Forsker
Kristin Fjæstad
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Kristin Fjæstad er seniorforsker i Forskningsgruppen for Øst-Europa og Asia ved NUPI. Hun er en av redaktørene i tidsskriftet Internasjonal politikk.
Fra 2020 til 2024 hadde Fjæstad en post-dok på LORAX-prosjektet. Her jobbet hun med casestudie av Kaspihavet og studere hvordan og av hvem Kaspihavet blir definert som et regionalt økosystem.
Fjæstad har doktorgrad i internasjonale relasjoner fra Universitet i St Andrews (2020). Doktorgraden studerer Kasakhstans overgang fra mottaker til giver av utviklingshjelp og bistand, og diskuterer hvordan identitetsbygging er en viktig del av bistandspolitikken for Kasakhstan.
Fjæstads forskningsinteresser er global utvikling og bistand som utenrikspolitikk, samt identitetsbygging, utenrikspolitikk og statsdannelse i det tidligere Sovjetunionen, særlig i Sentral-Asia.
Utdanning
2020 PhD, International Relations, University of St Andrews
2010 Mastergrad i utviklingsstudier, School of Oriental and African Studies, London
2008 Bachelor i økonomi, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2020- Seniorforsker, NUPI
2020-2025 Gruppeleder, Forskningsgruppen for Øst-Europa og Asia
2013-2020 Forsker/doktorgradsstudent, NUPI
2011-2013 Vitenskapelig assistent, NUPI
2011 Lærer og forsker, OSSE-akademiet i Bisjkek
2010-2011 Internship/mediekonsulent, International Media Support (IMS), Danmark
2008 Praktikant, Norges ambassade i Baku, Aserbajdsjan
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreNytt fokusnummer av Internasjonal Politikk: Arktisk råd i geopolitikkens skygge
Frokostseminar: Når ekspertise blir maktpolitikk – USAs syn på Russland og Kina
Hva kan vi lære av USAs engasjement overfor Kina og Russland etter den kalde krigen? Og hvilken rolle bør eksperter ha i utformingen av utenrikspolitikk?
From possible conflict to wartime cooperation: Laying the foundations of regional cooperation in the Caspian Sea (2002–2018)
Dette forskningsnotatet bruker utdrag fra mediedekningen i kaspiske stater til å utforske regionsbyggingen rundt Det kaspiske hav i perioden 2002-2018. Funnene viser at de fem statene i dette området har flyttet seg i en retning av mer helhetlig politisk og økonomisk samarbeid, som er det motsatte av det gjeldende konfliktteorier i litteraturen har vist tidligere. Forholdet mellom disse statene har gradvis blitt forankret i en forståelse om at Det kaspiske hav er et delt område med flere koblinger og avhengigheter, og det har til og med blitt beskrevet som "havet for fred og vennskap". Denne beskrivelsen opprettholdes av kaspiske stater, også etter at Kaspihavet ble til en arena og livline for Russlands krig mot Ukraina etter februar 2022. Dette notatet gir deg en bakgrunn og analyse av utviklingen til det regionale samarbeidet, og utforsker hvordan dette samarbeidet har blitt viktigere etter Russlands respons til sanksjoner.
Russlandskonferansen 2024: Russland i krigstid – svak eller sterk?
Bli med oss den 22. oktober for den årlige Russlandskonferansen!
Norges styring av kunnskapsrelasjoner med land utenfor sikkerhetspolitiske samarbeid
Norske myndigheter har i flere år tatt aktive grep for å styrke internasjonaliseringen av kunnskapssektoren. Dette gjelder også samarbeid med flere autoritære land som Kina og Russland, som ikke inngår i Norges sikkerhetspolitiske samarbeid. De seneste årene har vi imidlertid sett en klar dreining mot at spørsmål om nasjonal sikkerhet og statusen til liberale verdier blir mer aktualisert, også knyttet til kunnskapsrelasjoner. Vi ser det i form av både skarpere advarsler fra sikkerhetstjenestene, endringer i regelverk og nye retningslinjer for kunnskapssamarbeid med land som Kina og Russland. I denne artikkelen presenterer vi disse endringene og diskuterer mulige implikasjoner. Empirisk bygger vi på data fra spørreundersøkelser og intervju, samt en gjennomgang av dokumenter og mediesaker om aktuelle hendelser. Teoretisk støtter vi oss på forklaringer med bakgrunn i geopolitikk- og sikkerhetiseringslitteraturen. Vi argumenterer for at tiltak som blir gjort for å beskytte nasjonal sikkerhet og liberale verdier, også kan begrense den frie forskningens handlingsrom og dermed endre rammene for akademisk frihet, spesielt for aktiviteter med tilknytning til aktører fra ikke-allierte land. For å unngå overdrevent strenge rammer, bør forskere og deres institusjoner aktivt vise og kommunisere hvordan de jobber med ansvarlighet i sine kunnskapsrelasjoner. Det gjelder ikke minst i situasjoner der etiske og sikkerhetsrelaterte utfordringer framstår som åpenbare.