Sverige, Finland og NATO
Våre naboland Sverige og Finland har alltid stått utenfor forsvarsalliansen NATO, men da Russland angrep Ukraina, endret svensk og finsk forsvarspolitikk seg på kort tid. Hvor hender det? snakker med seniorforsker Kristin Haugevik fra NUPI om NATO, og om Sverige og Finlands vei mot et mulig medlemskap. Programleder: Therese Leine, senior kommunikasjonsrådgiver hos Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
Rishi Sunak overtar som britisk statsminister
Rishi Sunak overtar som statsminister etter Liz Truss.
Beroligelse 2.0: Teori, praksis og rammevilkår i en ny tid
Konseptet beroligelse utgjør en del av «arvesølvet» i norsk sikkerhetspolitikk. Russlands siste invasjon av Ukraina har aktualisert debatten om den «klassiske» beroligelsen: de selvpålagte begrensningene på alliert militær aktivitet i Norge. I denne artikkelen forstås beroligelse som mer enn det å «slipe ned» den alliansebaserte avskrekkingen. Konseptuelt er det er derfor hensiktsmessig å skille mellom to typer beroligelse: passiv og aktiv. En konseptuell oppdatering vil være nyttig for å forstå beroligelsens ulike form(er), mulige effekt(er) og konseptets fortsatte relevans i Norges forhold til Russland – i en tid der den teknologiske utviklingen og markante geopolitiske endringer endrer rammevilkårene og forutsetningene som beroligelse er tuftet på. En mer spesifisert forståelse av konseptet inkluderer en bredere del av norsk utenrikspolitikk – både i teori og i praksis – og inkluderer en rekke samarbeids- og konfliktflater i det norsk-russiske forholdet som går ut over den «klassiske» beroligelsen. Denne artikkelen argumenterer ut fra premisset om at vi ikke vet om beroligelse virker etter hensikten. Beroligelse, et konsept som i utgangspunktet bygget på etterkrigstids-realismens verdenssyn og logikk, bør derfor også analyseres med andre teoretiske «linser» som kan gi bedre forståelse av effektene av de ulike formene for beroligelse i en verden med andre rammevilkår enn da Holst lanserte konseptet.
Criticism of the UK’s Rwanda Policy Misrepresents African Agency
While much of the controversy around the UK–Rwanda partnership is understandable, African perspectives are too often missing from the debate.
Whose Revisionism, Which International Order? Social Structure and Its Discontents
Mens skillet mellom status quo og revisjonistiske stater er godt etablert i internasjonale relasjoner, har forskere først i nyere tid begynt å foredle selve konseptet revisjonisme, og understreket at revisjonisme kommer i forskjellige former. En rekke typologier er introdusert for å fange opp dette mangfoldet. I denne artikkelen kritiserer vi disse typologiene, fremhever hvor mange av disse verkene fjerner den regelstyrte og kontekstuelle naturen til det som teller som revisjonisme. Ved å bygge på en forståelse av internasjonale ordener som sosiale strukturer, hevder vi at den revisjonistiske karakteren til statlig oppførsel bare kan bestemmes med referanse til forestillingen om de legitime mål og midler som er gjeldende i en bestemt internasjonal orden. Dette får oss til å skille mellom tre typer revisjonisme: konkurranserevisjonisme som er grenseoverskridende for det legitime midler; kreativ revisjonisme som går på tvers av de legitime målene; og revolusjonær revisjonisme som er overskridende legitime mål og midler. Vi understreker videre at det å fastslå den revisjonistiske karakteren av statlig oppførsel alltid innebærer tolkning og vurdering. Bekymringen for analytisk presisjon formidlet av utviklingen av forskjellige typologier av revisjonisme må derfor følges av en like bevisst bekymring for revisjonismens politikk – både i teori og praksis.