Norske interesser - sett fra utestasjonene
Hva er Norges utenrikspolitiske interesser? De siste årene har det vært en diskusjon om norske interesser og utfordringer for norsk utenrikspolitikk. Disse refleksjonene har i liten grad vært relatert til empiriske undersøkelser av hva norske utestasjoner vektlegger og bruker sin tid på. I denne rapporten gjør vi nettopp en slik undersøkelse. Vi analyserer hva norske utestasjoner identifiserer og forfølger som norske interesser, og hvilke interesser andre land signaliserer overfor norske utestasjoner. Vi er ikke bedt om å si noe om eventuelle konsekvenser for ressursallokering, og rapporten behandler derfor ikke dette temaet. Bakgrunnen for denne rapporten er at Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) har fått i oppdrag av Utenriksdepartementet å gjennomføre en analyse av hva den norske utenrikstjenesten selv definerer som sine interesser, hvordan de fortolker disse, og hvordan dette påvirker aktivitetene ved utestasjonene. Rapporten er basert på de data som Utenriksdepartementet selv har samlet inn fra utestasjonene. I alt omfatter dette materialet 87 interesseanalyser.
The structure and dynamics of cut flower export markets from Kenya and Ethiopia - with particular reference to trade with Norway
The trade-off between Innovation and Defence Industrial Policy - A Simulation Model Analysis of the Norwegian Defence Industry
Recent contributions to research on health and foreign policy. A report of the International research initiative ’Foreign Policy as Part of Globa...
Norsk handel med de fattigste – mellom profitt og utviklingspolitikk
Der minst utviklede land (MUL) hadde fra 2002 toll- og kvotefri adgang til det norske markedet for alle varer. I 2008 ble denne “nulltollordningen” utvidet til å omfatte ytterligere 14 lavinntektsland. Reformen har ikke fort til en samlet importøkning fra de fattigste landene, men økt import av enkelte varer som blomster og noen grønnsaker fra Afrika. Importen fra andre utviklingsland har økt betydelig. For handel med landbruksvarer gjelder strenge krav til kvalitet, logistikk og helse som mange av de fattigste landene har problemer med å oppfylle, og handelen kan derfor være null selv i tilfeller der tollfordelen er på flere hundre prosent. Private standarder for etikk og miljø spiller også en økende rolle. Til tross for dette er det mange suksesshistorier der fattige land håndterer slike krav, og studien kartlegger suksesser så vel som feilslag. Halvparten av Norges import fra utviklingsland skjer indirekte via andre land, først og fremst i Europa, og på veien fra et u-land til Norge stiger varenes verdi i gjennomsnitt med 83%. Dette påslaget er større, jo mer av handelen som sendes indirekte, og større i handelen med fattige land. For handel med noen land kan påslaget være på flere hundre prosent. I rapporten drøftes ulike forklaringer. Høye prispåslag, drevet av handelskostnader og profittmotiv, er en del av historien. MUL+14-landene omfatter bare 2-3 % av økonomi og handel i ulandene og ¼ av verdens fattigdom. Ved å bedre markedsadgangen for lavere mellominntektsland (LM) kan det skapes mer handel med land som har inntekt på 1-5 % av Norges nivå, og som omfatter mer enn halvparten av verdens fattige. En del av landene i nulltollordningen er allerede blitt eller vil snart bli LM-land. En reform der LM-landene får betydelig bedre markedsadgang vil skape en gradvis overgang og unngå et handelsregime basert på utdaterte kriterier. De fattigste landene har mer grunnleggende utviklingsproblemer og de ”nest fattigste” er bedre i stand til å dra nytte av bedre markedsmuligheter i Norge. Høye prispåslag i importen kan tyde på svak konkurranse og bidra til å forklare Norges høye prisnivå, spesielt for matvarer. For en del matvarer er importen liten som følge av streng handelspolitikk, og dette begrenser antall aktører og dermed konkurransen.