Hva gjør Norge i Sikkerhetsrådet?
Norge er med på å forme internasjonal fred og sikkerhet som valgt medlem i FNs sikkerhetsråd. Og i januar 2022 hadde Norge presidentskapet i rådet...
Monarken og politikken
Hvor hender det? snakker med førstelektor Øivind Bratberg ved Universitetet i Oslo om dronning Elizabeth, hennes rolle i politikken, britisk parti...
Sverige, Finland og NATO
Våre naboland Sverige og Finland har alltid stått utenfor forsvarsalliansen NATO, men da Russland angrep Ukraina, endret svensk og finsk forsvarsp...
Hvordan avgjøres krigen i Ukraina?
Ett år har gått siden Russland angrep Ukraina. Hva har skjedd? Og hva tror vi vil skje videre? Krigen avgjøres heller ikke bare på slagmarken. Hvo...
Blikk på EØS 30 år
Norge har gjennom 30 år vært knyttet til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen. Dette har ifølge foreliggende forskning ført til en kraftig vekst i handelen og en økning i realinntekten på 2-6%. I tillegg kommer andre gevinster, for eksempel administrativ innsparing ved å ha et felles regelverk i EØS, og velferdsgevinster av felles miljøregulering i Europa. EØS-avtalen er unik ved å ha et omfattende felles regelverk som oppdateres løpende. Tusenvis av EØS-bestemmelser er del av lover og praksis som folk og bedrifter møter hver dag uten nødvendigvis å vite at de skyldes EØS. Østutvidelsen fra 2004 gjorde EØS til et integrert og voksende marked med over 500 millioner innbyggere, og har ført til økonomisk og sosial utjevning i Europa ved at de nye medlemslandene har tredoblet inntekten. Innvandrere fra nye EU-medlemsland har høy yrkesdeltaking og står nå for ¼ av innvandrere i Norge. EU er fortsatt Norges klart viktigste partner med rundt 60% for både handel og investeringer. I EØS-området har handelen mellom og med nye medlemsland vokst raskest. For handelen med varer har EØS ført til et sømløst felles marked for de sektorer som omfattes. Også for tjenester har EØS ført til sterkere integrasjon, men forskjeller mellom nasjonale reguleringer begrenser fortsatt handelen. Fullføring av det indre marked for tjenester er viktig for små og mellomstore bedrifter, og viktig for å skape effektive verdikjeder i Norge og Europa. Norge har i EØS-perioden hatt en betydelig bytteforholdsgevinst på grunn av sterkere prisvekst for eksport enn for import, og handel både i og utenfor EØS har bidratt til dette. EU har de siste årene lempet på regelverket for statsstøtte i det indre marked, dels motivert av det grønne skiftet og subsidier i Kina og USA. Dette fører til en ny industripolitikk med nye samarbeidsformer der EFTA kan delta, men med noen utfordringer. Digitalisering har skapt nye globale utfordringer der EU spiller en ledende rolle som regulator, med virkninger også for EØS. Spesielt har felles regulering i telesektoren gitt store gevinster og bidratt til konkurransedyktige digitale tjenester. I det nye handelspolitiske klimaet blir skillet mellom hva som er innenfor og utenfor EØS gradvis mer uklart. Et eksempel er klimapolitikken, der Norge gjennom EØS deltar i EUs system for klimakvoter, men det er uavklart om Norge skal innføre EUs karbonavgift på import fra tredjeland (CBAM). Samarbeidet med EU påvirker i økende grad handelspolitikken overfor tredjeland, der EFTA tradisjonelt har hatt selvstendighet. Den nye geopolitikken fører også til handelspolitiske utfordringer som ikke dekkes av EØS, og der EFTA ikke har noe klart svar samtidig som EU innfører nye virkemidler. På noen områder, for eksempel eksportrestriksjoner og sanksjoner, har Norge et stadig tettere samarbeid med EU.
The EU and the governance of the Maritime Global Space
This article investigates the extent to which the European Union (EU) contributes to the governance of Global Spaces by exploring its policies towards the maritime domain. In a more competitive and uncertain geopolitical setting, are the EU’s policies changing and becoming more strategic? Or does the EU continue to promote multilateral cooperation and regulation of the maritime Global Space, and if so, what type of governance regimes does it promote? Developing and applying three analytical models of Global Space policies, the article finds that the EU has been consistent in its approach, which reflects a combination of its strong interest in free navigation and an attempt to achieve sustainable growth through climate regulation. Despite more geopolitical conflict in these areas and in international relations more broadly, the EU’s approach to the maritime Global Space is to promote international governance regimes.
Changing or frozen narratives? The Arctic in Russian media and expert commentary, 2021–2022
Russia’s full-scale invasion of Ukraine on 24 February 2022 has brought Russia–West relations to its lowest point since the Cold War. Relations in the Arctic region are not excepted, evidenced not least by the other seven member states’ pausing their participation in Russia’s Arctic Council chairmanship (which concluded in May 2023). To the extent that “Arctic exceptionalism” – the notion that the Arctic has been characterised by a cooperative mode between Russia and the West which has remained relatively untouched by increasing tensions elsewhere – was ever an appropriate description, Western analysts have now declared it firmly dead. How does this situation look from within Russia? This research paper investigates how the Russian state media and the foreign policy expert community have portrayed the Arctic in 2021 and 2022. How much change has been seen since the beginning of the full-scale invasion of Ukraine? By surveying “the story about the Arctic” as presented by mainstream narrators and experts, we gain insights into, among other things, how changes in Arctic cooperation, sanctions, the role of China in the Arctic, and the question of climate change are conveyed to Russian audiences. The paper proceeds as follows. We start by briefly explaining the methods and data used. We then present a portrayal of the Arctic in Russia’s government’s newspaper Rossiiskaya gazeta, followed by the role of the Arctic in analyses published by the Russian International Affairs Council and the journal Russia in Global Affairs. Lastly, we conclude by discussing a general continuity in the way the Arctic is framed in the material, and foreground three core themes: climate change, security, and cooperation.