Research project
The ideological production, policy outcomes and practices of wartime Putinism (WARPUT)
I store deler av perioden etter den kalde krigen var den rådende oppfatningen at ideologi ikke var sentralt for såkalte hybride og autoritære regimer. Analysen var at autokratier i det 21. århundret prioriterte penger og makt fremfor ideer og verdier, og at de støttet seg på moderne politiske teknologier heller enn ideologi. Med oppsmuldringen av den liberale internasjonale ordenen og autoritære makters nye selvhevdelse, er illiberale suverenistiske ideologier i økende grad drivende for global politikk.
Prosjektet WARPUT studerer et viktig tilfelle av illiberal ideologisering: Putins Russland i krigstid. Basert på analyser av politiske dokumenter, statlig diskurs, lovgivningsprosesser, sosiale medier og etnografiske observasjoner, undersøker WARPUT ideologiseringens rolle i krigstidens transformasjon på tre analysenivåer: (1) Makro: regimediskurs; (2) Meso: ideologisk lovgivning; (3) Mikro: sosiale praksiser.
WARPUT består av forskere ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), Universitetet i Bremen (Tyskland) og Universitetet i Jyväskylä (Finland), og er basert på tett samarbeid med russiske samfunnsforskere i eksil i Europa.
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd gjennom tildelingen Unge forskertalenter.
Kollokvie i Berlin, 11. may 2026:
Inside Wartime Putinism: Ideology, Elites, Regions and Society during Russia’s War of Attrition
Symposium i Beograd, 21. mars 2026:
Ideology and Interregnum during the War in Ukraine: Sovereignism, Liberalism, the Struggle for Order
Prosjektleder
Deltakere
Eksterne
- Ilya Matveev (Bremen University)
- Tatiana Romashko (University of Jyväskylä)
- Ekaterina Klimenko (NARXOZ University)
Nye publikasjoner
The Battle for Russia’s Rebirth: Interpreting Pro-War Critical Patriotism and Imperial-Nationalism on Telegram
Putin-regimet har utviklet et tvetydig forhold til russisk nasjonalisme, som har vært både en trussel og en ressurs for å opprettholde makten. Med lanseringen av «den spesielle militæroperasjonen» fikk Russlands nasjonalpatriotiske grupper økt profil som kommentatorer til, og kritikere av, krigsinnsatsen. Denne artikkelen analyserer innholdet deres på Telegram, hvis bruk har eksplodert i Russland, og kartlegger diskursene i dette fornyede og politiserte pro-krigs, imperial-nasjonalistiske nettverket. Funnene våre viser at disse kanalene har viktige fellestrekk, både i kritikken av statens politikk («kritisk patriotisme») og i formidlingen av et imperial-nasjonalistisk tankegods. Deres steile, illiberale krav legger press på Kreml om å være mindre pragmatisk og mer ideologisk konsekvent, både innenlands og utenlands. Hovedskillet mellom klyngene i nettverket gikk mellom dem som fortsatt driver alvorlig anti-regime-dissens, og dem som modererer kritikken sin for å sikre seg nye nisjer under krigsforholdene. Vi fremhever aktørenes handlingsrom i sine krigstidsposisjoner overfor regimet, tolker deres radikale pro-krigsstandpunkter, og drøfter deres samlede rolle i det russiske informasjonsmiljøet under krigen.
Prosjektleder
Deltakere
Eksterne
- Ilya Matveev (Bremen University)
- Tatiana Romashko (University of Jyväskylä)
- Ekaterina Klimenko (NARXOZ University)