infrastruktur med beskyttelse og styring av kritisk infrastruktur (KI) på nasjonalt nivå? ...
Reconciling Indonesia’s Climate Ambition: Who Gets to Shape the Policymaking Process?
Indonesia gikk inn i COP30 i Belém i Brasil med mer ambisiøse løfter, men styringsmodellen som genererer disse forpliktelsene har endret seg lite. Etterfølgende nasjonalt fastsatte bidrag (NDC-er) viser større ambisjoner på papiret, men formes fortsatt av en snever teknokratisk krets, begrenset offentlig deltakelse og økonomiske antakelser som prioriterer vekst. Denne ekspertstyrte tilnærmingen avdekker en vedvarende spenning mellom utviklingsprioriteringer og målene i Parisavtalen. For å styrke troverdighet, ambisjonsnivå og gjennomføring før neste runde med forpliktelser og evaluering bør Indonesia: • Utvide involveringen i NDC-arbeidet utover den eksisterende ekspertgruppen. • Bygge en koalisjon for klimatiltak som koordinerer nasjonale og lokale initiativer. • Investere i kapasitetsbygging, samtidig som nasjonal kontroll opprettholdes. • Publisere helhetlige gjennomføringsplaner med tydelig definerte mål og milepæler. • Redusere avhengigheten av skog- og arealbruk ved å fremskynde avkarbonisering av energi- og industrisektoren. • Gjenoppbygge strategisk klimadiplomati for å lede målrettede koalisjoner på COP-møtene.
Transformative securitization: Rethinking the Copenhagen School in light of COVID-19, climate change, and the war in Ukraine
Artikkelen videreutvikler sikkerhetiseringsteori ved å introdusere konseptet transformativ sikkerhetisering, der kriser ikke bare innrammes som eksistensielle trusler, men også som katalysatorer for å gjenopprette politiske ordener. Med utgangspunkt i Københavnerskolen og Hannah Arendts forestilling om natalitet, skiller artikkelen transformativ sikkerhetisering fra konservative former som tar sikte på å bevare status quo. Den konseptualiserer transformativ sikkerhetisering gjennom tre dimensjoner: via handling (nedenfra og opp og deltakende), via prosedyre (omveltende, men potensielt demokratiserende) og via resultat (som gir varig institusjonell og/eller normativ endring). Gjennom empiriske illustrasjoner fra Danmarks og Norges respons på COVID-19, Russlands invasjon av Ukraina og klimaendringer, viser artikkelen hvordan sikkerhetisering både kan begrense og muliggjøre demokratisk transformasjon. Den argumenterer for at mens noen responser forsterker den utøvende makten og begrenser det deliberative rommet, reflekterer andre – spesielt innen klimapolitikk – deltakende og fremtidsrettede sikkerhetiseringstiltak som kan omkonfigurere samfunnssektorer eller hele politikksystemer. Klimaendringer fremstår som et paradigmatisk eksempel på transformativ sikkerhetspolitikk, der rettferdighet mellom generasjoner og systemisk endring drives av samfunnsmedvirkning. Ved å bygge bro mellom kriser og politisk forankring, forfiner konseptet sikkerhetspolitikkens forståelse av ekstraordinær politikk og tilbyr nye verktøy for å analysere det demokratiske potensialet og fallgruvene ved sikkerhetsresponser i en tid med overlappende, presserende situasjoner.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Abyei
Abyei-området, et omstridt territorium mellom Sudan og Sør-Sudan, står overfor en rekke sammenvevde utfordringer. Folk her lever i stor grad av klimautsatte inntektskilder som kveghold, jordbruk og sesongbasert migrasjon. De siste årene har mer flom og lengre tørkeperioder redusert avlingene, rammet husdyrholdet og tvunget familier på flukt. Dette har forsterket både levebrødsutfordringer og sikkerhetsproblemer. Mangelen på grunnleggende tjenester og dårlig infrastruktur, kombinert med svakt styresett, gjør det vanskelig for lokalsamfunn å håndtere krisene og øker behovet for humanitær hjelp. Samtidig har kutt i bistand og økt uro ført til at flere organisasjoner har redusert sin tilstedeværelse. Borgerkrigen i Sudan gjør dessuten at behovene i Abyei vokser ytterligere. At området fortsatt er omstridt mellom de to landene, gjør det vanskelig å planlegge for langsiktig utvikling og for å møte de mange utfordringene som også inkluderer klimarelaterte sikkerhetsrisikoer.
Boklansering: America’s Middle East
NUPI inviterer til boklansering med Marc Lynch og den nye boka hans "America’s Middle East: The Ruination of a Region".
Webinar: Europas grønne omstilling – Norges rolle, muligheter og utfordringer
Dette webinaret samler eksperter og beslutningstakere for å diskutere hvordan samarbeidet mellom Norge og EU utvikler seg i arbeidet for en bærekraftig framtid.
China Pushes Forward Climate Policy Steadily
• Selv om Kina ofte brukes som en unnskyldning for å svekke ambisiøse klimatiltak i Europa og USA, har landet de siste årene faktisk vist en tydelig opptrapping av egen klimapolitikk. • Kina har bremset veksten i CO₂-utslipp, kraftig bygget ut ren energi, og for første gang integrert mål om utslippstoppen og karbonnøytralitet i den 14. femårsplanen. Landets klimastrategi har gått fra løse energisparingstiltak til det helhetlige «1+N»-rammeverket. • Det nylig lanserte tredje nasjonalt fastsatte bidraget (NDC) under Parisavtalen inneholder detaljerte sektorvise og årlige mål. Så langt har sterk sentral styring, politisk kontinuitet, teknisk støtte fra forskningsmiljøer og internasjonalt press bidratt til en jevn styrking av klimapolitikken. • Samtidig blir det avgjørende å balansere økonomisk vekst med utslippskutt, sikre stabilitet i strømnettet og håndtere risiko fra stadig mer ekstremvær for å nå de langsiktige klimaforpliktelsene.