Forsker
Nore Ims
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Nore er vitenskapelig assistent ved NUPI og er tilknyttet gruppen Klima og energi. Han går sitt siste semester på masterprogrammet Peace and Conflict Studies ved Universitetet i Oslo (UiO). Masteroppgaven hans handler om russiske angrep på ukrainsk kjernekraftinfrastruktur etter den russiske fullskalainvasjonen av Ukrainia i 2022. Hans faglige interesser inkluderer forsvar- og sikkerhetspolitikk, energisikkerhet og kjernevåpen. Nore har tidligere fullført en bachelorgrad i Internasjonale studier ved UiO. Han har også jobbet som studentpraktikant ved den norske ambassaden i Bangkok og er tilknyttet Oslo Nuclear Project ved UiO.
Ekspertise
Utdanning
2024- Mastergrad i Peace and conflict studies, Universitetet i Oslo
Vårsemesteret 2024 Enkeltemner i juss og statsvitenskap, Universitetet i Oslo
2020-2023 Bachelorgrad i Internasjonale studier, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2026- Forskningsassistent ved NUPI
2023-2024 Studentpraktikant ved den norske ambassaden i Bangkok
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreThe uneven influence of the Global Stocktake on national climate policy and the NDCs
Den globale statusgjennomgangen (the Global Stocktake - GST), som vart avslutta på COP 28 i Dubai i 2023, vert rekna som ein sentral del av Parisavtalens ambisjon, ettersom han er meint å vurdere den samla globale framdrifta, noko som skal liggje til grunn for framtidige nasjonalt fastsette bidrag (NDC-ar). Mange kommentatorar og partar sette store voner til gjennomgangen sin evne til å skru opp ambisjonsnivået i prosessen under FNs rammekonvensjon om klimaendringar (UNFCCC). Etter toppmøtet i Dubai, som resulterte i det omfattande «Resultatet av den globale statusgjennomgangen» (avgjerd -/CMA.5) med nær 200 detaljerte avsnitt, venta somme partar at GST skulle styrke den samla innsatsen mot klimaendringar. Meir kritiske røyster gav likevel uttrykk for uro og bekymring knytt til det dei kalla «å erstatte Parisavtalen med den globale statusgjennomgangen», som innebar å gå bort frå den nasjonalt fastsette og differensierte tilnærminga som vart avtalt i 2015. Dette notatet ser nærare på GST sin innverknad på nasjonal klimapolitikk og NDC-ane.
Energy as a tool of statecraft after Ukraine and Gaza
Krigene i Ukraina og Gaza har endret hvordan energi fungerer som et verktøy for statsmakt, og viser at moderne energirelatert makt strekker seg langt utover handels manipulasjon. Direkte angrep på elektrisitetssystemer, drivstoffinfrastruktur og til og med kjernekraftanlegg har blitt et sentralt trekk ved moderne krigføring, og avslører sårbarheten til høyt elektrifiserte samfunn. Disse angrepene, kombinert med skjerpede former for økonomisk tvang som sanksjoner, prisgrenser og omstrukturering av markeder, understreker utilstrekkeligheten i det tradisjonelle begrepet om «energivåpen», som snevert fokuserer på forsyningsavbrudd fra eksportstater. I stedet formes dagens energisikkerhetslandskap av gjensidig avhengighet, infrastruktursårbarhet, cyberrisiko og endringer utløst av det globale energiskiftet. Etter hvert som avkarboniseringen skrider frem, flyttes sårbarheter fra brensler til teknologier, verdikjeder og kritiske råmaterialer, noe som skaper nye geopolitiske asymmetrier og strategiske avhengighetsforhold. For europeiske beslutningstakere krever disse utviklingene en nytenkning av energisikkerhet som prioriterer systemisk motstandskraft, beskyttelse av sivil energiinfrastruktur og integrerte tilnærminger til økonomisk statshåndverk, forsvarsplanlegging og klimapolitikk. Å forstå energi som både en strategisk ressurs og et potensielt angrepsmål er avgjørende for å navigere i en fremtid der energisystemer blir stadig mer sentrale for konflikt, tvang og geopolitisk konkurranse.