Publikasjoner
Climate, Peace and Security Fact Sheet Ethiopia
Etiopia opplever en av sine mest alvorlige tørkeperioder på flere tiår etter fire uteblivende regnsesonger på rad. Landet er sterkt avhengighet av regnbundet landbruk, og nylige reduksjoner i økonomiske vekstrater, rask befolkningsvekst, svak institusjonell kapasitet og høye konfliktnivåer gjør landet spesielt sårbart for virkningene av klimaendringene. Klimatiske forhold varierer betydelig i Etiopia, men gjennomsnittstemperaturen er anslått å øke og nedbør forventes å bli mer uberegnelig. Etiopias lange historie med tørke, hungersnød og utbrudd av gresshopper øker behovet for kapasitet og motstandsdyktighet for å takle de forventede konsekvensene av klimaendringene. Politisk ustabilitet og konflikt har forverret den humanitære situasjonen i landet, og minsket den etiopiske regjeringens evne til å implementere klimatiltak.
NATO’s 2022 Strategic Concept – Change, Continuity and Implications
I det strategiske konseptet vedtatt i 2022 bekrefter NATO sitt stiftelsesgrunnlag ved å gå tilbake til tradisjonen før 2010 med å presentere kollektivt forsvar som alliansens fremste formål. De tre kjerneoppgavene anvist for NATO er avskrekking og forsvar, kriseforebygging og håndtering, samt sikkerhet gjennom samarbeid. Russlands krigføring mot Ukraina har ført til et langt mer kraftfullt fokus på konvensjonell militærmakt på strategisk nivå. Denne endringen er velharmonisert med det betydelige løftet av styrkeutplasseringer kunngjort på Madrid-toppmøtet. • Russland har gått fra å bli beskrevet som en potensiell «strategisk partner» i 2010 til å bli definert som en aggressiv motpart. Som et klart budskap til Russland og Ukraina understreker konseptet at et sterkt og uavhengig Ukraina er avgjørende for stabiliteten i det Euroatlantiske området. Balanseøvelsen som består av både å kommunisere tydelig fordømmelse av Russlands aggresjon mot Ukraina og samtidig åpne for en mulighet for en mer avklart relasjon i fremtiden er en nøkkelutfordring for NATO. • Det nye konseptet representerer et betydelig skifte i NATOs offisielle oppfatning av Kina. Retorikken om kinesisk maktutvidelse, strategiske avhengighetsdannelser og trusler mot den regelstyrte internasjonale orden er tydelig og direkte, men det åpnes også for konstruktiv kontakt. • Konseptet inneholder en utvetydig bekreftelse av NATOs syn på EU som en essensiell strategisk partner. Samtidig er viktige land i Europa fortsatt uenige om arbeidsdelingen mellom de to organisasjonene. • Konseptet har positive implikasjoner for Norge og norske sikkerhetsinteresser. Det transatlantiske forholdet og nordregionen presenteres som viktige, og navigasjonsfrihet som en viktig del av NATOs prioriteringer. Konseptet presenterer også en balansert tilnærming til atomvåpen som både anerkjenner deres vitale rolle i avskrekking, men også de aktverdige målsetningene for rustningskontroll, nedrustning og ikke-spredning.
Evolving Japan–NATO Relations in the Leadup to the Madrid Summit
In response to growing security concerns in East Asia, Japan has increased its engagement with NATO at both the organisational and individual member-state level.
The African Union’s Civilian Strategic Support Group
Since 2006, the African Union has played an active role in strengthening civilian engagement across its Peace Support Operations (PSOs) through the development of the Policy Framework for the Civilian Dimension of the African Standby Force in 2006 and the subsequent formation of the Civilian Strategic Support Group (CSSG) in 2015. This policy brief examines the development of the CSSG and its efforts to date, and offers an overview on how and why the civilian component should be further enhanced within future AU PSOs.
Ukraina-krigen og matsikkerhet: Konsekvenser for Norges partnerland
Krigen i Ukraina har store konsekvenser for matsikkerheten i det global sør. Russland og Ukraina er blant verdens viktigste produsenter og eksportører av mat og kunstgjødsel. Konsekvensene av krigen varierer imidlertid mellom ulike land. De fleste av Norges partnerland er lite avhengige av matimport. Krigen rammer dem derfor først og fremst ved at prisene på mat, kunstgjødsel og energi stiger. Dette vil på sikt, sammen med voldelige konflikter og tørke, føre til matmangel og gjeldskrise, noe som i neste omgang kan øke risikoen for politisk ustabilitet. I denne situasjonen bør Norge: - Unngå kutt i bistanden til partnerland for å finansiere støtten til Ukraina og ukrainske flyktninger - Øke støtten til matforsyning i utsatte partnerland - Bistå med forsyning av kunstgjødsel - Vurdere gjeldslette til land som rammes av globale prisøkinger.
Krig i en verden av fremmed intelligens
Dette kapittelet diskuterer en rekke problemstillinger knyttet til den pågående debatten rundt kunstig intelligens og dets innvirkning på fremtidens geopolitikk og krigføring. Gjennom innsikter fra vitenskaps- og teknologistudier (STS) søker kapittelet å stille spørsmål ved vanlige antagelser i statsvitenskapen om forholdet mellom teknologi, krig og politikk. Det vil bli argumentert for at statsvitenskapens behandling av disse som uavhengige elementer og de påfølgende forenklede forestillinger om teknologisk og sosiopolitisk endring må endres til fordel for en mer inklusiv tankegang rundt sosiotekniske praksiser. Dette vil bedre vår forståelse av forholdet krig-teknologi samtidig som det gir bedre grobunn for å diskutere endringer i kjølvannet av utviklingen av kunstig intelligens.
The unsolicited rocket: a story of science, technology, and future wars
Denne artikkelen undersøker det forunderlige tilfellet med den uønskede raketten: et norsk forskningsinstitutt utviklet et våpensystem som ingen ønsket eller hadde bedt om, men som senere ble bredt implementert. Vi argumenterer for at «Terne»-våpenet ikke eksisterte fordi det var nødvendig basert på rasjonelle beregninger om effektivitet, men på grunn av narrativene, koalisjonene og konkurransedynamikkene som omkranset det og gjorde det nyttig. Konvensjonelt betraktes krig og teknologi ofte som distinkte "ting" med uforanderlige essenser, brukt som variabler for å forklare andre fenomener, i stedet for å bli undersøkt på deres egne premisser. I dette tilfellet fokuserer vi empirisk på konfigurasjonen av sosiotekniske visjoner, og handlingskapasitetene som oppstår fra disse. Ved å fokusere på sosiotekniske systemer er dette ikke et tilfelle av "militarisering" av det sivile samfunn og forskning i fredstid. Snarere, evnen til handling ligger i konkurransedyktige nettverk av narrativer og koalisjoner mellom teknologier, individer, profesjoner, teknologiske miljøer, militære organisasjoner og finansieringsorganer, som sammen former hvordan ideer og teknologier blir autoritative og dominerende.
Europeisk helsesamarbeid etter covid-19 pandemien
Covid-19 pandemien er en av de største krisene i verden etter 1945. I Europa ble nasjonale myndigheter og EU-systemet utfordret med tanke på hvordan krisen skulle håndteres. Særlig i de første fasene av pandemien var det stor variasjon i valgene av virkemidler. Landene innførte en rekke inngripende tiltak som fikk negative konsekvenser på tvers av landegrensene, blant annet for familiebesøk mellom land, arbeidsmobilitet, vareflyt, og forsyningssikkerhet. EU responderte i 2020 på krisen med å foreslå en styrking av helsesamarbeidet generelt, og beredskaps- og krisehåndteringskapasiteten spesielt. I dette notatet ser vi nærmere på EUs helsesamarbeid og mulige implikasjoner for Norge av arbeidet med å styrke dette samarbeidet i kjølvannet av pandemien.
Den norske Atlanterhavskomité: Spranget inn i fremtiden
Europa er i krig. Putins overfall på Ukraina 24. februar 2022 utgjør et vendepunkt i europeisk sikkerhet. Krigen er også et foreløpig klimaks i russisk revisjonisme, som har aner tilbake til 1990 og som ble mer markant fra 2007 og 2014. Noen så krigen komme. Fra oktober 2021 ble innsiktsfulle analytikere og aktører i etterretnings- og beslutningskretser i USA, NATO Belgia og enkelte miljøer i Norge stadig mer sikre på at det gikk mot krig. De innerste sirkler hadde tilgang til svært god etterretning. Personer i posisjon med dyp innsikt i russisk historie så med stigende uro på at Russlands blodstenkte imperietradisjon gjenoppsto, brutal og usminket – denne utrivelige uvanen hos romanover og kommunister til å fortære naboer. Beleste personer i posisjon med bred kunnskap om styresett så at det autoritære russiske regimet gikk i totalitær retning og kapslet seg inn, noe vi gjenkjenner fra andre totalitære regimer. Eksperter i det offentlige rom så ikke krig som sannsynlig, med noen unntak. Det var ikke rasjonelt, liksom. De hadde heller ikke forestilt seg at Sovjet-imperiet ville rakne. Vi ser hva vi har sett før: At eksperter er best til å forklare i ettertid at slik måtte det nødvendigvis gå. Og til å klandre politikerne for at de ikke reagerte i tide. Ingen vet hvor lenge krigen vil vare og hvor lenge Putins Russland vil forbli en paria. Man registrerer at en rekke europeiske statsledere verker etter å skape fred, flere av dem på en slik måte at de selv kan skinne. Her skal vi skue bortenfor selve krigen og ha et særlig øye til tradisjonell makt- og interessepolitikk: Hva er de langsiktige utfordringer og trusler av betydning for Norge? Hvordan bør vi innrette vår sikkerhetspolitikk og vårt forsvar? Dette er en tid med store utfordringer, men også mange muligheter. Kriser skaper muligheter. Det finnes anledning til å gjøre Norge bedre rustet til å håndtere store endringer i geopolitikk og teknologi. Vi skal dvele ved omgivelsene, spesielt Russland og nord. Vi skal drøfte Norden i NATO som sikkerhetspolitisk prosjekt. Vi skal diskutere Forsvarets design, spesielt evnen til å tenke konsistent fra tanke til handling. Og vi skal til sist fremsette fem frimodige postulater, som overskrider konvensjonell tenkning, om hva Norge vil kunne prioritere i årene fremover.
Revisiting nuclear hedging: ballistic missiles and the Iranian example
Teknologiske endringer har gjort atomvåpenarsenaler mer sårbare. I denne artikkelen hevder Henrik Stålhane Hiim at det gir særlig stater med en såkalt «garderingsstrategi» sterke grunner til å utvikle ballistiske missiler. Stater som driver med kjernefysisk «gardering» - som Iran – ønsker å opprettholde evnen til å utvikle atomvåpen, men uten å krysse den kjernefysiske terskelen. Artikkelen analyserer Irans missil- og rakettprogrammer, og demonstrerer hvordan disse programmene er en sentral del av Irans garderingsstrategi. Flere av missilene Iran kan være velegnet til bruk i et kjernevåpenprogram.