Forsker
Karsten Friis
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Karsten Friis er forsker 1 i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Han er i permisjon fra 25. september 2026.
Hans forskningsområder er sikkerhets- og forsvarspolitikk i Europa, med vekt på NATO, Norden, Arktis, transatlantiske relasjoner, etterretning, cybersikkerhet og Vest-Balkan. Han har publisert og ledet flere større prosjekt på disse temaene. Friis er også en hyppig brukt formilder og kommentator i det offentlige ordskiftet - ikke minst knyttet til Russlands krig mot Ukraina.
Friis er statsviter med PhD fra Universitetet of Groningen, Cand. Polit fra Universitetet i Oslo og MSc fra London School of Economics. Friis har vært tilknyttet NUPI siden 2007. Før det var han politisk rådgiver for OSSE-sendelaget i Serbia (2004 til 2007), OSSE i Montenegro (2001) og i Kosovo (1999). Friis var også en del av EUs forhandlingsteam for folkeavstemning om uavhengighet i Montenegro i 2006. I tillegg har Friis jobbet flere år i Forsvaret og tjenestegjort for NATO/KFOR i Kosovo.
Ekspertise
Utdanning
2018 PhD, University of Groningen
1998 Cand Polit, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1995 Master, Internasjonale relasjoner, London School of Economics
Arbeidserfaring
2007- Seniorforsker/seniorrådgiver/rådgiver, NUPI
2004-2007 Politisk rådgiver, OSSE Serbia
2001-2004 Rådgiver, Forsvaret
2000-2001 Politisk rådgiver, OSSE Montenegro
1999-2000 Analytiker/E-off, NATO/KFOR HQ, Kosovo
1999 OSSE Kosovo Verification Mission
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Amerikansk cyberstrategi og 5G-nettet
Kva er dei viktigaste utfordringane og prioriteringane i amerikansk cybertryggleik?
Critical communication infrastructures and Huawei
Recently, there have been growing cyber-safety concerns over telecom equipment made by the Chinese vendor Huawei. This has led many countries to ban Huawei from supplying equipment for building the next generation of mobile networks, 5G. Responses from mobile operators and the telecom community in general have been mixed. For instance, many European mobile operators have stated that these concerns are overblown and that such a ban would delay 5G rollout by two to three years in the best case. Moreover, some operators have directly questioned the ability of the other vendors to timely deliver a complete 5G network. However, these claims have mostly not been grounded in empirical data. This paper takes a multi-perspective approach to investigating this problem empirically. We start by categorizing responses from different countries to using Huawei equipment in 5G. We then analyze the importance and readiness of Huawei for supplying 5G equipment. This analysis is based on contributions to standards and patents. We also present a conceptual risk analysis framework to qualitatively evaluate the ability of a single vendor to cause considerable damage to critical communication infrastructures. This model aims at exploring a set of relevant axis. More specifically, we look at potential for harm in different political climates that is peace, crisis and war. Another axis is whether banning a particular vendor from supplying equipment for the upcoming mobile networks generation is useful without having a backward compatible ban. A third axis is the ability of a vendor to cause harm as a function of the type of supplied equipment, for example radio towers vs network management systems. Combining the analysis of readiness for supplying 5G and potential for causing harm allows us to roughly estimate the likely impact that a complete ban would have on 5G rollout in different parts of the world. We find that such a ban can possibly delay 5G by two years or more for operators with high dependence on Huawei. Consequently, we explore potential approaches that would both reduce vendor-related risk and do not significantly delay the rollout of 5G. These include heterogeneous multi-vendor deployments, equipment verification and testing, international collaboration as well as signing non-aggression treaties. Unfortunately, there is no technological solution that fully remedy this problem. Combining technical solutions with efforts to build trust between countries, enforce existing alignments or create new ones seems a promising way forward.
Revitalizing Transatlantic Maritime Security
Dette prosjektet vil generere konkrete forslag til løsninger, med fokus på det maritime domenet. Prosjektet skal undersøke hvordan USA og Europa, og spesielt Norge, gjennom en tilpasse...
Norden og det internasjonale
Hvorfor samarbeider ikke de nordiske statene mer på den internasjonale arena, når norske politikere så ofte utrykker vilje til å utvikle samarbeidet på dette feltet ytterligere? Dette ...
Why Franco-German leadership on European defense is not in sight
Emmanuel Macron, already as a presidential candidate, bet heavily on Europe and the Franco-German tandem. This choice, which required a certain amount of political capital, resulted in a number of initiatives, many of them outlined in his September 2017 Sorbonne speech. It also resulted in the bilateral Aachen Treaty Macron and Angela Merkel signed in January 2019, intended to renew the 1963 Elysée Treaty. But the pomp surrounding the signing ceremony in Aachen barely hides the fact that things are not going too well in Franco-German relations. Frustration with Berlin has reached new peaks in Paris, not least due to Germany’s failure to provide an “answer” to Macron’s vision for Europe. When the Christian Democrats’ new president, Annegret Kramp-Karrenbauer, wrote a debate article in March 2019,1 this was widely considered too little too late – in addition to the protocol faux pas of a party president without any government position responding to a head of state. It seems clear that Germany is not willing to embark on a great journey toward “refounding Europe” together with Macron’s France, although Paris and Berlin of course do cooperate on many issues.
Lunsjseminar: Krig, fred og alliansar i cyberspace
Kva er cyberoperasjoner? Korleis skilje konfliktar i cyberspace seg frå fysiske konfliktar? Og kva forskjellar og likskapar kan ein finne mellom cyberoperasjoner og informasjonskrigføring?
Ten Years On: Reassessing the Stoltenberg Report on Nordic Cooperation
Ten years ago, the report ‘Nordic cooperation on foreign and security policy’ was presented to the Nordic foreign ministers at an extraordinary meeting in Oslo, Norway. Penned and fronted by Norway’s former foreign minister Thorvald Stoltenberg, the report proposed thirteen ways in which Nordic cooperation in the foreign and security domain could be formalized and strengthened. Generally well-received in the Nordic capitals, today, the report is regularly referred to in assessments of Nordic foreign and security cooperation, or when Nordic heads of government meet in public to discuss past and future accomplishments.
Tre trender som utfordrer norsk utenrikspolitikk
Denne policy briefen tar utgangspunkt i tre globale trender, og gir en analyse og vurderinger av hva trendene innebærer av utfordringer og muligheter for norsk utenrikspolitikk i tiden fremover: 1. Nye stormakter vokser frem. 2. Migrasjon brer om seg. 3. Utenrikspolitikk blir innenrikspolitikk.
Blikket i glasskulen: NATO de neste 70 år
Hvordan vil det gå med NATO? Vil alliansen overleve de neste 70 år? Hvilke utfordringer vil alliansen i så fall måtte håndtere? Artikkelen spekulerer på fremtiden og forsøker å se inn i glasskulen og peke på noen mulige utviklingstrekk. Jeg argumenterer at NATO trolig vil bestå, men dens relevans vil avhenge av hvor tilpasningsdyktig den er i forhold til nye utfordringer. I tillegg må verdifellesskapet og solidariteten bestå om alliansen skal være noe mer enn en papirtiger. På kort sikt er det de transatlantiske relasjonene som bekymrer mest, mens klimaendringer og migrasjon, samt den raske digitaliseringen av samfunnene våre, er trender som vil utfordre NATO på sikt.
Frukostseminar: Kva skal vi gjere med cybertrusler?
Michael Sulmeyer, direktør for Belfer Center's Cyber Project, kjem til NUPI for å diskutere cybertryggleik og internasjonal politikk.