Forsker
Matthew Blackburn
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Matthew Blackburn er seniorforsker i NUPIs forskningsgruppe for Øst-Europa og Asia. Han er også tilknyttet forsker ved Institute of Russian and Eurasian Studies ved Uppsala universitet. Hans forskningsagenda omfatter politikk i Russland og Eurasia, inkludert både innenrikspolitikk og mellomstatlige relasjoner. Han har forsket på samtidens politiske legitimering og folkelige svar på statsdiskurser, med særlig fokus på hvordan regimer mobiliserer på idénivå og håndterer utfordringene fra nasjonalistisk og populistisk opposisjon. For tiden forsker han på utvikling i russisk politikk under krigen, inkludert det nye forholdet mellom stat og samfunn, offentlig opinion, nasjonalistisk opposisjon og nye statlige ideologiske prosjekter.
Blackburn driver også med forskning på samarbeidet mellom Iran, Russland og Kina ved Senter for Geopolitikk og er forskningskoordinator for Civilizationalism-prosjektet ved Stanford University.
Ekspertise
Utdanning
2018 PhD, (Russian and East European Studies Programme) University of Glasgow.
2013 International Masters in Russian and Eastern European Studies and International Relations, Glasgow University and KIMEP University (Almaty
Arbeidserfaring
2023- Senior Researcher, Norwegian Institute of International Affairs (NUPI)
2021-2023 Ulam Research Fellow, University of Warsaw
2018-2021 Postdoctoral researcher, Institute of Russian and Eurasian Studies at Uppsala University
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreThe Battle for Russia’s Rebirth: Interpreting Pro-War Critical Patriotism and Imperial-Nationalism on Telegram
Putin-regimet har utviklet et tvetydig forhold til russisk nasjonalisme, som har vært både en trussel og en ressurs for å opprettholde makten. Med lanseringen av «den spesielle militæroperasjonen» fikk Russlands nasjonalpatriotiske grupper økt profil som kommentatorer til, og kritikere av, krigsinnsatsen. Denne artikkelen analyserer innholdet deres på Telegram, hvis bruk har eksplodert i Russland, og kartlegger diskursene i dette fornyede og politiserte pro-krigs, imperial-nasjonalistiske nettverket. Funnene våre viser at disse kanalene har viktige fellestrekk, både i kritikken av statens politikk («kritisk patriotisme») og i formidlingen av et imperial-nasjonalistisk tankegods. Deres steile, illiberale krav legger press på Kreml om å være mindre pragmatisk og mer ideologisk konsekvent, både innenlands og utenlands. Hovedskillet mellom klyngene i nettverket gikk mellom dem som fortsatt driver alvorlig anti-regime-dissens, og dem som modererer kritikken sin for å sikre seg nye nisjer under krigsforholdene. Vi fremhever aktørenes handlingsrom i sine krigstidsposisjoner overfor regimet, tolker deres radikale pro-krigsstandpunkter, og drøfter deres samlede rolle i det russiske informasjonsmiljøet under krigen.
Nationalism, populism, and political community: Alexei Navalny’s legacy amid the crisis of liberal globalism
Denne artikkelen undersøker Aleksej Navalnyjs politiske utvikling og dens implikasjoner i en tid der illiberale krefter vinner terreng. Den vever sammen teorier om politisk fellesskap og sosiale forestillinger med ideen om at populisme og nasjonalisme forankrer de demokratiske prinsippene for politisk representasjon og folkelig suverenitet i den moderne staten.
Nasjonalt nettverk for russlandskompetanse (RUSSNETT 2026)
Nasjonalt nettverk for russlandskompetanse har som mål å bevare og videreutvikle norsk kunnskap om Russland på tvers av sektorer i Norge. ...
The ideological production, policy outcomes and practices of wartime Putinism (WARPUT)
I WARPUT undersøker forskere endringen av russisk politikk og samfunn i krigstid gjennom ideologiens prisme. ...
Reacting to a geopolitical setback: NATO expansion in Sweden and Finland through the lens of Russian geopolitical culture”
Sveriges og Finlands tiltredelse til NATO blir vanligvis sett på som et alvorlig geopolitisk tilbakeslag for Russland – det stikk motsatte av Moskvas mål om å begrense alliansens utvidelse østover. I motsetning til Russlands holdninger til Ukraina og Georgia, er imidlertid reaksjonen på NATOs nordiske utvidelse mer tvetydig. Denne artikkelen bruker et rammeverk fra kritisk geopolitikk for å analysere flere lag i Russlands diskursive reaksjon: det praktiske, det formelle og det folkelige. Studien finner at mye av den folkelige geopolitikken viderefører tendenser fra før 2022, der NATO fremstilles på en sikkerhetspolitisk og nasjonalistisk måte som en truende «Andre». Samtidig balanseres dette i den formelle geopolitikken av mer moderate og pragmatiske vurderinger, som demper den aggressive retorikken og fremhever de nordiske landenes egen handlekraft – noe som antyder at Russland kan vende tilbake til fredelig samarbeid. I den praktiske geopolitikken finnes det et gap mellom diskurs og praksis. Samtidig som den offisielle retorikken om NATOs nordiske utvidelse ble mer negativ, ble russisk militær aktivitet redusert, og provoserende tiltak ble unngått. Disse to sidene – realisme og pragmatisme på den ene, og sikkerhetisering og nasjonalistisk trusselretorikk på den andre – gjenspeiler strukturen i Russlands geopolitiske kultur slik den kommer til uttrykk i nordområdene og i møtet med NATOs nordiske utvidelse.
Nasjonalt nettverk for russlandskompetanse (RUSSNETT 2025)
Nasjonalt nettverk for russlandskompetanse har som mål å bevare og videreutvikle norsk kunnskap om Russland på tvers av sektorer i Norge. ...
Norway and Romania: Navigating Information Warfare
Studien «Norge og Romania: Navigering i informasjonskrigføring» undersøker hvordan desinformasjon, propaganda og utenlandsk påvirkning brukes for å manipulere offentligheten under krigen i Ukraina. Den viser hvordan slike virkemidler spiller på historiske konflikter og følsomme grensespørsmål for å svekke støtten til Ukraina og flytte fokuset bort fra de økonomiske konsekvensene av Russlands angrep. Studien forklarer hvordan disse strategiene forsøker å skyve skylden over på andre og forme opinionen i Russlands favør. Den ser nærmere på hvordan russisk påvirkning tar ulike former i Norge og Romania, og beskriver særtrekkene ved hvordan det skjer i hvert land. Rapporten er en del av FLANKS II-prosjektet, et samarbeid mellom New Strategy Center i Romania og Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) i Oslo.
Trump II: A new trajectory in Russia relations for NATO Nordic states
• Den påtroppende Trump-administrasjonen vil erstatte politikken om å bistå Ukraina «så lenge det kreves» med å «gjøre en avtale med Russland». Dette kan innebære en de-eskalering i relasjonen til Russland, så vel som krav om byrdefordeling med Europa. Norge og de nye NATO-naboene Sverige og Finland vil kunne formulere en ny politikk tilpasset den andre perioden til Donald Trump. • Tilnærmingen til Russland i nord kan justeres i tråd med norske tradisjoner om avskrekking og beroligelse. En slik tilnærming vil skille seg fra dagens britiske, polske og baltiske linje , men kan representere en fruktbar modell for NATO-medlemskap for de nordiske statene. • Til tross for en betydelig nedgang i militær spenning i nord siden 2022, bør ikke risikoen for et fremtidig sikkerhetsdilemma mellom Russland og NATO. Forutsatt at Russland er en status quo-makt i nord, bør NATO ha en klar og forutsigbar holdning i nord som kombinerer avskrekking og beroligelse. • Russland bør ikke behandles som en monolittisk enhet; det finnes moderate aktører som ønsker å styrke diplomatiet med nordiske NATO-naboer. En pragmatisk styrking av direkte kontakt mellom Russland og de nordiske NATO-statene kan utgjøre en kjerne for å stabilisere sikkerhetsforholdene i nord, og fungere som et konstruktivt innspill til den nye Trump-administrasjonen når den forsøker å åpne forhandlinger i Ukraina.