Forsker
Julie Wilhelmsen
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Julie Wilhelmsen er Forsker 1 ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Hun har doktorgrad i statsvitenskap og arbeider med russisk innenriks- og utenrikspolitikk, radikalisering av islam i Eurasia og kritiske sikkerhetsstudier.
De to Tsjetsjenia-krigene etter Sovjetunionens fall og Russlands endrede forhold til Vesten er sentrale temaer i Wilhelmsens forskning. Wilhelmsen var i 2012-2016 medredaktør for tidsskriftet Internasjonal Politikk og er en aktiv deltaker i den offentlige debatten om internasjonal politikk. Hun mottok Skjervheimprisen i 2020 og Klassekampens Neshornpris i 2022 for sitt bidrag til den utenrikspolitiske debatten. Fritt Ords pris 2023 - Fritt Ord ble tildelt Wilhelmsen ‘for å ha vist betydningen av ytringsmot og utøving av akademisk ytringsfrihet i praksis’. I 2014-2015 var Wilhelmsen medlem av regjeringens ekspertgruppe for forsvaret av Norge. Fra 2019 til 2021 var hun en av ekspertene i Cooperative Security Initiative (CSI), som ble initiert for å skape nye ideer og oppmerksomhet rundt sikkerhetssamarbeid og multilateralisme gjennom OSSE.
Ekspertise
Utdanning
2022- Leder for Forskningsgruppen for Russland, Asia og internasjonal handel
2022- Forsker med professorkompetanse
2014 PhD i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1999 Statsvitenskap hovedfag, UiO; Hovedoppgave: Konflikt i Den Russiske føderasjon
1996 Mastergrad i Russisk og Post-sovietiske studier, London School of Economics and Political Science
1995 Mellomfag i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1994 Mellomfag i russisk, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2014- Seniorforsker, NUPI
2003-2014 Forsker ved Avdeling for Russlandsstudier, NUPI
2002-2003 Russlandsforsker og prosjektleder ved Forsvarets forskningsinstitutt
1999-2001 Førstekonsulent i Utlendingsdirektoratet
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Valet i Russland: Kven, kva, kvifor?
Søndag 18. september går russarane til val. Kva er dei store spørsmåla russiske veljarar er opptatte av? Kva forventar vi av resultatet denne gongen?
Kan russisk og vestlig samarbeid i Arktis overleve dagens krise i forholdet mellom Russland og Vesten? (CANARCT)
Prosjektet undersøker Russlands arktiske politikk og forholdet til andre stater i Arktis....
Forestillingenes krig
Redsel for Russland vil prege Nato-toppmøtet i Warszawa, skriver seniorforsker Julie Wilhelmsen i Morgenbladet-kronikk.
Advancing female leadership in the institute sector (NUPIBAL)
NUPIBAL er et prosjekt som skal fremme likestilling på NUPI....
En tikkende bombe
I Nord-Kaukasus ulmer en konflikt som kan true president Vladimir Putin på hjemmebane, skriver Julie Wilhelmsen i Morgenbladet-kronikk.
Russland og framtida for arktisk samarbeid
Kan russisk og vestleg samarbeid om Arktis overleve krisa i forholdet mellom Russland og Vesten? På dette seminaret blir det nye NUPI-prosjektet presentert CANARCT.
How does war become a legitimate undertaking? Re-engaging the post-structuralist foundation of securitization theory
Abstract How does war become a legitimate undertaking? This article challenges the interpretation of securitization as a narrow, linear and intentional event by re-engaging the post-structuralist roots of Copenhagen School securitization theory. To uncover the social process that makes war acceptable, the framework presented in this article is informed by securitization theory but foregrounds the web of meaning and representation between a myriad of actors in society to unearth the contents – and changes – in how war is articulated and carried out with public consent. This matters not only for the question of how war becomes a legitimate undertaking, but also for the very practices through which the war is fought: the emergency measures that are enabled in a discourse of existential threat. The article re-visits the Second Chechen War to illustrate how war is made logical and legitimate to leaders and their publics.