Senter
Senter for geopolitikk
Senterleder
Arrangementer
Senteret skal styrke kunnskapen om internasjonale maktforhold og stormaktenes posisjoner – og hvordan dette påvirker Norges interesser og politikk.
Verden er inne i en periode med kraftig intensivering av maktpolitisk og økonomisk rivalisering. Russlands angrepskrig mot Ukraina et uttrykk for dette, men politiske og økonomiske spenninger mellom USA og Kina har også økt. Rivaliseringen skjer nå under andre forhold enn i tidligere historiske perioder. Det er ulik maktfordeling og geografiske fokuspunkter, sammenvevde globale investeringer og handelsrelasjoner, flere institusjonelle aktører og raske teknologiske endringer.
Rivaliseringen vil kunne påvirke Norge sterkt. Derfor må vi forberede utenrikspolitiske svar og strategier basert på nye former for geopolitisk analyse.
Senteret ledes av forsker 1 Ole Jacob Sending og er et partnerskap med Fridtjof Nansens Institutt, Institutt for Forsvarsstudier, UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Oslo.
- DENNE SIDEN INNEHOLDER KUN NUPIS AKTIVITET I SENTERET. FOR NYESTE OPPDATERINGER FRA ALLE SENTERETS PARTNERE, BESØK SENTERETS HOVESIDE.
Sammen kombinerer senteret landspesifikk ekspertise på stormaktene USA, Kina, EU og Russland, regional ekspertise om Arktis, Asia, Afrika, Europa og Amerika og ekspertise på sentrale temaer som sikkerhet, multilateralisme, vekst og innovasjon, og energi og bærekraft.
Meld deg på Senter for geopolitikks nyhetsbrev her!
Senter for geopolitikk er finansiert av Norges Forskningsråd.
ARRANGEMENTER
- 17. desember 12.00 - 13.00: Norsk utenrikspolitikk mellom rettsorden og realpolitikk, Litteraturhuset i Oslo.
- 14. november 09.30 - 11.00: USA etter valget: Konsekvenser for Norden og det geopolitiske landskapet på Sentralen i Oslo.
- 10. oktober kl 14.00 - 16.30: Den nye supermakten: Indias rolle i Arktis på Youngs i Oslo
- 12.september kl 9.15 - kl 17.00 og 13.september kl 9.15 til kl 15.45: Arctic Security Conference 2024, på Litteraturhuset i Oslo.
- 13. september kl 11.00 - 12.30: Sikkerhetsutfordringer i Øst-Asia og Europa: Hvordan henger de sammen?
- 13. september kl 09.00 - 11.30: Sør-Kaukasus etter 2022: Innenriks utviklinger og geopolitiske utfordringer.
- 4. juni, kl 08.30 - 12.00: International order and strategy in a new geopolitical era. Sentralen, Oslo. Meld deg på her.
- 8. mai, kl 19.00: Naboprat om sikkerhetspolitikk med Andreas Østhagen (FNI), Kristin Haugevik (NUPI) og Magnus Håkenstad (IFS) på Østensjø Havn.
- Global China and Infrastructure Power, The techno-politics of the ‘China Model’ of development på Universitetet i Oslo, 29. februar, kl 10.15 - 11.45.
- Valget i Russland - hva handler det om? Panelsamtale om valget i Russland, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø, 29. februar 2024, 18.00 - 19.30.
- Lanseringen av Senter for geopolitikk ble holdt 26. oktober 2023:
PUBLIKASJONER
- KRONIKK: Fisk og geopolitikk i Framsenteret, av Professor Alf Håkon Hoel, UiT Norges arktiske universitet, Senter for Geopolitikk og Havforskningsinstituttet. Januar 2025.
- ESSAY: Maktspillet som leder verden inn i krigen i Morgenbladet, av Julie Wilhelmsen, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. 12.januar 2024
- MENINGER: Hvorfor vil ikke Kina bidra til det nye klimafondet? i Panorama nyheter, av Gørild M. Heggelund og Iselin Stensdal, Fridtjof Nansens Institutt. 17.desember 2023
- KRONIKK: Kina - fisk og geopolitikk, i Framsenteret, av Professor Alf Håkon Hoel, UiT Norges arktiske universitet. 4.september 2023
ANNEN AKTIVITET
- PODKAST: The Rise of International Kleptocracy med Alexander Cooley, Taylor St. John og Ole Jacob Sending:
- PODKAST: Hva vil Donald Trump med Europa (Aftenpodden, 18. september 2024)
- Debatt i P2: BRICS - Allianse mot Vesten? med blant andre NUPIs Julie Wilhelmsen
- PODKAST: How to Become a Hegemon med Daniel Nexon og Ole Jacob Sending:
Aktuelt
Nye publikasjoner
Europe’s diversification paradox: Growing US and Russian gas import shares in 2026
Europeiske beslutningstakere har gjort diversifisering til et hovedmål i energisikkerhetsstrategien etter gasskrisen som fulgte av Russlands invasjon av Ukraina. Men analyser av de siste tallene for gassimport til EØS-området viser likevel en vedvarende og tiltakende utvikling i motsatt retning. Denne policy brifen gjennomgår Bruegels oversikt over naturgassimport fra juli 2026. Den viser at diversifiseringen av Europas eksterne gassportefølje har fortsatt å falle uavbrutt gjennom første halvår 2026. USA og Russland er de to dominerende eksterne leverandørene, og har styrket sin posisjon både gjennom eksportvolum og markedsandeler, mens importen fra alle andre leverandører gikk ned. De to største leverandørene sto for til sammen 60 prosent av den totale gassimporten til EØS, opp fra 55 prosent. Denne utviklingen avdekker en voksende motsetning mellom diversifiseringsretorikken og de faktiske utfallene i markedet.
Europe’s diversification paradox: Growing US and Russian gas import shares in 2026
Europeiske beslutningstakere har gjort diversifisering til et hovedmål i energisikkerhetsstrategien etter gasskrisen som fulgte av Russlands invasjon av Ukraina. Men analyser av de siste tallene for gassimport til EØS-området viser likevel en vedvarende og tiltakende utvikling i motsatt retning. Denne policy brifen gjennomgår Bruegels oversikt over naturgassimport fra juli 2026. Den viser at diversifiseringen av Europas eksterne gassportefølje har fortsatt å falle uavbrutt gjennom første halvår 2026. USA og Russland er de to dominerende eksterne leverandørene, og har styrket sin posisjon både gjennom eksportvolum og markedsandeler, mens importen fra alle andre leverandører gikk ned. De to største leverandørene sto for til sammen 60 prosent av den totale gassimporten til EØS, opp fra 55 prosent. Denne utviklingen avdekker en voksende motsetning mellom diversifiseringsretorikken og de faktiske utfallene i markedet.
The World Bank in Ukraine – lessons and challenges after 2022
Verdensbanken har en sentral rolle i den internasjonale sivile støttestrukturen og har mobilisert over 90 milliarder dollar til Ukraina etter Russlands fullskalainvasjon i 2022. Tempoet og omfanget i mobiliseringen er uten sidestykke, krever nye mekanismer og strukturer, og det oppstår tekniske og politiske utfordringer ettersom banken forvalter sitt apolitiske mandat midt i en krig mellom to av sine eierland, Russland og Ukraina. Denne policy briefen undersøker bankens rolle i Ukraina og avveiningene dette innebærer, og trekker fram erfaringer og bekymringer som aktørene selv har identifisert, blant annet spørsmål om bærekraft knyttet til omfanget av støtten, organiseringen av trustfondet, og eierskap og legitimitet i Verdensbankens programmer. Analysen bygger på gråpublikasjoner og intervjuer med ansatte og norske bistandsaktører, inkludert Nansen-programmet.
The World Bank in Ukraine – lessons and challenges after 2022
Verdensbanken har en sentral rolle i den internasjonale sivile støttestrukturen og har mobilisert over 90 milliarder dollar til Ukraina etter Russlands fullskalainvasjon i 2022. Tempoet og omfanget i mobiliseringen er uten sidestykke, krever nye mekanismer og strukturer, og det oppstår tekniske og politiske utfordringer ettersom banken forvalter sitt apolitiske mandat midt i en krig mellom to av sine eierland, Russland og Ukraina. Denne policy briefen undersøker bankens rolle i Ukraina og avveiningene dette innebærer, og trekker fram erfaringer og bekymringer som aktørene selv har identifisert, blant annet spørsmål om bærekraft knyttet til omfanget av støtten, organiseringen av trustfondet, og eierskap og legitimitet i Verdensbankens programmer. Analysen bygger på gråpublikasjoner og intervjuer med ansatte og norske bistandsaktører, inkludert Nansen-programmet.
Comrade, Customer, Client, or Critic? European States’ Engagements with China’s Belt and Road Initiative
Hvorfor omfavner enkelte europeiske stater Kinas Belte- og vei-initiativ (BRI), mens andre holder det på armlengdes avstand eller aktivt motarbeider det? Land som Hellas og Ungarn har tatt imot BRI-investeringer som en politisk motvekt til Brussel, mens Tyskland og andre har forblitt skeptiske, til tross for sine økonomiske bånd til Kina. For å fange opp variasjonen i hvordan stater responderer på BRI, bygger vi på teorier om ufullstendige kontrakter og relasjonell kontrahering, som løfter frem mottakerstatenes handlingsrom i forhandlinger med en mektigere motpart. Her er det karakteren av relasjonene mellom partene som former samhandlingen, snarere enn innholdet i kontraktene. Vi foreslår fire idealtypiske relasjoner: kamerat, klient, kunde og kritiker. Hver av dem er forbundet med bestemte politiske handlingsmønstre og underliggende drivkrefter, og de gjør det mulig å vurdere hvordan BRI spiller sammen med innenrikspolitikk og med historiske og eksisterende relasjoner. Vi argumenterer for at BRI ikke nødvendigvis endrer eksisterende posisjoneringer, men snarere kan forsterke dem eller tilpasses dem, og at slike endringer avhenger av innenrikspolitiske og institusjonelle justeringer. De foreslåtte idealtypiske mønstrene hjelper oss å forstå de ulike, spesifikke forløpene som avtegner seg i de fire casene vi studerer (Hellas, Polen, Ungarn og Tyskland), og hvordan de formidles gjennom innenrikspolitikken. Videre kan de idealtypiske relasjonene som foreslås her, bidra til å vurdere BRIs politiske og økonomiske betydning, samtidig som de gir innspill til bredere debatter om mulige endringer i Kinas globale posisjon og om byggesteinene i en fremvoksende internasjonal orden.
Recognition and Japan’s Post-coup Diplomacy in Myanmar and Afghanistan
Hvordan forholder Japan seg diplomatisk til land etter statskupp? Offisielt opprettholder landet ikke diplomatiske forbindelser. Uoffisielt fører Japan likevel et aktivt diplomati overfor land som har vært gjennom statskupp. Denne artikkelen undersøker ulike former for anerkjennelse og hvordan Japan håndterer sitt diplomati med land der illiberale militærregjeringer har grepet makten med vold. Etter militærregjeringens kupp i Myanmar i 2021 har Japan tilpasset politikken sin i omfang, bredde og innhold for å forbli engasjert i dette strategisk viktige området. På samme måte har Japan, etter at Taliban gjenvant makten i Afghanistan i 2021, lagt om bidragene sine til humanitær bistand, politiske prosesser og økonomisk infrastruktur. I begge tilfellene har Japan formet forbindelsene sine etter kuppet samtidig som stormaktsrivaliseringen tiltar på den ene siden, og den innenrikspolitiske dagsordenen for bistand og sikkerhet er i endring på den andre. Japan har utviklet sin egen særegne form for diplomati etter statskupp, med en «pragmatisk» tilnærming til engasjement og underforståtte former for anerkjennelse.
Utenrikspolitikkens mål er å gjøre innenrikspolitikken mulig
I en mer tilspisset geopolitisk tid, er sannsynligheten økende for at verdens største statlig eide fond vil bli del av utenrikspolitiske problemstillinger. Både fordi skillet mellom politikk og økonomi er vanskeligere å opprettholde i 2024 enn på 90-tallet, samt fordi fondet er blitt så enormt stort. Andre land ofte verken skjønner eller godtar fullt ut at det er et skille mellom fondet og Norges øvrige politikk. Fondets framtid er av fundamental interesse for Norge. Norske myndigheter bør derfor forberede seg på at mer vanskelige utenrikspolitiske problemstillinger for fondet trolig kommer.
Non-Western Visions of International Order
Forskningen på verdensorden har fått økt oppmerksomhet innen internasjonale relasjoner. Endringer i verdenspolitikken førte først til en bred debatt om hvor robust den liberale internasjonale ordenen (LIO) er, og deretter til økt interesse for alternative syn på orden, særlig utenfor Vesten. Denne gjennomgangen fokuserer på slik forskning fra ikke-vestlige perspektiver. Gjennomgangen er organisert etter regioner og ser på forskning fra og om Øst- og Sørøst-Asia, Latin-Amerika, Afrika, Sør-Asia, Indo-Stillehavet og Eurasia. Selv om regionene har ulike intellektuelle tradisjoner, viser mange av disse perspektivene et mindre idealisert bilde av LIO, og peker på dens hierarkiske og vestlig-sentrerte karakter. Samtidig tar de til orde for en mer inkluderende og pluralistisk verdensorden. Likevel har denne kritikken i liten grad ført til utviklingen av helt nye, radikale alternativer.
Energy as a tool of statecraft after Ukraine and Gaza
Krigene i Ukraina og Gaza har endret hvordan energi fungerer som et verktøy for statsmakt, og viser at moderne energirelatert makt strekker seg langt utover handels manipulasjon. Direkte angrep på elektrisitetssystemer, drivstoffinfrastruktur og til og med kjernekraftanlegg har blitt et sentralt trekk ved moderne krigføring, og avslører sårbarheten til høyt elektrifiserte samfunn. Disse angrepene, kombinert med skjerpede former for økonomisk tvang som sanksjoner, prisgrenser og omstrukturering av markeder, understreker utilstrekkeligheten i det tradisjonelle begrepet om «energivåpen», som snevert fokuserer på forsyningsavbrudd fra eksportstater. I stedet formes dagens energisikkerhetslandskap av gjensidig avhengighet, infrastruktursårbarhet, cyberrisiko og endringer utløst av det globale energiskiftet. Etter hvert som avkarboniseringen skrider frem, flyttes sårbarheter fra brensler til teknologier, verdikjeder og kritiske råmaterialer, noe som skaper nye geopolitiske asymmetrier og strategiske avhengighetsforhold. For europeiske beslutningstakere krever disse utviklingene en nytenkning av energisikkerhet som prioriterer systemisk motstandskraft, beskyttelse av sivil energiinfrastruktur og integrerte tilnærminger til økonomisk statshåndverk, forsvarsplanlegging og klimapolitikk. Å forstå energi som både en strategisk ressurs og et potensielt angrepsmål er avgjørende for å navigere i en fremtid der energisystemer blir stadig mer sentrale for konflikt, tvang og geopolitisk konkurranse.