Forsker
Matthew Blackburn
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Matthew Blackburn er seniorforsker i NUPIs forskningsgruppe for Øst-Europa og Asia. Han er også tilknyttet forsker ved Institute of Russian and Eurasian Studies ved Uppsala universitet. Hans forskningsagenda omfatter politikk i Russland og Eurasia, inkludert både innenrikspolitikk og mellomstatlige relasjoner. Han har forsket på samtidens politiske legitimering og folkelige svar på statsdiskurser, med særlig fokus på hvordan regimer mobiliserer på idénivå og håndterer utfordringene fra nasjonalistisk og populistisk opposisjon. For tiden forsker han på utvikling i russisk politikk under krigen, inkludert det nye forholdet mellom stat og samfunn, offentlig opinion, nasjonalistisk opposisjon og nye statlige ideologiske prosjekter.
Blackburn driver også med forskning på samarbeidet mellom Iran, Russland og Kina ved Senter for Geopolitikk og er forskningskoordinator for Civilizationalism-prosjektet ved Stanford University.
Ekspertise
Utdanning
2018 PhD, (Russian and East European Studies Programme) University of Glasgow.
2013 International Masters in Russian and Eastern European Studies and International Relations, Glasgow University and KIMEP University (Almaty
Arbeidserfaring
2023- Senior Researcher, Norwegian Institute of International Affairs (NUPI)
2021-2023 Ulam Research Fellow, University of Warsaw
2018-2021 Postdoctoral researcher, Institute of Russian and Eurasian Studies at Uppsala University
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreNorway and Romania: Navigating Information Warfare
Studien «Norge og Romania: Navigering i informasjonskrigføring» undersøker hvordan desinformasjon, propaganda og utenlandsk påvirkning brukes for å manipulere offentligheten under krigen i Ukraina. Den viser hvordan slike virkemidler spiller på historiske konflikter og følsomme grensespørsmål for å svekke støtten til Ukraina og flytte fokuset bort fra de økonomiske konsekvensene av Russlands angrep. Studien forklarer hvordan disse strategiene forsøker å skyve skylden over på andre og forme opinionen i Russlands favør. Den ser nærmere på hvordan russisk påvirkning tar ulike former i Norge og Romania, og beskriver særtrekkene ved hvordan det skjer i hvert land. Rapporten er en del av FLANKS II-prosjektet, et samarbeid mellom New Strategy Center i Romania og Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) i Oslo.
Trump II: A new trajectory in Russia relations for NATO Nordic states
• Den påtroppende Trump-administrasjonen vil erstatte politikken om å bistå Ukraina «så lenge det kreves» med å «gjøre en avtale med Russland». Dette kan innebære en de-eskalering i relasjonen til Russland, så vel som krav om byrdefordeling med Europa. Norge og de nye NATO-naboene Sverige og Finland vil kunne formulere en ny politikk tilpasset den andre perioden til Donald Trump. • Tilnærmingen til Russland i nord kan justeres i tråd med norske tradisjoner om avskrekking og beroligelse. En slik tilnærming vil skille seg fra dagens britiske, polske og baltiske linje , men kan representere en fruktbar modell for NATO-medlemskap for de nordiske statene. • Til tross for en betydelig nedgang i militær spenning i nord siden 2022, bør ikke risikoen for et fremtidig sikkerhetsdilemma mellom Russland og NATO. Forutsatt at Russland er en status quo-makt i nord, bør NATO ha en klar og forutsigbar holdning i nord som kombinerer avskrekking og beroligelse. • Russland bør ikke behandles som en monolittisk enhet; det finnes moderate aktører som ønsker å styrke diplomatiet med nordiske NATO-naboer. En pragmatisk styrking av direkte kontakt mellom Russland og de nordiske NATO-statene kan utgjøre en kjerne for å stabilisere sikkerhetsforholdene i nord, og fungere som et konstruktivt innspill til den nye Trump-administrasjonen når den forsøker å åpne forhandlinger i Ukraina.
The morphology of Putinism: the arrangement of political concepts into a coherent ideology
Akademia viser delte meninger når det gjelder spørsmålet om hvorvidt Putinisme er en helhetlig ideologi. Med beslutningen om å invadere Ukraina krever dette spørsmålet en ny vurdering. Denne artikkelen tolker utviklingen av Putinisme i morfologiske termer og sporer hvordan politiske konsepter har utviklet seg til en distinkt "tynn" ideologi. Etter å først folke den opprinnelige dannelsen av Putinismen (2000-2012), analyserer jeg hvordan sammenvevde prosesser av sikkerhetisering og kulturisering har omformet ideologiens kjerne-, grensende- og perifere konsepter. Endringen ble innledet av en diskursiv lukking mellom Kreml og dets ideologiske motstandere ved kritiske vendepunkt i 2012 og 2014. En vektlegging av Putinismens reaktive, hendelsesdrevne dynamikk avslører hvordan den fungerer som en iboende moral som forsterker eksisterende maktnettverk og søker etter å vinne befolkningens lojalitet. Å bevare kultur og sikkerhet har blitt synonymt med å opprettholde Den russiske føderasjonens selve eksistens. Ved iverksettelsen av den "spesielle militæroperasjonen" i februar 2022, ble ikke denne ideologien umiddelbart transformert, men heller brukt på et nytt og mer dramatisk nivå. Den ideologiske omkonfigureringen som undersøkes i denne artikkelen må forstås som en avgjørende forløper til beslutningen om å eskalere krigen i Ukraina, noe som dramatisk og uforutsigbart omformer Russlands politiske utvikling.
Pragmatism and protest: Russia’s communist party through Covid-19 and beyond
Covid-19-epidemien kom på et sensitivt tidspunkt for Russlands lederskap, som var i ferd med å igangsette en politisk omstart og strukturelle reformer, inkludert et forsøk på å fjerne presidentperiodebegrensninger. Denne artikkelen undersøker hvordan spørsmål knyttet til pandemien genererte nye muligheter for den systemiske opposisjonen, Kommunistpartiet i Den russiske føderasjon, som fremsto som epidemiens viktigste vinnere. Den ofte undervurderte rollen til systemiske opposisjonspartier i valgautoritære systemer, som balanserer mellom «stemme» og «lojalitet» for å gagne både seg selv og regimet, analyseres her i lys av Covid-19-krisen.
Introduction to the Special Issue on Under Communism’s Shadow The Memory of the Violent Past in Present-Day Russia
Det finnes kanskje ikke noe tema som er mer sentralt for konseptet "postkommunisme" enn hvordan Sovjetunionens fortid blir husket, utfordret eller glemt. Studier av historisk minne er ofte riktig knyttet til identitetspolitikk og nasjonsbygging. Selv om det brukbare rammeverket fra tidligere er bredt anvendelig på alle moderne stater, er det i det russiske tilfellet en grad av alarmisme og negativitet knyttet til tolkninger av hvordan landet har håndtert sin kommunistiske fortid, særlig med tanke på vold. Et viktig element ved dette er den teologiske forståelsen av fremgangen og betydningen av overgangsparadigmet. Innen minnestudier manifesterer dette seg i dominansen av den kosmopolitiske minnemodusen som den "riktige" måten å minnes den voldelige fortiden på. Introduksjonen gjennomgår eksisterende litteratur om Russlands minnepolitikk og peker på tre begrensninger: (1) en overbetoning av det politiske sentrum og manglende evne til å fange opp regionale variasjoner, (2) for stort fokus på tilbudssiden av minnepolitikk, og (3) ensidige fremstillinger av rollen Den store fedrelandskrigen spiller i russisk minnepolitikk. Videre drøfter introduksjonen hvordan bidragene i spesialnummeret til tidsskriftet addresserer disse begrensningene i litteraturen og viser hvordan disse samlet sett bidrar med ideer til ny forskning på minnestudier. I tillegg argumenteres det for hvordan denne nye forskningsagendaen kan gi bedre forståelse av minnerelaterte prosesser og deres forbindelse til bredere ideologiske, kulturelle, sosiale og politiske endringer i Russland.
Russlandskonferansen 2024: Russland i krigstid – svak eller sterk?
Bli med oss den 22. oktober for den årlige Russlandskonferansen!
Norway and Romania: Navigating Information Warfare
Studien «Norway and Romania: Navigating Information Warfare» utforsker bruken av desinformasjon, propaganda og interferens for å manipulere offentlig diskurs midt i Ukraina-krigen. Den diskuterer hvordan disse taktikkene utnytter historisk sensitivitet og grensesensitivitet for å delegitimere Ukraina og avlede fra de globale økonomiske konsekvensene av russisk aggresjon. Forskningen fremhever hvordan slike strategier prøver å flytte skylden og påvirke internasjonale oppfatninger til fordel for Russland. Studien analyserer hvordan russisk politisk krigføring manifesterer seg i både Norge og Romania, og fokuserer på hvert lands særtrekk. Denne studien er en av leveransene fra FLANKS II-prosjektet utført i smararbeid mellom New Strategy Center i Romania og Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) i Oslo.
Den russiske føderalisme-modellen: Endrer dynamikken mellom sentrum og regioner seg i krigstid?
Hvordan har Russlands krig mot Ukraina påvirket forholdet mellom sentrum og regioner i Russland?