Forsker
Cedric H. de Coning
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Cedric de Coning er forsker I i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling på NUPI.
Han leder NUPIs Senter for FN og global styring og Klima, fred og sikkerhets-prosjektet. Han leder også Effectiveness of Peace Operations-nettverket (EPON), og bidrar til Training for Peace-programmet, FNs Fredsoperasjoner prosjekt (UNPO), m.m. Cedric er også seniorrådgiver for fredsbevaring og fredsbygging for ACCORD. Cedric tvitrer på @CedricdeConing.
Cedric har 20 års erfaring innen forskning, policyrådgivning, utvikling og utdanning innen konfliktløsning, fredsbevaring, fredsbygging og freds- og konfliktstudier. Cedric har doktorgrad i Applied Ethics fra University of Stellenbosch og mastergrad (cum laude) i konflikthåndtering og fredsstudier fra University of KwaZulu-Natal.
Ekspertise
Utdanning
2012 PhD, Applied Ethics, Department of Philosophy, University of Stellenbosch
2005 M.A., Conflict Management and Peace Studies, University of KwaZula-Natal
Arbeidserfaring
2020- Forsker I, NUPI 2012-2020 Seniorforsker, NUPI
2006-2012 Forsker, NUPI
2002- Seniorrådgiver (konsulent), ACCORD
2002 Opplæringsrådgiver, FNs avdeling for fredsbevarende operasjoner (DPKO)
2001-2002 Politisk rådgiver, FNs spesialutsendings kontor (Office of the Special Representative of the Secretary-General, SRSG), FNs overgangsmyndighet i Øst-Timor (UNTAET)
1999-2001 Civil Affairs Officer for FNs overgangsmyndighet i Øst-Timor (UNTAET)
2000 Assisterende direktør, ACCORD
1997-1999 Leder for ACCORDs fredsbevaringprogram
1988-1997 Sør-Afrikas utenriksdepartement
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreClimate change and peacebuilding: sub-themes of an emerging research agenda
Klimaendringer har dype effekter på global sikkerhet og fredsbygging. Mens eksisterende forskning hovedsakelig har fokusert på sammenhengen mellom klimaendringer og konflikt, har den i stor grad oversett det komplekse samspillet mellom klimaendringer, konfliktrammede stater og fredsbygging. Klimaendringer forverrer eksisterende sårbarheter i konfliktrammede samfunn ved å legge til stress i levebrødet og påvirke mat-, vann- og energisikkerheten negativt. Dette er spesielt bekymringsfullt ettersom klimaendringene ofte merkes mest akutt i omgivelser der offentlige institusjoner allerede ikke klarer å møte befolkningens behov. Følgelig kan klimaendringer bidra til å forverre situasjonen og hindre evnen til å opprettholde, forsterke og bygge fred. Selv om utøvere i fredsbyggingsfeltet har begynt å reagere på effektene av klimaendringer, har akademisk forskning ikke i tilstrekkelig grad adressert spørsmålet om hvordan klimaendringer påvirker fredsbygging og hvordan fredsbyggingsstrategier kan reagere effektivt. For å fylle dette gapet er det nødvendig med en tverrfaglig tilnærming som trekker fra klimasikkerhet, miljøfredsbygging, miljøstudier og freds- og konfliktstudier for å utvikle en forskningsagenda som omfatter skjæringspunktene mellom klimaendringer og fredsbygging. Ved å erkjenne viktigheten av klimaendringer i fredsbyggingsarbeid, tar denne forskningsagendaen sikte på å gi kritisk innsikt og veilede fremtidige studier.
A Forgotten People in An Unstable Region - The Effectiveness of the United Nations Interim Security Force for Abyei Executive Summary
Established in June 2011, UNISFA aims to foster peace, stability, and development in the disputed Abyei region. Focused on implementing the Abyei Protocol, the mission addresses border demarcation (through the Joint Border Verification Monitoring Mechanism for the Sudan-South Sudan boundary since South Sudan’s independence in 2011) and security concerns and supports local governance through engagement with administrations. However, since 2011, UNISFA’s effectiveness in fulfilling its mandate and protecting civilians has been questioned as sporadic and spontaneous violence remains very high. While the overall security situation in Abyei has shown signs of improvement, persistent conflict dynamics stemming from intra- and inter-communal tensions, hired armed elements, and humanitarian challenges continue to set the region back. The rise of communal conflicts between new ethnicities and communities entering the “Abyei box” – often referred to as the Abyei area – has led to further tensions with the mission over its ability to protect civilians. In this Effectiveness of Peace Operations Network (EPON) study, the authors set out to explore the effectiveness of UNISFA in meeting its mandated tasks in several areas. These include: 1. Protect civilians under imminent threat of physical violence; 2. Support the Joint Border Verification and Monitoring Mechanism; 3. Provide de-mining assistance, technical advice, and security; and 4. Provide aid to humanitarian personnel and oil infrastructure in the Abyei Administrative Area (AAA), respectively. The report examines how effective the mission has been in meeting its core mandate, what we can understand from the mission’s success and challenges, and how adaptive the mission has been regarding the ongoing crisis in Sudan and South Sudan and its impact on Abyei, which has strategic and broader implications for the mission. Co-authors Dr Andrew E. Yaw Tchie – Senior Fellow at the Norwegian Institute of International Affairs and Training for Peace Programme. Dr Fiifi Edu-Afful – Visiting Fulbright Scholar-in-Residence at the American University School of International Service and the University of Maryland Department of Government & Politics. He was formerly a Senior Research Fellow at the Kofi Annan International Peacekeeping Training Centre (KAIPTC). Contributing authors Christian Ulfsten – former Research Assistant with the Norwegian Institute of International Affairs. Ruth Adwoa Frimpong – Project Consultant with the German Corporation for International Cooperation (GIZ) Nigeria. EPON series editor Dr Cedric de Coning, Research Professor – Norwegian Institute of International Affairs (NUPI).
A Forgotten People in an Unstable Region - The Effectiveness of the United Nations Interim Security Force for Abyei
Established in June 2011, UNISFA aims to foster peace, stability, and development in the disputed Abyei region. Focused on implementing the Abyei Protocol, the mission addresses border demarcation (through the Joint Border Verification Monitoring Mechanism for the Sudan-South Sudan boundary since South Sudan’s independence in 2011) and security concerns and supports local governance through engagement with administrations. However, since 2011, UNISFA’s effectiveness in fulfilling its mandate and protecting civilians has been questioned as sporadic and spontaneous violence remains very high. While the overall security situation in Abyei has shown signs of improvement, persistent conflict dynamics stemming from intra- and inter-communal tensions, hired armed elements, and humanitarian challenges continue to set the region back. The rise of communal conflicts between new ethnicities and communities entering the “Abyei box” – often referred to as the Abyei area – has led to further tensions with the mission over its ability to protect civilians. In this Effectiveness of Peace Operations Network (EPON) study, the authors set out to explore the effectiveness of UNISFA in meeting its mandated tasks in several areas. These include: 1. Protect civilians under imminent threat of physical violence; 2. Support the Joint Border Verification and Monitoring Mechanism; 3. Provide de-mining assistance, technical advice, and security; and 4. Provide aid to humanitarian personnel and oil infrastructure in the Abyei Administrative Area (AAA), respectively. The report examines how effective the mission has been in meeting its core mandate, what we can understand from the mission’s success and challenges, and how adaptive the mission has been regarding the ongoing crisis in Sudan and South Sudan and its impact on Abyei, which has strategic and broader implications for the mission. Co-authors Dr Andrew E. Yaw Tchie – Senior Fellow at the Norwegian Institute of International Affairs and Training for Peace Programme. Dr Fiifi Edu-Afful – Visiting Fulbright Scholar-in-Residence at the American University School of International Service and the University of Maryland Department of Government & Politics. He was formerly a Senior Research Fellow at the Kofi Annan International Peacekeeping Training Centre (KAIPTC). Contributing authors Christian Ulfsten – former Research Assistant with the Norwegian Institute of International Affairs. Ruth Adwoa Frimpong – Project Consultant with the German Corporation for International Cooperation (GIZ) Nigeria. EPON series editor Dr Cedric de Coning, Research Professor – Norwegian Institute of International Affairs (NUPI).
The Impact and Response to Misinformation, Disinformation, Malinformation and Hate Speech in the Digital Era Executive Summary
Over the past decades, the use of misinformation, malinformation, disinformation and hate speech (MDMH) has contributed to the escalation of violence in environments where the United Nations deployed Peacekeeping Operations (UN PKO). The widespread utilisation of modern technology in UN PKO environments raises the magnitude of the MDMH threat. In some settings, MDMH places communities and peacekeepers at risk of harm, but more broadly, MDMH places UN PKOs in ever more challenging situations which they are often incapable of responding to. The spread of information by actors as part of hearts and minds campaigns and other information strategies to bring populations on the ground on their side is nothing new. Simultaneously, the diffusion of rumours and false information can contribute to the escalation of tensions between and within groups and communities and result in widespread violence. All of these can support and contribute to the intensification and acceleration of MDMH, impacting not only the conflict dynamics but also the use of indiscriminate violence. The online uptake of MDMH may further aggravate these dynamics. It can undermine the stability of mission environments, local conflicts, indiscriminate use of violence by non-state and state actors, impact detrimentally on human rights, and jeopardise overall processes of achieving and sustaining peace and supporting its processes. The report draws on four UN PKOs as case studies and hinges further analysis on two UN PKOs to provide and understand context specific examples of the rising challenges that UN PKO face with MDMH. This report by the Effectiveness of Peace Operations Network (EPON) in collaboration with Norwegian Capacity (NORCAP) and Training for Peace sets out to explore some of these key developments and challenges questioning, what is the impact of MDMH on UN PKO’s and their ability to effectively implement their mandates? What efforts have the selected UN PKO’s taken to respond to MDMH? What are the lessons identified and recommendations for UNPKOs to address MDMH?
The Impact and Response to Misinformation, Disinformation, Malinformation and Hate Speech in the Digital Era
Over the past decades, the use of misinformation, malinformation, disinformation and hate speech (MDMH) has contributed to the escalation of violence in environments where the United Nations deployed Peacekeeping Operations (UN PKO). The widespread utilisation of modern technology in UN PKO environments raises the magnitude of the MDMH threat. In some settings, MDMH places communities and peacekeepers at risk of harm, but more broadly, MDMH places UN PKOs in ever more challenging situations which they are often incapable of responding to. The spread of information by actors as part of hearts and minds campaigns and other information strategies to bring populations on the ground on their side is nothing new. Simultaneously, the diffusion of rumours and false information can contribute to the escalation of tensions between and within groups and communities and result in widespread violence. All of these can support and contribute to the intensification and acceleration of MDMH, impacting not only the conflict dynamics but also the use of indiscriminate violence. The online uptake of MDMH may further aggravate these dynamics. It can undermine the stability of mission environments, local conflicts, indiscriminate use of violence by non-state and state actors, impact detrimentally on human rights, and jeopardise overall processes of achieving and sustaining peace and supporting its processes. The report draws on four UN PKOs as case studies and hinges further analysis on two UN PKOs to provide and understand context specific examples of the rising challenges that UN PKO face with MDMH. This report by the Effectiveness of Peace Operations Network (EPON) in collaboration with Norwegian Capacity (NORCAP) and Training for Peace sets out to explore some of these key developments and challenges questioning, what is the impact of MDMH on UN PKO’s and their ability to effectively implement their mandates? What efforts have the selected UN PKO’s taken to respond to MDMH? What are the lessons identified and recommendations for UNPKOs to address MDMH?
UN Peace Operations & Human Rights: A Thematic Study Executive Summary
Denne studien av Effectiveness of Peace Operations Network (EPON) undersøker bidragene fra FNs menneskerettighetsarbeid innenfor et bredt spekter av FNs fredsoperasjoner, inkludert fredsbevarende oppdrag, politiske oppdrag og regionale kontor for konfliktforebygging. Kjernespørsmålene i denne studien er: (1) Hvordan bidrar FNs menneskerettighetsengasjement til den samlede effekten av FNs fredsoperasjoner, inkludert beskyttelse av sivile? (2) Samlet sett, hvordan bidrar FNs fredsoperasjoner i seg selv til menneskerettighetsutfall? og (3) Hvilken lærdom kan trekkes ved å sammenligne ulike FNs fredsoperasjoner når det gjelder å bygge bedre synergier mellom menneskerettighetsfokuserte aktiviteter og det øvrige oppdragsarbeidet? Målet med rapporten er å tilby en komparativ, empirisk støttet vurdering av måtene FNs fredsoperasjoners innsats for å fremme menneskerettigheter bidrar til oppdragets effektivitet og bredere oppdragsmål. Hovedforfatter Prof. Charles T. Hunt – Senior Fellow, United Nations University Centre for Policy Research/ Senior Research Associate, Institute for Security Studies/Professor of Global Security, RMIT University Medforfattere Ms Emma Bapt – United Nations University Centre for Policy Research Dr Adam Day – United Nations University Centre for Policy Research Dr Fiifi Edu-Afful – Kofi Annan International Peacekeeping Training Centre (KAIPTC) Ms Abigail Gérard-Baldé – Center for Civilians in Conflict (CIVIC) Ms Hafsa Maalim – Independent researcher Ms Wendy MacClinchy – Center for Civilians in Conflict (CIVIC) Ms Nadia Nata – Independent researcher Dr Claudia Pfeifer Cruz – Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI)
UN Peace Operations & Human Rights: A Thematic Study
Denne studien av Effectiveness of Peace Operations Network (EPON) undersøker bidragene fra FNs menneskerettighetsarbeid innenfor et bredt spekter av FNs fredsoperasjoner, inkludert fredsbevarende oppdrag, politiske oppdrag og regionale kontor for konfliktforebygging. Kjernespørsmålene i denne studien er: (1) Hvordan bidrar FNs menneskerettighetsengasjement til den samlede effekten av FNs fredsoperasjoner, inkludert beskyttelse av sivile? (2) Samlet sett, hvordan bidrar FNs fredsoperasjoner i seg selv til menneskerettighetsutfall? og (3) Hvilken lærdom kan trekkes ved å sammenligne ulike FNs fredsoperasjoner når det gjelder å bygge bedre synergier mellom menneskerettighetsfokuserte aktiviteter og det øvrige oppdragsarbeidet? Målet med rapporten er å tilby en komparativ, empirisk støttet vurdering av måtene FNs fredsoperasjoners innsats for å fremme menneskerettigheter bidrar til oppdragets effektivitet og bredere oppdragsmål. Hovedforfatter Prof. Charles T. Hunt – Senior Fellow, United Nations University Centre for Policy Research/ Senior Research Associate, Institute for Security Studies/Professor of Global Security, RMIT University Medforfattere Ms Emma Bapt – United Nations University Centre for Policy Research Dr Adam Day – United Nations University Centre for Policy Research Dr Fiifi Edu-Afful – Kofi Annan International Peacekeeping Training Centre (KAIPTC) Ms Abigail Gérard-Baldé – Center for Civilians in Conflict (CIVIC) Ms Hafsa Maalim – Independent researcher Ms Wendy MacClinchy – Center for Civilians in Conflict (CIVIC) Ms Nadia Nata – Independent researcher Dr Claudia Pfeifer Cruz – Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI)
UNMISS 2022 Mandate Renewal: Risks and Opportunities in an Uncertain Peace Process
I forkant av fornyelsen i mars 2022 av mandatet for FNs misjon i Sør-Sudan (UNMISS), gjennomførte Effectiveness of Peace Operations Network (EPON) en vurdering fokusert på to kjernemandatområder: beskyttelse av sivile (PoC) og støtte til freden prosess. Basert på vurderingen som følger, legger rapporten opp flere strategiske hensyn for det nye UNMISS-mandatet.
MONUSCO’s 2021 Mandate Renewal Transition and exit
I desember 2021, i sammenheng med økende politiske spenninger og økende usikkerhet i den østlige delen av Den demokratiske republikken Kongo (DRC), vil FNs sikkerhetsråd (UNSC) avgjøre om mandatet til FNs stabiliseringsoperasjon skal fornyes i Den demokratiske republikken Kongo (MONUSCO). Beleiringstilstanden som ble erklært av president Tshisekedi i mai 2021 har ennå ikke stabilisert provinsene der den har blitt implementert. Den politiske koalisjonen ved makten er fortsatt skjør, og sosiale og identitetsbaserte konflikter øker. Alle uttrykker behov for stabilitet, men effektive strategier og avgjørende handlinger mangler fortsatt. Den felles overgangsplanen utviklet av FNs team med deltakere fra byråer, fond og programmer, og DRC-regjeringen anerkjenner kompleksiteten av stabilisering og gir en helhetlig plan for langsiktig stabilitet og fredsgjenoppretting. Denne planen går utover tradisjonelle fredsprosesser og utvider rekkevidden til sosiale og økonomiske spørsmål. Selv om det er veldig ambisiøst, tilbyr det et nødvendig dristig skritt mot en ansvarlig overgang med klare referanser og en tidsramme. Denne overgangsplanen taler til kongolesernes forventninger til MONUSCO, med prioritet til sikkerhetssituasjonen i det østlige DRC og utryddelsen av væpnede grupper, basert på tre fokusområder: behovet for institusjonelle reformer, vekt på helhetlig fredsbygging, og en menneskesentrert tilnærming til stabilisering. Sikkerhetsrådet vil måtte bestemme hvordan de skal styrke og støtte disse mangfoldige reformprosessene ved å sikre at de er avpolitiserte og objektive. Reformer av sikkerhetssektoren, administrative reformer og rettferdig omfordeling av utbytte fra naturressursutnyttelse vil være sentralt for effektiviteten av institusjonelle reformer. Det kommende mandatet bør også se på hvordan ustabilitet er forårsaket/drevet av ikke bare vold og væpnet konflikt, men også av sosioøkonomiske faktorer (ulikheter, konkurranse) og den svake sosiale kontrakten. For eksempel, til tross for den estimerte arbeidsdeltakelsen på 64,07 prosent, utgjør den vedvarende høye fattigdomsraten (80 prosent, ifølge 2019 UN Human Development Index Report) ett element med potensial for sosial ustabilitet. Et eksempel på den svake sosiale kontrakten er regjeringens kamp for å tilby viktige tjenester som gratis utdanning. Siden begynnelsen av skoleåret 2021/2022, i oktober 2021, har mange barne- og ungdomsskolebarn, og deres lærere, protestert mot mangelen på statlig støtte for å gi finansiering til offentlige skoler. Disse protestene kommer i tillegg til andre innen sektorer som helsevesen og kollektivtransport. Alle disse elementene gir næring til sosial og institusjonell ustabilitet, og påvirker i sin tur utsiktene for en bærekraftig fred. Det er viktig at vilkårene og rammene for mandatet og logistisk støtte til DRC utvides til å inkludere disse områdene som nøkkeldeterminanter for stabilitet. Det er behov for en menneskesentrert tilnærming for å definere stabilisering, som må eies og drives lokalt. Mens FN-oppdraget støtter DRC i å gjenopprette fred, forblir MONUSCO en outsider i denne settingen: det er opp til kongoleserne og DRC-regjeringen å lede prosessen: lokale stemmer og tilpasning til lokale kontekster og strategier må tas i betraktning- asjon og inkludert. MONUSCO kan bare nå sine mål hvis de fokuserer på å sikre lokalt eierskap til fredsprosessen. Sikkerhetsrådet kan gi oppdraget fullmakt til dette, gjennom et mer reflektert og kontekstsensitivt mandat.
Assessing the Effectiveness of the United Nations Peacekeeping Force in Cyprus (UNFICYP) and The Office of the Special Adviser to the Secretary- Ge...
Denne rapporten vurderer i hvilken grad FNs fredsbevarende styrke på Kypros (UNFICYP) sammen med kontoret til spesialrådgiveren til generalsekretæren for Kypros (OSASG) – også kalt oppdraget til de gode kontorer – oppnår sitt mandat som er nedfelt i Resolusjon 164 fra mars 1964. I 2024 vil FN-misjonene på Kypros feire 60-årsjubileet for deres tilstedeværelse i landet, og det virker betimelig å analysere deres innvirkning og effektivitet gjennom årene. EPON-rapporten ser for første gang på det forskningsmiljøet for fredsbevaring har kalt «legacy operations», de som ble født under den kalde krigen og fortsatt er på plass i dag. UNFICYP er det åttende fredsbevarende oppdraget som ble opprettet siden 1948. Rapporten ser også på samspillet mellom fredsbevaring og fredsskaping i sammenheng med en frossen konflikt, ofte omtalt av forskere og forskere som "Kypros-problemet". Kypros er et unikt tilfelle i internasjonale relasjoner og fredsoperasjoner. Hovedstaden er den eneste gjenværende delte hovedstaden i Europa og i verden. Kypros er det eneste landet i verden som har "garanter" med rett til å gripe inn og stasjonere tropper på permanent basis. Rapporten anerkjenner rollen som forebygging av UNFICYP i den grad folket på Kypros har en tendens til å glemme at det ikke eksisterer noen våpenhvileavtale mellom partene. Fredsbevaring har vært vellykket med å skape en komfortabel status quo som fredsskaping ennå ikke har vært i stand til å bryte ned. I denne sammenheng har mangelen på vilje fra partene til å engasjere seg i en meningsfull politisk prosess begrenset FNs effektivitet.