Utenrikspolitikkens opprinnelse
I denne boka tar Halvard Leira for seg hvordan norsk utenrikspolitikk oppsto. Han viser at utenrikspolitikk er et forholdsvis nytt fenomen og mener opprinnelsen må søkes i spenningsfeltet mellom kongemakt og folkemakt i andre halvdel av 1800-tallet. Måten dette skjedde på i Norge på slutten av 1800-tallet, fikk varig betydning for hvordan man tenkte om utenrikspolitikk i det selvstendige Norge etter 1905, og dermed for de lange linjene i norsk utenrikspolitikk. Leira tar med leseren fra norrøn tid til den danskledede helstatens styring på 1700-tallet og videre til 1800-tallet, der det ble trukket grenser mellom samfunn og stortings anliggender og anliggender som var kongemaktens prerogativ. Mellom 1850 og 1880 ble spørsmål om krig og fred sentrale. Fra 1880 til unionsoppløsningen handlet det om hvordan utenrikspolitikk burde kontrolleres av folket, og at den ideelt sett burde avskaffes. Leira trekker linjer fra historien frem til dagens utenrikspolitiske ordskifte, hvor folkelig deltagelse fortsatt står i et spenningsforhold til den utøvende makts forrang og et utstrakt hemmelighold.
The External Dimension of EU Migration Management: The Role of Aid
Bistand er ansett som et viktig instrument for å håndtere årsaker til migrasjon, men har ikke vært avgjørende i den drastiske nedgangen i migranter som kommer til Europa de siste årene. Likevel har bistand vært et viktig verktøy i EUs arbeid for å få store transittland til å forbedre grensekontrollen sin. Men selv om denne måten å håndtere grensekontroll på virker vellykket for øyeblikket, er den ikke bærekraftig i det lange løp, skriver NUPI-forsker Morten Bøås og Henriette Ullavik Erstad i denne policy briefen.
Responsible Innovation and Happiness: A New Approach to the Effects of ICTs (HAPPY)
Dette prosjektet søker å bidra til utvidelse av forskningen på ansvarlig innovasjon ved å gjennomføre en serie empiriske studier på de sosioøkonomiske effektene av informasjons- og kom...
The Geopolitics of Fish in the Arctic
Climate change and declining sea-ice in the Central Arctic Ocean (CAO) has brought concerns that fish stocks may expand into the high Arctic. While the sub-Arctic seas of the North Pacific and the North Atlantic have abundant fish resources subject to major commercial fisheries for generations, the CAO has little or none. Concerns that fish stocks could expand into the CAO provided the impetus for negotiating the 2018 Agreement to Prevent Unregulated Fishing in the Central Arctic Ocean. This policy brief discusses efforts to address challenges associated with climate change and fish in the Arctic, and makes recommendations for policy action.
Russlandskonferansen 2020: Stormaktene og arktisk politikk
Sett av 10. september i kalenderen og bli med oss på NUPIs årlege Russlandskonferanse – i år i online-format!
Aftenposten Forklart - Hva skal Norge bruke plassen i FNs Sikkerhetsråd til?
Etter 13 år med valgkamp og 29 millioner kroner er Norge med i FNs Sikkerhetsråd. Hva skal vi bruke den plassen til, er dette viktig for Norge, kan vi ha innflytelse i Sikkerhetsrådet som et valgt medlem uten vetorett? Dette svarer NUPIs seniorforsker Niels Nagelhus Schia på i denne podkastepisoden til Aftenposten Forklart.
Dagsnytt 18 - Norge inn i Sikkerhetsrådet
Norge sikret seg en plass i FNs Sikkerhetsråd i perioden 2021-2022. NUPI forsker Niels Nagelhus Schia, Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide og Janne Haaland Matlary møttes i Dagsnytt 18 for å snakke om valget, hvorfor denne plassen er interessant for Norge, hvilke dilemmaer Norge vil møte vis-a-vis stormaktene, samt hvordan og på hvilke områder vi kan ha innflytelse i Sikkerhetsrådet i de to årene vi skal sitte der.
Dette kan bli dilemmaer for Norge som medlem av i Sikkerhetsrådet
Som et lite land i FNs sikkerhetsråd kan Norge havne i en rekke dilemmaer. Her er noen av dem.