Å byggje skattesystem i sårbare statar
Korleis kan internasjonale givarar bidra der institusjonane er svake?
Sveits-EU: Eit forhold i krise?
Vil forholdet mellom Sveits og EU halde fram i harmoni, eller vil EU setje i verk «giljotinklausulen» og seie opp eksisterande avtalar? NUPI inviterer til seminar.
Terrorisme og polarisering i Frankrike: Trusselen, retorikken og politikken
Sidan 2015 har over 250 menneske blitt drepne i jihadistiske terrorangrep i Frankrike. Kvifor er Frankrike så utsett for terrorisme, og kva effekt har terroren på det franske samfunnet og fransk politikk?
Forbetring av skattesamsvar og inntektsinnsamling: Bevis frå Uganda
Velkommen til det tredje webinaret i Tax for Development Webinar-serien der Maria Jouste vil presentere studien "Do tax administrative interventions targeted at small businesses improve tax compliance and revenue collection? Evidence from Ugandan tax data."
Doubling Down on Arctic Diplomacy
The Arctic looms large in the popular consciousness as a potential new theatre of conflict. But the real risk is that the consuming politics of great power rivalry will deflect attention from the real progress of diplomacy and the everyday work of Arctic governance. This op-ed outlines three key areas that merit greater diplomatic attention and could pay dividends in reducing the impact of great power competition on the rapidly changing Arctic.
Sjømatnæringen og Europa: EU-medlemskap, EØS eller NOREXIT?
EØS er en omfattende avtale med mange tusen rettsakter nedfelt i norske lover og praksis, men antall rettsakter varierer sterkt mellom ulike saksfelter, og på noen områder er håndhevelsen viktigere enn nye lover. Norge har i 2020 96 avtaler med EU, hvorav 46 er det vi kan kalle handelsavtaler. Sveits har et omfattende samarbeid med EU uten å være med i EØS, men forholdet Sveits–EU er under press. Oppsummering av bokas kapitler peker i retning av at det potensielt er mer å tape økonomisk på bortfall av EØS, enn det er å vinne på EU-medlemskap.
Norges handelsforhandlinger med EU gjennom 50 år: Sakskoblinger og forhandlingsmakt
Kapitlet gir en historisk oversikt over Norges handelsforhandlinger med EU fra 1973 og fram til i dag, med særlig vekt på utfallet for sjømatnæringen. Rundt 1990 ga EFTA forhandlingsmakt til tross for ulike næringsinteresser. EØS-forhandlingene var i 1991 preget av sakskoblinger der mange felter var i spill, og det ble oppnådd betydelige tollreduksjoner for sjømat. Senere har forhandlingene vært adskilt i parallelle spor med svake sakskoblinger. Norge har med redusert forhandlingsmakt blitt presset til stadig økning i EØS-midlene, men frihandel for fisk er aldri oppnådd selv om betydelige tollkvoter er gitt som kompensasjon for tidligere frihandelsavtaler med nye EU-medlemsland.
Sjømatnæringen og Europa. EØS og alternativene
Boken analyserer betydningen av EØS for sjømatnæringen og konsekvensene dersom EØS blir erstattet av EU-medlemskap eller en annen form for handelsavtale: NOREXIT. Dette belyses på områder av særlig betydning for sjømatnæringen, som toll, veterinær- og grensekontroll; utenlandsk arbeidskraft i foredlingsindustrien; fangstkvoter etter Brexit og utenlandsinvesteringer. I tillegg inneholder boken utdypende kapitler om EØS-avtalen, forhandlingshistorien med EU og EØS-jussen. Boken er resultat av et tverrfaglig prosjekt med vekt på økonomi og statsvitenskap. Bidragene er skrevet av framstående eksperter fra norske universiteter og forskningsinstitusjoner. Boken har ingen politisk agenda for å avskaffe EØS til fordel for bestemte alternativer; den er et fagfellevurdert akademisk bidrag til økt kunnskap om EØS og alternativene.