Publikasjoner
Japan ruster opp
Japan kan få det tredje største forsvarsbudsjettet i verden, skriver Wrenn Yennie Lindgren og Per Erik Solli i denne DN-kronikken.
Can a ceasefire bring peace to Chad?
Chad's military council signed a ceasefire agreement with dozens of opposition factions. But does it mean anything since the country’s largest rebel group refused to sign on? We look at how the Doha deal can affect peace talks in the country later this month, and a promised presidential election. Dr Andrew E. Yaw Tchie reflects on whether the deal will lead to successful talks in August.
Will Chad's latest peace agreement hold?
Chad's Transitional Military Council has signed a peace deal aimed at ending decades of conflict. The agreement is the first step towards democratic elections and a new constitution. Although many political factions signed the deal, Chad's largest armed group Front for Change and Concord (FACT) walked out of negotiations when its demands were not met. The question then becomes whether the much-anticipated national dialogue will go ahead on August 20. So, how far off is stability and democracy in the Central African nation? Dr Andrew E. Yaw Tchie discusses the implications of the recent events for peace and security in neighbouring countries in the region.
Norges oljedilemma etter Glasgow: Et umoralsk argument for et raskt grønt skifte
Etter å ha gått seirende ut av «klimavalget 2021», står den rødgrønne regjeringen overfor oppgaven med å sikre Norges grønne omstilling. I den offentlige debatten står gjerne argumenter om global solidaritet og miljøhensyn fremst i begrunnelsene for nødvendigheten av en grønn omstilling, mens motstandere av et raskt skifte fokuserer på de negative økonomiske konsekvensene de mener et raskt skifte vil få for Norge. Denne artikkelen søker å nyansere dette bildet, og argumenterer for et bredere kost-nytte-perspektiv som også tar høyde for diplomatiske kostnader ved å fortsette med oljeleting, samt de økonomiske konsekvensene av en treg omstilling. Selv om man holder konsekvensene av klimaendringene helt utenfor vurderingen, argumenterer vi for at usikkerheten rundt fremtidig oljepris og omdømmerisikoen Norge løper ved å fortsette å basere økonomien på ikke-fornybare energikilder, burde være gode argumenter for å revurdere Norges oljepolitikk.
Mapping The Emerging Strategic Stability And Arms Control Landscape
Den globale atomordenen er i endring, og dette vil få innvirkning på strategisk stabilitet og rustningskontroll. Endringene blir drevet frem av teknologiske, geopolitiske og normative krefter. Teknologisk endring og innovasjon legger til rette for nye typer strategiske våpen og strategiske oppdrag. Disse har potensial til å utfordre etablerte forestillinger om avskrekking og øke risiko knyttet til kjernevåpen. Et multipolart system med flere atommakter er i fremvekst. Samtidig vokser «atomnasjonalismen» og en mer aggressiv kjernevåpenretorikk er tilbake. Disse utviklingene utfordrer tradisjonelle maktbalanser, rustningskontroll og kjernefysisk stabilitet basert på tilbakeholdenhet. Alt dette skjer innenfor et splittet globalt atommiljø preget på den ene siden av normative utfordringer til den etablerte atomordenen og økende etterspørsel etter kjernekraft, og på den andre siden av å tilegne kjernevåpen økt politisk betydning. Samlet sett indikerer dette at vi er på vei mot en ny «atomalder» hvor vi må tenke nytt om reglene knyttet til kjernevåpen og hvordan vi forhindrer bruk av kjernevåpen.
Explaining the failure of internationally-supported defence and security reforms in Sahelian states
Som svar på krisen i Sahel har det blitt opprettet en rekke programmer med mål om å forbedre forsvars- og sikkerhetsstyrkenes ytelse i regionen. Disse programmene drives eller støttes ofte av internasjonale partnere. Likevel, etter hvert som sikkerhetssituasjonen i regionen forverres, har det blitt reist spørsmål om hvorvidt disse programmene er relevante og effektive. I denne artikkelen argumenterer forfatteren for at de fleste programmene som er utformet for å bygge kapasiteten til, omstrukturere eller reformere de væpnede styrkene i Burkina Faso, Mali og Niger, ikke har forstått at disse sikkerhetssystemene fungerer på et fundamentalt hybrid grunnlag. De har en kombinasjon av – og ofte en kollisjon mellom – juridiske og rasjonelle tilnærminger på den ene siden, og uformell dynamikk på den andre. Dette kan ofte hindre implementering av reformer. Denne artikkelen er en del av det NUPI-ledede JIGOV-prosjektet.
Tshisekedi hopeful that the Luanda summit will lead to a de-escalation of violence
Following the talks in Luanda, Democratic Republic of Congo's President Felix Tshisekedi expressed hope that the summit would lead to a de-escalation of violence, between his country and Rwanda. Preventive Terrorism Consultant and President of the Africa Security Forum Temitope Olodo, and Senior Researcher at the Norwegian Institute of International Affairs, Dr Andrew E. Yaw Tchie, weigh in on the development.
Russkii as the New Rossiiskii? Nation-Building in Russia After 1991
Russiske myndigheters forsøk på nasjonsbygging etter 1991 har blitt revet mellom konkurrerende tolkninger av nasjonal identitet. Mens de øvrige tidligere sovjetrepublikkene valgte nasjonsbygging sentrert rundt titulærnasjonen, ble den russiske tilnærmingen formet av det faktum at RSFSR ikke hadde vært definert som et nasjonalt hjemland, men som en multietnisk føderasjon. Dette, kombinert med Russlands definisjon som den juridiske etterfølgeren til Sovjetunionen, noe som antyder kontinuitet og sammenhengende statstradisjon, har muliggjort en rekke rivaliserende forståelser av hvordan man definerer «nasjonen». Med utgangspunkt i offisiell nasjonsbygging undersøker artikkelen hvordan Kreml, mot et bakteppe av skiftende politiske kontekster, strukturelle begrensninger og holdninger i befolkningen, gradvis har revidert sin forståelse av hva som utgjør den «russiske nasjonen». Fire modeller for post-sovjetisk russisk nasjonsbygging identifiseres – den etniske, den multinasjonale, den borgerlige og den imperiale. Over tid har det skjedd en tyngdeforskyvning mellom disse. Artikkelen konkluderer med at enkelte har hevdet at det har skjedd en «etnonasjonalistisk vending» etter 2014, bruker Kreml fortsatt nasjonalisme instrumentelt: Nasjonal identitet har utvilsomt blitt mer russisk-sentrert, men samtidig anvender Kreml en uklar definisjon av russiskhet som bidrar til å viske ut grensene mellom «nasjon» og «sivilisasjon».
Theorizing Public Performances for International Negotiations
I denne artikkelen undersøker Øyvind Svendsen hvordan myndighetspersoner i stadig større grad bruker offentlige og digitale kanaler som et ledd i internasjonale forhandlinger. Forhandlinger blir ofte sett på som noe hemmelig som foregår bak lukkede dører, men Svendsen bygger en teori som kan forklare hvordan disse forhandlingene blir offentlig tilgjengelige i en stadig mer digitalisert hverdag. For å vise hvordan dette utspiller seg i praksis, viser artikkelen hvordan sluttfasen av brexit-forhandlingene langt på vei også foregikk på Twitter.
Working Paper on a comparison of ‘enabling environments’, drivers and occurrence/nonoccurrence of violent extremism in the Balkans and the MENA region
The following working paper presents a cross-sectional and cross-regional comparison of the findings by PREVEX project partners across their three respective regional domains: the Middle East and North Africa (MENA), the Balkans, and the Maghreb-Sahel, as stemming from their studies into the question of the occurrence and non-occurrence of violent extremism (VE). PREVEX deals with both ethno-nationalist and Islamic violent extremism (IVE).