Taylor St John
Taylor St John er seniorforsker i Forskningsgruppen for global orden og diplomati.Forskningen hennes fokuserer på politikken og loven i internasjo...
Utenriks- og sikkerhetspolitiske holdninger i valgåret 2025
Verden er i rask endring og de siste månedenes nyhetsbilde har vært særlig preget av frykt, usikkerhet og konflikt. Russlands angrepskrig mot Ukraina føres fremdeles med stor styrke og Norge har i 2025 økt støtten til Ukraina betraktelig. Israels krig mot Hamas fortsetter og fikk våren 2025 en ny dimensjon da landet også angrep Iran. Norge har overfor Israel vært et av de mest åpent kritiske landene i Europa. Gjennom vinteren har Norges viktigste allierte, USA, sådd stor tvil og skapt usikkerhet knyttet til samholdet i det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet. I tillegg har Donald Trump satt i gang et handelspolitisk tollkappløp som stadig er en kime til bekymring i Norge, Europa, og verden ellers. Mot dette bakteppet, og gitt at det gjennomføres stortingsvalg den 8. september i år, er det igjen tid for å ta tempen på de utenrikspolitiske holdningene i Norge. Derfor har NUPI gjennomført en opinionsundersøkelse der befolkningen har fått ta stilling til en rekke saker som preger internasjonal politikk. Vi kalte rapporten fra 2024 for «status-quo folket i en internasjonal brytningstid» fordi tross de store endringene i verdenspolitikken, var det lite endring å spore i den norske befolkningens utenrikspolitiske holdninger. Det inntrykket står seg også i denne rapporten, men med ett stort unntak: det er en betydelig endring i nordmenns holdning til samarbeidet med USA. Før valget i 2021 og sist i 2024-undersøkelsen mente opp mot halvparten av befolkningen at Norge burde samarbeide mer med USA mens omtrent en fjerdedel ønsket at Norge burde samarbeide mindre med USA. Dette forholdet har nå blitt snudd på hodet: kun 25 % ønsker mer samarbeid med USA, mens 42 % av befolkningen mener at Norge burde samarbeide mindre med USA. Den endrede holdningen til samarbeid med USA ser vi også spor av i andre deler av materialet, befolkningen virker generelt mer skeptisk til å følge USA-ledet politikk. I denne undersøkelsen har vi også inkludert to nye spørsmål for å måle om det er et stemningsskifte på gang i velgernes syn på utenrikspolitikken. I podkaster og på voksende alternative plattformer har det blitt hevdet at den såkalte konsensusen i norsk utenrikspolitikk står for fall fordi befolkningen er i utakt med myndighetene. Våre funn indikerer ikke noe slik stemningsskifte. De politiske skillelinjene i nordmenns syn på utenrikspolitikken er kjente, og det er ingen indikasjoner på grunnleggende konflikt eller mistillit knyttet til Norges utenriks- og sikkerhetspolitikk. De holdningene og holdningsendringene vi ser er som forventet ut fra tidligere NUPI-undersøkelser og opinionsundersøkelser ellers.
Boklansering på Arendalsuka: Hva skjer med verden? Norge mellom stormaktene
Hvordan skal Norge manøvrere i en verden der USA trekker seg tilbake, Russland blir mer aggressivt, og Kina stadig mektigere? Og hva skjer med Norges sikkerhet, handel og våre egne valg?
Verden i handelskrig
Make America great again, sier Trump, og starter en handelskrig med resten av verden. Men hva er en handelskrig, egentlig? Og hvordan påvirker den...
Arendalsuka: Verden med Trump – hva nå, Norge?
Hva betyr Trump 2.0 for Norges forhold til Europa og USA? Hvordan påvirkes utenrikspolitikken, Arktis og vår egen sikkerhet?
Et splittet Vesten
Hva er det som skjer med verden for tida? Vi er usikre på om vi fortsatt kan stole på vår nærmeste allierte, og det vestlige fellesskapet er under...
Europa må ta ansvar i Ukraina
De amerikanske forsøkene på forhandlinger mellom Russland og Ukraina har strandet. Russland gjentok sine urealistiske krav og avslo våpenhvilen som Ukraina og USA foreslo. Fordi Trump ikke vil legge press på Russland, har prosessen ebbet ut i ingenting. Europa må ta lederrollen bak en strategi for forsvar mot russisk ekspansjon. Strategien må sørge for at Ukraina ikke taper krigen, men lykkes i å forsvare hele Europas sikkerhet, politiske stabilitet og videre utvikling. Ukraina kan ikke forventes å forsvare kontinentet uten støtte – et skjebnefellesskap forener Europa og Ukraina.