Cedric H. de Coning

COVID-19 and the Resilience of Africa’s Peace and Security Networks

Mange kommentatorer spådde at virkningen av COVID-19 på Afrika, med dets høye nivåer av underutvikling og svake offentlige helsesystemer, vil være spesielt katastrofal. Effekten av COVID-19-pandemien på helse- og økonomisk sektor har avslørt og forsterket allerede eksisterende sosiale, politiske og miljømessige sårbarheter, spesielt i konfliktrammede land og regioner, og har sterkt stresstestet deres sosiale samhold og motstandskraft. Global og lokal fredsskaping, fredsbevarende og fredsbyggende innsats i Afrika har også blitt betydelig forstyrret. Mer enn 1 år inn i COVID-19-pandemien i Afrika, er imidlertid det nye mønsteret et mønster av motstandskraft snarere enn usikkerhet og kaos. Denne artikkelen vurderer forstyrrelsen forårsaket av COVID-19 for Afrikas freds- og sikkerhetsnettverk og vurderer hvordan en kompleksitetsorientert Adaptive Peacebuilding-tilnærming kan bidra til å styrke samfunnets motstandskraft og stimulere selvorganisert tilpasningsevne. Spredningen av viruset øker fortsatt jevnt og trutt, og situasjonen vil trolig bli verre før den blir bedre. Spørsmålet er hva det afrikanske sivilsamfunnet, regjeringer og multilaterale organisasjoner kan gjøre for ytterligere å styrke og støtte mønsteret av motstandskraft som har dukket opp i løpet av det første året av COVID-19-krisene i Afrika?

Why peace is important for COP and why COP26 is important for peace

På mellomlang til lang sikt er den mest effektive forebyggingen mot de verste effektene av klimaendringer - inkludert voldelig konflikt om knappe ressurser - reduksjon av karbonutslipp. Hvordan vi går fram for å redusere utslippene, og hvordan vi velger å tilpasse oss og dempe, kan enten forårsake skade, inkludert potensielt utløse konflikt, eller det kan bidra til å opprettholde fred.

Assessing the Effectiveness of the United Nations Peacekeeping Force in Cyprus (UNFICYP) and The Office of the Special Adviser to the Secretary- Ge...

Denne rapporten vurderer i hvilken grad FNs fredsbevarende styrke på Kypros (UNFICYP) sammen med kontoret til spesialrådgiveren til generalsekretæren for Kypros (OSASG) – også kalt «the good offices»– oppnår sitt mandat som er nedfelt i Resolusjon 164 fra mars 1964. I 2024 vil FN-misjonene på Kypros feire 60-årsjubileet for deres tilstedeværelse i landet, og det virker riktig å analysere deres innvirkning og effektivitet gjennom årene. EPON-rapporten ser for første gang på det det fredsbevarende forskningsmiljøet har kalt «legacy operations», de som ble opprettet under kalde krigen og fortsatt er på plass i dag. UNFICYP er det åttende fredsbevarende oppdraget som ble opprettet siden 1948. Rapporten ser også på samspillet mellom fredsbevaring og fredsskaping i sammenheng med en frossen konflikt, ofte omtalt av forskere og forskere som "Kypros-problemet". Kypros er et unikt tilfelle i internasjonale relasjoner og fredsoperasjoner. Hovedstaden er den eneste gjenværende delte hovedstaden i Europa og i verden. Kypros er det eneste landet i verden som har "guarantors" med rett til å gripe inn og stasjonere tropper på permanent basis. Rapporten anerkjenner forebygging innad i UNFICYP i den grad folket på Kypros har en tendens til å glemme at det ikke eksisterer noen våpenhvileavtale mellom partene. Fredsbevaring har vært vellykket med å skape en komfortabel status quo som fredsskaping ennå ikke har vært i stand til å bryte ned. I denne sammenheng har mangelen på vilje fra partene til å engasjere seg i en meningsfull politisk prosess begrenset FNs effektivitet

Fitting the Pieces Together: Implications for Resilience, Adaptive Peacebuilding and Transitional Justice.

Denne bokens mål er å utforske hvordan resiliens, adaptiv fredsbygging og overgangsrett («transitional justice») kan hjelpe samfunn med å komme seg etter det som på engelsk kalles «collective violence». I boken undersøkes ulike samfunn i Afrika, Asia, Europa, Latin-Amerika og Midtøsten som har opplevd, og fortsatt opplever, vold. Gjennom åtte case-studiene- Bosnia-Herzegovina (BiH), Rwanda, Uganda, Bangladesh, Kambodsja, Colombia, Guatemala og Palestine – gir boken dybdeanalyser og empirisk analyse av resiliens og adaptiv fredsbygging i en rekke tilfeller som har overgangsrett til felles. Bokens siste kapittel, forfattet av forsker 1 Cedric de Coning, reflekterer over lærdommene fra tilfellene boken tar for seg. Kapitlet diskuterer særlig hvordan disse beriker vår forståelse av konseptene resiliens, adaptiv fredsbygging og overgangsrett, og hva de forteller oss om de komplekse måtene resiliens og adaptiv fredsbygging manifesterer seg i områder som har vært gjennom konflikt. Kapitlet begynner med en diskusjon om adaptiv fredsbygging og resiliens i overgangsrettkontekster.

UN Security Council to Discuss Climate-Related Conflict, But What Role Should It Play?

I august kalte FNs generalsekretær den siste rapporten fra FNs Klimapanel (IPCC) "kode rød for menneskeheten", og bemerket at bevisene er ubestridelige: global oppvarming påvirker alle verdens regioner. Hans budskap er et som alle land etterhvert anerkjenner: klimaendringer er ikke kun en fremtidig risiko, men påvirker allerede alle aspekter av våre liv, inkludert vår evne til å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet.

Hvis ikke Norge går i bresjen for en grønn omstilling, hvem da?

Jo fortere Norge setter i gang med en ansvarlig, men hurtig avslutning på oljeeventyret, jo større vil de politiske, diplomatiske og kommersielle gevinstene være.

Understanding Ad-Hoc Security Intitiatives in Africa

Denne policy brief-en undersøker fremveksten av ‘ad-hoc security initatives’ (ASIs) som en etablert mekanisme for kollektiv sikkerhet. ASIs’ formål er å eliminere trusler fra ikke-statlige væpnede grupper, og fungere på tvers av grensene til de deltakende landene for å muliggjøre oppsporing av slike grupper. ASIs har vokst frem fordi de eksisterende mekanismene i den afrikanske freds- og sikkerhetsarkitekturen (African Peace and Security Architecture/APSA) ikke var spesifikke eller responsive nok til å møte dette behovet. Regional Cooperation Initiative for the Elimination of the Lord’s Resistance Army, Multinational Joint Task Force, og G5 Sahel kan alle kategoriseres som ASIs.

Investment in resilient food systems in the most vulnerable and fragile regions is critical

Å snu den alarmerende trenden med økende matusikkerhet, krever endring mot rettferdige, bærekraftige og sunne matsystemer med et eksplisitt fokus på de mest sårbare og skjøre regionene. Å snu trenden samtidig som vi oppnår globale klima- og bærekraftsmål og holder oss innenfor naturens tålegrenser, vil kreve en grunnleggende endring av det globale matsystemet. Å sikre at alle foreslåtte tilnærminger og løsninger bidrar til både en bærekraftig og rettferdig endring, står høyt på dagsorden. Men for at dette skal oppnås, trenger vi en politisk agenda med et mye sterkere fokus på behovene og utfordringene til menneskene som bor i sårbare og skjøre regioner, samt erkjennelsen av at det bare er ved å ta tak i disse utfordringene på en integrert sosialt-økologisk måte som går til kjernen av problemene i vårt globale matsystem, skriver seniorforsker Cedric de Coning og flere medforfattere i denne artikkelen fra Nature Food.

International support for the effectiveness of the G5 Sahel Force

At the UN Security Council and in other forums in Africa and Europe, diplomats are debating different options for increasing international support to the G5 Sahel Force. The aim is to enhance its operational capacity and effectiveness to restore stability in the Sahel. Despite the presence of the UN Stabilization Mission in Mali (MINUSMA), the Group of Five Sahel (G5 Sahel) Force, as well as French and European Union missions, the security situation in the Sahel has significantly deteriorated over the last few years.

Can the UN Security Council Enhance the Effectiveness of the G5 Sahel Force?