Forsker
Karsten Friis
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Karsten Friis er forsker 1 i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Han er i permisjon fra 25. september 2026.
Hans forskningsområder er sikkerhets- og forsvarspolitikk i Europa, med vekt på NATO, Norden, Arktis, transatlantiske relasjoner, etterretning, cybersikkerhet og Vest-Balkan. Han har publisert og ledet flere større prosjekt på disse temaene. Friis er også en hyppig brukt formilder og kommentator i det offentlige ordskiftet - ikke minst knyttet til Russlands krig mot Ukraina.
Friis er statsviter med PhD fra Universitetet of Groningen, Cand. Polit fra Universitetet i Oslo og MSc fra London School of Economics. Friis har vært tilknyttet NUPI siden 2007. Før det var han politisk rådgiver for OSSE-sendelaget i Serbia (2004 til 2007), OSSE i Montenegro (2001) og i Kosovo (1999). Friis var også en del av EUs forhandlingsteam for folkeavstemning om uavhengighet i Montenegro i 2006. I tillegg har Friis jobbet flere år i Forsvaret og tjenestegjort for NATO/KFOR i Kosovo.
Ekspertise
Utdanning
2018 PhD, University of Groningen
1998 Cand Polit, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1995 Master, Internasjonale relasjoner, London School of Economics
Arbeidserfaring
2007- Seniorforsker/seniorrådgiver/rådgiver, NUPI
2004-2007 Politisk rådgiver, OSSE Serbia
2001-2004 Rådgiver, Forsvaret
2000-2001 Politisk rådgiver, OSSE Montenegro
1999-2000 Analytiker/E-off, NATO/KFOR HQ, Kosovo
1999 OSSE Kosovo Verification Mission
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Norges sikkerhetspolitiske rammer i en ny tid
Dette prosjektet vil se nærmere på Norges nærmeste allierte og partnere i en ny og mer usikker sikkerhetspolitisk verden. ...
Kan vi stole på NATO?
Etter Russlands annektering av Krim i 2014 har reorienteringen av NATO gått fort. Alliansen har utplassert styrker i Baltikum og Polen, reaksjonsstyrken er revitalisert, forsvarsplanene for Europa er lagt på ny, man tenker nytt rundt logistikk og kommandostruktur og øver mer, og de aller fleste allierte er i ferd med å øke forsvarsbudsjettene sine. På tross av dette er ikke alt rosenrødt. Fundamentet i NATO er solidaritet, et delt trusselbilde og enighet om rett respons. Det hjelper lite med bedre planer og materiell dersom medlemmene ikke er enige om når og hvordan alliansen eventuelt skal bruke militærmakt.
Serbias statminister om EU-medlemskap og samarbeid i regionen
Statminster Ana Brnabić besøkjer NUPI for å gi perspektivet sitt på Serbias håp og status for eit EU-medlemskap
Norsk-svensk forsvarssamarbeid: utfordringar og moglegheiter i ei spent tid
Ein endra tryggingssituasjon frå aust, geografisk plassering og ei ny tilnærming til Europa sett med amerikanske auge. Alt ligg til rette for eit norsk-svensk forsvarssamarbeid. Men er eit slikt samarbeid mogleg?
Fredsnasjon eller realpolitisk kameleon? Norsk tryggleiks- og forsvarspolitikk under lupa
Ansvarleg redaktør for faktisk.no, Kristoffer Egeberg, skal saman med NUPI-forskar Halvard Leira diskutere norsk tryggleiks- og forsvarspolitikk
Norsk hemmelighold: Sikkerhet diskuteres altfor ofte i lukkede rom.
Ifølge en NUPI-meningsmåling er sikkerhet og forsvar det området i utenrikspolitikken folk prioriterer høyest. Ingen annen sak er viktigere. Nesten 80 prosent anser den sikkerhetspolitiske trusselen mot Norge som middels til veldig høy. Dette skyldes trolig at verden for de fleste av oss fremstår som mer ustabil og uforutsigbar, ikke minst som følge av Russlands krigføring og økningen av terroranslag i Europa. Samtidig er det langt fra åpenbart hvilke grep vi bør gjøre for å møte disse truslene. Debattene om sikkerhet blir dermed viktige. Vi må unngå overreaksjoner og feil fokus, men sørge for at sikkerhetstiltakene faktisk øker sikkerheten. Dette fordrer god informasjon, åpne debatter og kritiske røster. Dessverre er vi ikke der i dag. Sikkerhet diskuteres altfor ofte i lukkede rom, skriver Karsten Friis i denne kronikken
Hva skal Forsvaret forsvare?
Forsvaret av Norge opptar folk, men fokuset i forsvarsdebatten har vært mest på budsjett, baser og struktur. Det er imidlertid en tendens til at vi glemmer å diskutere det mest grunnleggende, nemlig hva slags trussel Forsvaret skal forsvare oss mot. Hvordan bør Forsvaret skrus sammen for å forhindre krig, avskrekke Russland, og kunne respondere alene og med allierte?
Vil USA fortsatt forsvare Europa?
Har det noen effekt når Trump svinger pisken over sine allierte og krever høyere forsvarsbudsjett? Vil det få fortgang i forsvarsinvesteringene i Europa?
NATO-skuta ikke enkel å snu
Alliansen har i snart to tiår fokusert på utenlandsoperasjoner. Nå har kollektivt forsvar kommet øverst på dagsorden, men i et Europa preget av økonomiske problemer er endringer krevende.